Coral Head: Friskt pust i den norske musikkjungelen

Coral Head. Foto: Christian Horne
Coral Head er drømmepop med hviskestemme og vakre, kjølige trip hop-/dream pop-klanger. Lytterne bør ta i mot musikken til Coral Head med åpne armer, for hva er det verste som kan skje?

Vurdering

Coral Head – The Worst That Could Happen (EP) 5/6Karakter 5

Og nettopp det spørsmål stiller Embla Alnæs Fimland aka Coral Head seg på sin nylig utgitte EP The Worst That Could Happen. EP-en er tvert om noe av det beste som har skjedd i norsk musikkliv i 2026.

Musikken er nedpå og drømmende. Det er musikk for kontemplasjon og ro, ikke musikk å danse til, nødvendigvis, men det gjør slett ingen ting.

Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke får med meg alle tekstene helt, men bakteppet er – i følge Fimland – dette: «Den handler ganske enkelt om frykt, engstelse og tvil. Jeg befant meg stadig i en tilstand der jeg opplevde at alle inntrykk ble filtrert gjennom en slags linse av usikkerhet og nøling, og jeg fikk et sterkt behov for forsøke å bryte ut av denne syklusen.»

Dette er EP nummer to fra Coral Head, den fine, selvtitulerte debut-EP-en kom i 2024. To år etter skriver altså Coral Head et nytt kapittel i sin historie. Det er en historie vi håper mange får ta del i, for musikken til Coral Head fortjener det inderlig.

Coral Head. Foto: Julie Hrncirova
Klare, velplasserte klanger

Tittellåten «What’s The Worst» starter det hele, og den smyger seg innpå oss med en aura av mystikk og klare, velplasserte klanger.

Tittellåten «What’s The Worst» starter det hele, og den smyger seg innpå oss med en aura av mystikk og klare, velplasserte klanger. Fimland sin stemme svever over det hele med tilsynelatende stor ro, samtidig som det er en underliggende følelse av ubehag her. Og det er ikke bare fordi vi vet noe om det tekstlige bakteppet.

Låttittelen «Too Late to End» antyder også det hun sier om frykt, engstelse og tvil. Det er vakkert, men også urovekkende, slik god kunst og musikk noen ganger kan være.

Kjøligvakre «Bugs Everywhere,» er kanskje den beste låten på EP-en. Her er det gitar- og harpespill som kiler nedover ryggen, og tekstlinjen «I don’t know why/I’m still waiting for your reply,» antyder kjærlighetssorg  og frykt for avvisning.

«Walking by,» starter med fint pianospill før det rytmiske tar over og den klangfulle stemmen til Embla Alnæs Fimland gjennomsyrer lydbildet. Vakkert! Så slutter hun med «Hiding in a Fog,» og det skjønner man kan være fristende. Til og med Stein Torleif Bjella ønsker skodda velkommen. Etter EP nummer to er det også på tide at mange flere ønsker Coral Head velkommen!

Ep-en er utgitt på Re:memory.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*