Allsidig vigorøse Dungen

Genuint, engasjerende og svært musikalsk eventyrlysten og allsidig feiret den svenske kvartetten Dungen 25-årsjubileumet til Dattera til Hagen i Oslo fredag 25. juli. Med stor glede hengir bandet seg fullt og helt til en slags oppsummering av bandets mest kjente låter. Frittflytende og blomstrende.

Gitarriffene til nordmannen Reine Fiske er som tordenskrall i den fine sommernatta og Marius Gustavssons fininnstilte bass leker tungt og heftig mens Johan Holmegard dundrer i vei på trommesettet med kraft og variasjon.

Gustav Ejstes keyboard er oftest storslagent grasiøst med hint av både folkemusikk og kirkeorgel.

Fra start til slutt halvannen time senere demonstrerer de musikalitet på sitt fineste. Like eklektisk som entusiastisk går de til verks og lar seg inspirere av responsen som de får underveis. Noe vokalist og frontfigur Gustav Ejstes vet å poengtere og takker for flere ganger underveis.

– Det er dere som gjør at det blir slik, argumenterer den fløyte- og keyboardspillende sangeren fra Skøvde.

Tett mellom høydepunktene

Høydepunktene kommer tett og er av ulik karakter. Allerede tidlig jubles det over «Festival» fra gjennombruddsalbumet Ta det lugnt fra 2004 som er et trivelig gjenhør for mange av de tilstedeværende. Vi skal også få «Panda» og «Du e förr fin för mig» fra samme plate senere i settet, til enda mer gehør og ovasjoner.

Men det er ikke bare de lettsmeltede poppige numrene som vises frem eller skaper ekstasen. Det er i like stor grad utflytende, eksperiment som «C Visar Vägen» fra Tio Bitar eller stemningsfulle «Häxan».

Overgangene er smidige og nesten umerkelige tross det store musikalske spennet.

Den musikalske reisen finner sted mellom jazz, psykedelia, svensk progg, indie og hard rock.

Finesse og vigør

Hele tiden skinner kvartettens frisinnede improvisatoriske ånd igjennom sammen med deres musikalske skikkelighet og tilstedeværelse.

Vi lar oss villig omslutte av musikken og blir med på reisen.

Med finesse og vigør forvandler de låtene og atmosfæren i dem fra rolig melodisk sjarm til fullt rockeøs og noen ganger lange jampartier med kosmisk kakofoni.

Hyllest til Ozzy

Når de avslutter med Black Sabbath-låten «War Pigs» som en hyllest til nylig avdøde Ozzy Osbourne, hvor fløyte erstatter den ikoniske vokalen, er stemningen elektrisk. Tunge gitar- og fløyteriff, progressiv låtstruktur og psykedelisk atmosfære og et evig aktuelt lyrisk tema. Dette kan man ikke toppe, som de selv ærlig poengterer før de går av scenen.

Så er de likevel som lovet tilbake etter en pause med «Du e förr fin för mig» etter noen rosende ord om Norge og Oslo fra Gustav Ejstes. Og atmosfæren er fremdeles til å ta og føle på. Her trives konsertpublikummet i likhet med bandet svært godt med å være.

Trampeklapp og ønsket om mer vil ikke gi seg, men 23.00 curfew må opprettholdes. For å roe ned massene går Fiske på scenen og lover nytt album neste år og en ny konsert i bakgården på Dattera til Hagen om ett års tid. Det er bare å glede seg!

Fotogalleri: Jan-Olav Glette.