Frode Granum Stang aka Granem ga i 2019 ut det aldeles fabelaktige debutalbumet Solstreif. Det har tatt nesten seks år før han nå slipper album nummer to, Store ord, utgitt på Sheep Chase Records.
Vurdering
Granem – Store ord 5/6
Da jeg anmeldte det forrige albumet til Granem skrev jeg bl.a. dette: «Man kan si at Granem befinner seg i spekteret som rommer folkrock og mer tradisjonell visesang. Man kan f.eks. finne spor av Nick Drake, Fairport Convention og små hint av det norske bandet Folque i musikken.»
Det stemmer forsåvidt fremdeles, men denne gangen har Granem gått mer i retning rock enn folk, og det har blitt et drivende godt resultat.
På Solstreif hadde han satt musikk til to dikt av Tor Jonsson, men denne gangen har han skrevet all tekst og musikk sjøl. Det tekstlige fikser han på poetisk og sterkt vis. Det er ikke ved hjelp av mange ord, men de ordene han bruker er satt sammen på en kraftfull og ladet måte. På den måten kan man si at tittelen på albumet rimer godt med det tekstlige innholdet. Som på den forrige plata bruker han en del natur-metaforer for å skildre samspillet mellom mennesker.
Granem synger og spiller akustisk og elektrisk gitar på plata, i tillegg til munnharpe, sag og synth. Gitarspillet er medrivende, tøft, rytmisk og rått. Det rytmiske er også i sterk grad drevet fram av trommis Jonatan Eikum som spiller på en rett fram og fandenivoldsk måte.
Mørke stemninger
Dette er ett av de aller sterkeste norske albumene som har kommet ut i 2025, og det fins ingen relevant grunn til å ikke anskaffe seg det.
Åpningen på førstesporet «Bleke måner» høres ut som noe Raga Rockers kunne lagd, det river og røsker godt. Resten av låten er ikke i Raga-lendet, og kanskje ville ikke Michael Krohn ordlagt seg sånn, men sterkt er det uansett: «Vi er to bleke måner/Vi trenger lys for å være til/Lys fra hverandre/Jeg har ingen jeg kan klandre/Jeg har visst gått meg vill.»
«Hjertet» er mørk og mektig på nesten skummelt vis, med spenstige elgitarriff og fint akustisk gitarspill. «Lydløs», ett av de beste sporene på albumet, starter med klangfull gitar og glir inn i en type medrivende stemningslandskap som Granem er så god til å mane fram.
Albumet avslutter med kjærlighetslåten «Sant, ikke sant,» som er en svært nedpå, akustisk låt som tar livet av noen myter, sånn som Frode Granum Stang ser det. Det er ikke sant at tiden leger alle sår, og det er ikke sant at ingenting kan komme mellom et kjærestepar. Derimot kan det være sant at «våre blikk kan holde liv i kjærligheten.»
Dette er ett av de aller sterkeste norske albumene som har kommet ut i 2025, og det fins ingen relevant grunn til å ikke anskaffe seg det. Ikke gå glipp av Granem og hans Store ord!
Vær den første til å kommentere