Ellevill SKAAR på Byscenen i Trondheim

SKAAR ankom scenen til introen til den siste singelen sin, «Missing Out.» Skulle hun matche adrenalinnivået til fansen sin i salen, måtte hun også være ellevill. Hun sendte begge hendene i været og ropte ut noe. Entusiasmen sto i taket nede i salen.  

Denne jenta heter Hilde Skaar, er 27 år gammel og kommer fra øya Stord på Vestlandet. Jeg hadde hørt henne én gang før, på Trondheim Calling for noen år siden. Hun imponerte allerede da. Dette var den siste konserten på miniturnéen hennes før jul dette året. Turnéen har gått til de store byene.

En litt ny SKAAR

Det var en heltent og rocka SKAAR vi møtte på Byscenen fredag kveld. Faktisk overrasket rocke-faktoren meg noe i forhold til de tre albumene hun har gitt ut.  Men det var for over to år siden. Jeg har lest at hun har endret litt stil i retning mer rock etter at hun ga ut det tredje albumet sitt, Mad Woman. Det skal visst også gjelde noe av lyrikken. Den er litt lysere til sinns nå. Basert på de tre første albumene hennes, ventet jeg konserten litt mer i sjangrene elektropop og akustiske låter. Det er ikke snakk om at noe er bedre enn det andre. Publikum responderte temmelig godt på det hun gjorde.

Repertoaret vi fikk servert på Byscenen, besto av sanger fra de tre albumene, hennes nye singler og noen helt nye låter som hun ikke har gitt ut enda.

De første fem låtene var det skikkelig trøkk i. El-gitaren var markant med på den første låten, singelen fra 2025. På sangen «Follow Your Heart» fra det siste albumet ville hun også ha med publikum. De var ikke tungbedte, og vi fikk en entusiastisk allsang. Etter dette serverte hun kveldens første rolige sang. Det var «As Far As We GO» fra sistealbumet. Ennå brukte hun hele gruppen i kompet.

En dypt personlig SKAAR

Så kom den virkelig neddempete delen av konserten. Her brukte SKAAR vekselsvis el-gitar og akustisk gitar som akkompagnement. Hun sto også til dels alene på scenen. Sammen med disse sangene kom det også verbale historier fra hennes liv. Dette var sterke opplevelser.

I forkant av den nye sangen sin, «Deep Dive», fortalte hun om at hennes kjæreste hadde fått kreft, mistet hår osv. Han lå «langt nede i sykesenga.» Likevel måtte SKAAR ut på en lengre turné. Hun måtte være sterk, men slet med det, for hun tenkte på kjæresten hele tiden. Hun formidlet dette alene på el-gitar på Byscenen. Hun slo forsiktig an akkordene med tommelen og leverte en klar vokal, til tider i falsett. Stemningen i salen var både gripende og helt stillferdig. Hun fortalte etterpå at det gikk bra, at kjæresten ble frisk, og at de nå er sammen.

Foto: Ivar Rømo

Den neste sangen var «Quiet» fra det første albumet hennes fra 2020, The Other Side Of Waiting.» Nå hadde hun en akustisk stålstrengsgitar hengende over skuldrene. Før den derpå følgende sangen kom Hilde Skaar med nok en følelsesladet historie. Hun fortalte om sin sykdom i tenårene. Hun hadde fått ME, og dette er et kronisk utmattelsessyndrom. Disse pasientene kan ligge i senga i flere år. Etter at de har gjort noe hjemme, kommer den enorme slappheten. Som tenåring er dette svært vanskelig å takle. Du ligger i senga di, lever et både ensomt og ensformig liv, og du hører om venninner som har fått seg kjærester etc.

Vi fikk den nye sangen «Rot.» Oversatt til norsk betyr det «råtne.» Dette var en litt friskere sang rent rytmisk, litt i en bossa nova-rytme. Det var en fengende låt hvor hele orkesteret var med.

«Stole på sin egen magefølelse»

Lenger ut i settet kom det låter med et voldsom elektro-pop-arrangement. Hun spilte blant annet låtene «DNA» og «Mad Woman.» Imellom disse hadde hun også en historie om at hun som en yngre artist hadde tvilt på seg selv. På scenen opplevde hun at sangene ikke helt ble som hun hadde tenkt dem. Hun fleipet dette bort på scenen, men det lå der og gnagde på henne. Heldigvis klarte hun å komme seg ut av dette. Det gjorde hun ved å stole på sin egen magefølelse. Hun mente at vi alle måtte lytte til den. Da ville det bli rett.

Den neste var en sang som hun fremførte alene sammen med et akkompagnement av pianisten. Denne var rolig og ble skrevet mens kjæresten var syk, «I could miss you forever.» Låten er ennå ikke utgitt.

Enda en rolig og behagelig låt med SKAAR på akustisk gitar fikk vi i «Say Something Now.» Her fikk hun også med seg salen på allsang.

En kraftfull avslutning

Nå gjensto det tre låter, og det ble en heidundrende finale hvor både gruppen og SKAAR selv var i skikkelig rocke-modus. Her ble det både i positur på knær og liggende på gulvet. Gitaristen sto og rocket ved siden av henne. Siste obligatoriske sang åpnet med en rå gitar og en frisk, taktfast rytme. Publikum danset med. Det var liv i salen.

Da måtte det naturligvis bli et par ekstranumre. Det var de to storlåtene hennes fra det første albumet, «Turn Of The Tide» og «Higher Ground.»  Lydnivået var voldsomt, og både publikum og artister var rimelig ville. Det ble en avslutning med brask og bram.

En vegg av lyd

Både publikum, denne skribenten og artisten selv hadde utvilsomt hatt en flott kveld. Det var ikke det det sto på. Det jeg imidlertid slet litt med, var lyden på konserten. Jeg hørte det da jeg sto på sida fremme ved scena, og jeg hørte det da jeg trakk med tilbake midt i lokalet. Lyden var som en vegg imot meg, og jeg hadde problemer med å høre de ulike instrumentene. Jeg prøvde å finne en forklaring, og jeg kom frem til at rytmeseksjonen, og da særlig bassen, var noe for høy i lydbildet.

Det kan være at Byscenen er en «bassfelle». Jeg har også tidligere hørt dette på Trondheim Calling. Jeg er ikke sikker, men det kan tenkes at bassen endrer seg i salen med og uten publikum. Dette er den viktigste grunnen til at jeg setter terningkastet til en sterk firer.

Klar og varm vokal

SKAAR selv synger som en gudinne. Hun har en stemme som kan bære over hele lokalet. Den er også både klar og varm, og hun anvender den variert.  Publikum var også godt fornøyde, og ute i gangen etter konserten var det noe jeg vil karakterisere som en gjensidig «love bombing»😊

Jeg vil gi virkelig honnør til publikum på denne konserten. En ting var at de var veldig entusiastiske, men noe annet var det at de var helt stille under de rolige låtene når SKAAR sang alene.

Settliste