2022: Våre favorittalbum fra utlandet

2022 ble et godt musikkår rundt om kloden. Med færre restriksjoner og flere muligheter ble det på mange måter mye enklere å være musiker enn de siste årene. Her er våre favorittalbum fra utlandet i 2022.

Se også: 2022 – Våre favorittalbum fra Norge

Se også: 2022 – Våre favorittlåter fra Norge

Se også: 2022 – Våre favorittlåter fra utlandet

 

Rolf Lundgren

1: Meshuggah – immutable

Svenske Meshuggah har atter engang sluppet en heidundranes monster av en plate. Som vanlig er fokuset over avanserte polyrytmer, heftige riff og et lydbilde som sitter som en knytteneve rett i ansiktet. De har akkurat klart å kryddre immutable med et litt fersk lydbilde til å gjøre platen til en unik plate i deres over 30 års lange katalog.

2: Imperial Triumphants – Spirit of ecstacy

Avantgarde-metalbandet Imperial Triumphants har sluppet enda en fantastisk plate. Imperial Triumphants henter mye inspirasjon fra black metal, jazz og deres hjemby New York. Dette gjør at deres lydbilde er ganske unikt og de er ikke redd for å krysse sjangre. Med seg på albumet har de som vanlig med seg masse gjester som trekker inn både instrumenter og utrykk som ikke er vanlig innen for rammen black metal. Dette er en mørk og sær plate som vil utfordre lytteren en god del.

3: Various Artists – Tresor 30

Det legendariske elektronika-labelet Tresor feirer 30 år og har i den anledning gitt ut en heftig samleplate på hele 52 spor. Det er endel klassiske låter fra selvskapets katalog samt noen nye spor som kun er på denne platen. Tresor har vært et av de viktigste plateselskap for elektronisk musikk på platen finner vi blant annet Detroit-legender som Jeff Mills, Underground Resistance, elektro-legender som Jensen Interceptor, Drexciya og Helena Hauff, Englands Techno Legende Surgeon, og listen over legender stopper ikke der. Dette er en perfekt innføring i minimalist elektronisk musikk.

4: The Exaltics – Retrograde

5: Emily Wells – Regards to the end

6: Umwelt – Dead eye society

7: JLZ – Area 4

8:The Comet Is Coming – Hyper-Dimensional Expansion Beam

9: Thoughtcrimes – Altered Pasts

10: RLGN – Drunkenmaster

Ådne Evjen

1: Michael Head & The Red Elastic Band – Dear Scott

Michael Head, frontmannen fra band som Pale Fountains og Shack, leverer rett og slett årets plate med Dear Scott. Dette er et strålende produsert album (Bill Ryder-Jones) med jinglende gitarpop laget og framført av en gigant av en låtskriver.

2: Kae Tempest – The Line Is a Curve

Melodisk, poetisk, rått, treffsikkert, nakent og sårbart fra rap-artist og poet Kae Tempest. The Line Is a Curve er et album som skildrer utenforskap, lengsel og kjærlighet så sterkt at man får gåsehud av det.

3: Fontaines D.C – Skinty Fia

Bandet som har tilhold i Dublin leverer igjen. Dette er deres tredje album, og de fortsetter å gi oss låter som er dyppet i og gjennomsyret av postpunk. Mørkt, tøft og uimotståelig.

4: The Smile – A Light for Attracting Attention

5: Yard Act – The Overload

6: Dry Cleaning – Stumpwork

7: Big Thief – Dragon New Warm Mountain I Believe in You

8: Wet Leg – Wet Leg

9: Alex G – God Save the Animals

10: Katarina Barruk – Ruhttuo

Jan-Olav Glette

1: Arctic Monkeys – The Car

Et mulig karrierehøydepunkt og et sofistikert stykke popmusikk hvor orkestrert pop møter schwung.

2: High Vis – Blending

Stone Roses med hardcoreenergi.

3: The Soft Moon – Exister

Mer utleverende og dynamisk trenger Luis Vasquez inn i sjelen dypere enn på lenge.

4: Alvvays – Blue Rev

5: King Hannah – I’m not Sorry, I’m Just bring me

6: The Sadies – Colder Streams

7: Fontaines D.C – Skinty Fia

8: Special Interest – Endure

9: Jockstrap – I love You Jennifer B

10: M,J. Lenderman – Boat Songs

11: Wet Leg – Wet Leg

12: Horsegirl – Versions Of Modern Performance

13: S.G Goodman – Teeth Marks

14: A.A.Williams – As The Moon Rests

15: Gospel – The Loser

16: Suede – Autofiction

17: Julianna Riolino – All Blue

18: Chat Pile – God’s Country

19: Soul Glo – Diaspora Problems

20: Duster – Together

Line Skille

1: Florence + The Machine – Dance Fever

Dance Fever er den beste og mest ambisiøse utgivelsen i historien til Florence. Albumet ble spilt inn i London gjennom pandemien mens vi ventet på gjenåpning. Florence savnet nattklubber, dans på festivaler og bevegelse under pandemien. Håpet om å være med sine nære, kjære og danse med fremmede sto sentralt under prosessen av albumet. Renessansefenomenet koreomani hvor folkemengder danset til kollaps og utmattelse var en viktig inspirasjonskilde i prosessen. Fantastisk godt album som letter dansefoten, suveren låtskriving og den kraftige vokalen gir både frysninger og glede.

2: Little Simz – NO THANK YOU

Little Simz slapp albumet NO THANK YOU den 12. desember. Albumet kom nesten uanmeldt og ble sluppet under åtte uker etter at hun mottok Mercury Music Prize for sitt forrige album. Sjangermessig berører NO THANK YOU seg innen hip hop med påvirkning fra gospel, funk og elektronisk musikk. Nydelig orkesterinstrumentering innblandet med hennes elegante og ufiltrert rapping om musikkbransje og psykisk helse utmerker hun seg til å trone blant de beste album som ble sluppet dette året.

3: HVOB – TOO

Østeriske duoen Anna Müller og Paul Wallner har dedikert dette albumet til en sinnstilstand til en jaktende generasjon etter indre og ytre tilhørighet. Den vakre vokalen blandet inn med det elektroniske gir kribling i magen, hvilepuls og lysten til å danse. TOO har virkelig bergtatt meg dette året og er virkelig blant albumene som har tronet mine høyttalere.

4: Soccer Mommy – Sometimes, Forever

Sometimes, Forever, er amerikanske Sophie Regina Allison, eller Soccer Mommy som hun er kjent for sitt tredje album. Albumets instrumentering innblandet med hennes behagelige vokal gir alle riktige følelser når man er ute etter å nyte musikk.

5: Rosalía – Motomami

Motomami er et herlig album innpakket med musikk innen eksperimentell pop, alternativ Reggaetón og avant-garde. Dette er den spanske sangerens tredje album hvor hun uttrykker sin reaksjon på all berømmelse, oppmerksomhet og splid hvor hun bryter støyen som har omgitt henne de siste årene etter hennes egen vilje. Velskapt.

6: Harry Styles – Harry`s House

7: Wet Leg – Wet Leg

8: Animal Collective – Time Skiffs

9: Gayle – A Study of the Human Experience Volume One (EP)

10: Cult Of Luna – The Long Road North

11: Dropkick Murphys – The Machine Still Kills Fascists

12: Björk – Fossora

13: Perfume Genius – Ugly Season

14: Kendrick Lamar – Mr. Morale & the Big Steppers

15: Megan Thee Stallion – Traumazine

16: Puusha T – It’s Almost Dry

17: Alvvays – Blue Rev

18: Superorganism – World Wide Pop

19: Stray Kids – Oddinary

20: Big Thief – Dragon New Warm Mountain I Belive In You

Ivar Rømo

1: Christone «Kingfish» Ingram – 662

Jeg setter opp bare éi plate i år. Dette er en ung, amerikansk bluesartist som er dyktig både på gitar og som vokalist. Denne sjangeren trenger unge utøvere i betydelig grad, og «Kingfish» er derfor et friskt pust på dette området. Jeg vil også trekke frem hans låter som han skriver sammen med produsenten sin. Det er underholdende å høre på ham, og han får frem litt ulike sider av bluesen. Et forbedringspotensiale ligger i det akustiske. Det kan gjerne være med noe mer slikt. Dette går selvfølgelig på en personlig smak.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*