Ævestaden – Ni blomster i en åker

Munnharpespill tar oss inn i Ævestaden sitt univers på deres nye album Ni blomster i en åker. Det er urmusikken som taler til oss. Urmusikk blandet med moderne klanger i en iørefallende, vakker miks.

Ævestaden får oss til å skue bakover og fremover, både musikalsk og tekstmessig. Det gjør de på en sånn måte at vi vil ha mer; mer av stemningene, mer av de fine folkepåvirkete melodiene, mer av de til dels dystopiske og melankolske tekstene.

Noen av bildene som ble tatt av bandet nå i sommer av Stephen Smith, er bilder av de tre medlemmene, Levina Storåkern, Eir Vatn Strøm og Kenneth Lien badende i ei elv med høye mektige fjell i bakgrunnen.

Den duse fargekoloritten og de litt distanserte ansiktsuttrykkene passer perfekt til musikken og stemningen på plata. Det er en drømmende, nesten overjordisk – og illevarslende – stemning.

Mørkere stemninger

Bandet selv sier at Ni blomster i en åker er en enhet, der hver enkelt låt passer inn i det store kretsløpet og skaper sin egen farge og identitet. Albumet er mørkere enn det forrige albumet, og mer likt debutalbumet i stemning. Og der det forrige albumet bare  besto av egenskrevne låter, har de nå med både egenskrevne låter og salmer/trad.arr.-sanger. Det har blitt en veldig fin miks, noe som de også hadde stort hell med i samarbeidsprosjektet med bandet Kanaan i fjor.

Når det gjelder instrumenteringen og arrangementene har Ævestaden denne gang tatt mindre hensyn til hvordan låtene lar seg spille live. De har eksperimentert med – og funnet plass for – instrumenter som tagelharpe og banjo. Det er i det hele tatt mange spennende detaljer i lydbildet, og produsent Erlend Mokkelbost har virkelig gjort en god jobb med Ni blomster i en åker.

Alle tre medlemmene i bandet kan betegnes som multiinstrumentalister, og som tidligere finner vi bl.a. fele, kraviklyre, synth og, som før nevnt, munnharpe. Det klinger usedvanlig bra, og i tillegg er vokalen og harmoniene i folkemusikkstil helt strålende traktert av alle tre bandmedlemmene.

Låtene

«Jag vill ut og du i jorden» har et tilsynelatende apokalyptisk tema, men handler også om to viljer som trekker i hver sin retning. Salmen «Herrens venner» fins i to versjoner på albumet. Den ene versjonen er etter Stein Villa og Marit Steinsrud og den andre etter Anders Jordalen. Den første er med mer tradisjonell folkemusikkinstrumentering, mens i den andre er det et elektronisk og ambient lydteppe i bakgrunnen.

Ellers må jeg nevne låten «Slipp nå.» En aldeles hjerteskjærende «vuggesang» med den klokkeklare stemmen til Eir i forgrunnen. Fin er også «Barndomsvintrar» hvor Levina er hovedkvinnen bak. Det er en slags oppvekstskildring, med litt dystert innhold, om barndomsvintrer som bokstavelig smelter bort.

Selv om alle låtene selvsagt er resultat av samarbeid mellom de tre musikerne, er «Bort från kursen» en låt som bandet sier alle tre virkelig har bidratt sterkt på. Den er inspirert av den dystopiske sci-fi-filmen med samme navn.

Ni blomster i en åker bør bli å finne på årslistene over de beste norske albumene i 2025. Sjekk ut de tolv låtene på albumet. Bruk gjerne helga på det.