Dödsfest og Felix Pub & Scene invitertet til en bekmørk helaften med hele seks band på scenen i helgen.
Har alltid sagt og ment at folk bør kjenne litt på verdien av de små lokale scener rundt i vårt langstrakte land, fordi det er ofte her neste generasjon stjerner blir født og får sitt første møte med rampelyset. Når det er sagt, følte en på en viss spenning når arrangørene hadde lagt opp til seks band på en lørdagskveld på Lillehammer, men det skulle absolutt vise seg å fungere som bare det.
Høyt nivå og spillglede
Arrangørene inviterte til Dödsfest – den mørkeste og høyeste samling i Lillehammer for tredje gang. Arrangørene hold absolutt ord fordi det ble stygghøyt for ørene og infernalsk mørkt fotomessig, men du verden for en musikalsk opplevelse! Når det er hele seks band som skal på scenen i en relativt bred sjanger, blir det ikke akkurat enkelt å dra frem et eller to band. Nivået på årets Dödsfest var utrolig høyt, og det var en spille glede og kommunikasjon mellom band og publikum som var utrolig spennende.
Jeg en følte at ting gikk på skinner, selvom det datt en bass i scenegulvet og knakk, og kabelen til mikrofonen hadde ved et par, tre anledninger en særdeles lei tendens til å ville leve sitt eget liv, langt fra mikrofonen. En skulle jo tro at bandet kanskje ville spore litt av ved sånne episoder, men det føltes nok heller at det var sånn det skulle være, fordi bandet fortsatte og publikum var med som ingenting skulle ha skjedd.
Crecended
Første band ut var Oslobaserte Crecended, ikke var de bare første band ut på Dödsfest, men dette var faktisk deres første live opptreden også. En skulle kanskje spore en viss nervøsitet og en anelse engstelse ved første opptreden, men nei, absolutt ikke. I mine øyne og ikke minst ører, leverte de som om de ikke hadde gjort annet enn å stå på en scene, ingen scenenerver der i gården nei.
Withered Branch
Neste var Withered Branch fra Toten, som kjørte tungt og hardt med riff og anelser fra band plassert på de britiske øyer og selfølgelig «over there», men tøft var det. Jeg må bare skyte inn fra sidelinjen at det låt utrolig bra i et sånn «lite» lokale som Felix er, men at dette var angry metal fra Toten, det var det absolutt.
Anchors
Oslo-bandet Anchors leverte metallåter som oste av energi! De fremstod som scenevante og fremførte hele sin settliste med stø og trygg hånd.
Wail
Wail kan en vel i strengt tatt si er lokale helter, og de har gjort dette før. Det er et tungt maskineri som setter i gang. Tungt og hurtig, og på tross av at vokalist hadde problemer med stemmen, ga de alt og leverte langt over. Selv om kabelen til mikrofonen ikke var helt samarbeidsvillig, så leverte Wail varene!
Kingseeker
Kingseeker, med base i Porsgrunn og Mjøndalen var vel det bandet som hadde en relativt høy scenefaktor, dvs. de tok scenen og publikum med storm. Storm var det også på scenen, bandet hadde helt klart skjønt uttrykket «bjuda på seg selv»! (men det var vanskelig å fange på kamera når det er mørkt som i en striesekk og en får ikke frem ett eneste bilde på minnebrikken, da det er lite populært med blitz).
Lord Fungus
Kvelden ble avsluttet med enda noen lokale helter, Lord Fungus fra Tretten. De leverte blytunge basslinjer og riff, og en kraftig skrikende stemme, og selv om det hadde vært en lang kveld med musikkopplevelser, holdt publikum koken hele kvelden ut.
Alle foto: Hans Martin Høydahl
Tusen takk for altfor altfor fine ord, og fete bilder!
For de som leser artikkelen, kan Crecended, Wail og Kingseeker sees i hovedstaden på Rock In sammen med Pain City på Fredag 14. Oktober.
Lenke til event her: https://www.facebook.com/events/589408599414585