Briskeby feiret Jeans for Onassis med en sterk opplevelse i Operaen

25 år etter at Briskeby slapp sitt banebrytende debutalbum Jeans for Onassis skulle det feires med en storslått konsert i Den Norske Opera & Ballett. Jubileumskonserten ble en varm suksess med flotte gjester, engasjert publikum og et band som virkelig ville vise seg fra sin beste side.

Da lyset ble slukket var hele det majestetiske lokalet mørklagt, foruten en lyskaster som var strategisk fokusert blant publikum i midten av stolradene på gulvet. Fra min plass kunne jeg skimte en skikkelse bevege seg ned trappene foran meg, og når denne omsider kom frem i lyset fra lyskasteren så viste det seg at det var Lise Karlsnes som stod der i all sin prakt. Hun var ikledd en hvit kjole som nærmest lyste opp i mørket. Alene fremførte hun åpningslåten «The Asphalt Beach (Intro)» i en så avskallet versjon at den nærmest dirret av sårbarhet og viste Briskebys evne til å omfavne eget materiale med nytt giv.

Fra ensom asfalt til elektriske duetter

Låt nummer to for kvelden var «Wide Awake». Med flott lyssetting innfant hele bandet seg på scenegulvet. Bandet føltes heltent, men noen utfordringer innledningsvis med lyden dempet opplevelsen noe.

Da SKAAR trådte inn i «Keep it to Yourself», ble konsertens første magiske høydepunkt et faktum. To generasjoner norsk pophistorie flettet seg sammen i en duett som balanserte mellom styrke og skjørhet – som om Karlsnes overleverte en fakkel til en verdig arvtaker. Samspillet mellom Hilde Skaar og Lise Karlsnes var intet mindre enn nydelig. De kler hverandre og låten helt perfekt, og skapte en ekstra dybde og følsomhet i låten.

Briskeby oppsummert

«Miss You Like Crazy» startet med en sonisk vegg av godlyd før den gjorde seg mer umiddelbar og fengende. Briskeby oppsummert i en låt, rett og slett, mens «Electro Boy» ble fremført roligere og mer tilbakelent enn originalen fra 25 år tilbake. Det opplevdes mer lounge-aktig med enda mer tangenter enn den elektriske originalen. Etter låten var tiden kommet for en aldri så liten historietime med en film der Thomas Seltzer gjenfortalte historien om det unike bandet Briskeby, som eksploderte på scenen ved årtusenskiftet.

Propaganda i annen drakt (spoiler)

Låten undertegnede hadde gledet seg mest til ble fremført i en ganske annerledes versjon enn jeg sett for meg. Låten var roligere, lyden var litt dempet og vokalen sparket ikke like mye fra seg som man kunne ønske. Det jeg trodde skulle være høydepunktet på kvelden ble en liten parentes. Derimot satt «Cellophane Eyes» mye bedre. Denne traff meget godt på både lyd og vokal. Bandets ener på VG-lista viste tydelig at den har tålt tidens tann meget godt!

Da «The Asphalt Beach» (denne gang med hele bandet) ble spilt mellom «Rookie» og «Hey Baby» var lyden så fantastisk skrudd, og bandet så tighte at det hele ble et enormt høydepunkt for kvelden. Helstøpt!

Stående applaus

«Berlin» startet med en dansende Lise Karlsnes på et opphøyd podium før hun gikk ned til mikrofonen. Låten er like sexy som byen den er oppkalt etter, og fremstår som en lekker poplåt helt i særklasse.

På «Hey Harvey» badet bandet i grønt lys, mens fortreffelig god lyd fikk et ekstatisk publikum til å dirre. Låten kunne skimte med kveldens aller beste vokalprestasjoner fra Lise Karlsnes og ble etterfulgt av stående applaus som varte i flere minutter. Det var tydelig at bandet både ble rørt og glade for varmen fra publikum.

Kanonavslutning

Med på «Joe Dallesandro» hadde Briskeby med seg ingen ringere enn den amerikanske sangeren, låtskriveren, multiinstrumentalisten og produsenten; Ken Stringfellow. Han er kjent for sitt arbeid med blant annet The Posies og R.E.M. Låten ble en flott duett, og et stort øyeblikk for både bandet og de fremmøtte.

Etter denne låten gikk bandet av scenen, før de entret igjen, tydelig oppglødd og giret. Siste sang for kvelden skulle nemlig bli en aldri så liten verdenspremiere. Karlsnes introduserte Stig Brenner som skulle spille sin flunkende nye versjon av monsterhiten «Propaganda». I Stig Brenners univers har låten blitt omgjort til en nydelig, norskspråklig låt. Det skal ikke store evnene til for å spå at dette blir en av høstens store hits på radioer og streamingtjenester.

Verdig feiring av et banebrytende album

Det majestetiske lokalet ble en aktiv deltaker gjennom hele kvelden. På «Envy» formet rosa lys en tidløs kapsel rundt bandet, mens den pulserende beaten i «Berlin» fikk takhvelvingene til å vibrere som en ekstra basslinje, og da de siste tonene av den nyklekkede «Propaganda»-versjonen døde ut, var budskapet klart: Jubileumskonserten var en tidsmaskin uten nostalgiske briller. En feiring av det som var, det som er, og det som kommer til å bli.

  

Settliste: Briskeby i Operaen