Dans inn i natta med Erlend Ropstads nye mesterverk – Gleden & Sorgen

Vurdering

Erlend Ropstad – Gleden & Sorgen 5/6

Erlend Ropstad har for lengst blitt en høyt verdsatt artist. Nå er han ute med sitt nye album, Gleden & Sorgen – hans fjerde på fire år! Melankolien er også denne gang en sentral del av hans musikalske univers, men på denne platen åpner han mer opp og tar et lite steg bort fra fjorårets mer rockete Da himmelen brant var alle hunder stille.

Gleden & sorgen består av 10 låter om udødelige storheter som Bukowski (Alt er over alt) og Van Gogh (Vincents brev), solidaritet (Om du var min bror), om kjærlighetsforlis (Siste liten), og om et Oslo som våkner fra dvale. På denne platen er det gitt mer plass til luft og ambiente toner, synth og til og med trommemaskin – gitaren er litt mindre i fokus. Albumet er spilt inn i Nabolaget, sammen med medprodusent Roar Nilsen og utgitt på Indie Recordings.

Om albumtittelen kan Ropstad fortelle; «Uten sorgen så er det kanskje ikke så mye glede i gleden. Det er en dualitet, en yin-yang situasjon mellom de to, som gjør at de utfyller hverandre».

Gode tekstlinjer og variasjon

Platen starter med den gitardrevne «Alt er overalt». Låten er en av de mer drivende rockelåtene på på Gleden & Sorgen, og er en helt fantastisk start på platen. «Vi heller sand i timeglasset og tror at vi skal bli noe av. Men det er ikke hver eneste dråpe som får lov å bli til hav». Tekstlinjene setter en meget høy standard.

Neste låt ut er «Det er det her som er din arv» der Erlend proklamerer «Mitt liv var kort, som et fyrtårns blikk». Denne er mer drømmende og flytende i form enn førstelåten, og sender tankene i retning av den sterke skandinaviske rockemelankolien som vi har trykket til våre bryst i flere tiår allerede. Undertegnede fanger opp noe kjærkomment Kent-aktig i lydbildet. Deretter følger tittelsporet, «Gleden & Sorgen». Sangen forteller som tidligere nevnt om dualiteten i kjærligheten. Her det igjen mer fart og glede.

«Heilt uten synd» starter med et tyngre gitarspor som lover tyngde. Den utvikler seg i en spennende retning og løftes enda mer utover i låten. Linjer som «Livet har aldri vært kortere enn i kveld» sitter igjen i undertegnede som små spor inn i en dagbok man tyvlest. Låten eskalerer i et klimaks av gitarer og vokal, og bidrar således til en herlig variasjon på platen. På «Ho lå heilt stille men ho var våken» kommer det ambiente lydbildet mer frem, og sammen med piano, vokal og tekst er det som driver låten fremover. En feiende flott låt!

Grandiost,  lekent og nært

Side B starter med «Ikke på et eneste hotellrom». Lett gitardrev og trommer styrer låten. Erlend spør oss fortvilet «Er dette ensomhetens pris; at kjærligheten forsvinner, som minner..». «Om du var min bror» er en pianodrevet ballade som sitter igjen som en meget emosjonelt sterk låt. «Hunder år uten ro. Og fjellene har blitt vegger. De kan ikke flyttes av tro. Tro gjør så at senger brenner». Mot slutten trekkes strykerne med inn i lydbildet og maler en ramme av tårer rundt låten.

På «Siste liten» er strykerne med fra starten. Låten svever som siste sang før stengetid på byen. «Dans nå, for det her er det er siste liten». Singelen «Oslo har stått opp» kjenner nok mange meget godt fra før. En flott, trommedrevet låt som for undertegnede har gått på repeat i lang tid allerede. Linjene «Det kan ha vært en begynnelse, på noe vi aldri får vite hva er» kan oppsummere mang en fantastisk kveld eller tid i livet.

Platen avsluttes av «Vincents brev»; en synth-drevet låt som er en real diamant. Denne sangen er den perfekte avslutning på albumet og er vidunderlig utført med all sin kontemplering rundt endring, utvikling og stillstand. En majestetisk avslutning på en meget sterk plate.

Poesien leker med vidunderlige strykere. Det er grandiost. Det er lekent og nært. Du vet hva du har lært deg å forvente fra Erlend Ropstad, og han skuffer ikke! Denne platen er kanskje ikke like lett tilgjengelig som enkelte av hans andre utgivelse, men det gjør den enda mer verdifull i mine øyne.