Det var nærmest stinn brakke på Dokkhuset i Trondheim lørdag kveld da veteranene i gruppen Emerald ga sin tribute til noen andre veteraner fra 1970- og 80-tallet, irske Thin Lizzy. Denne hardrockgruppen eksisterte fra 1969 og til 1983. Emerald har også nylig vært i Irland, mest sannsynlig for å være med på markeringen av at det er 40 år siden frontperson Phil Lynott døde.
Emerald har holdt på siden 1993. De har i årenes løp utviklet en stor innsikt i Thin Lizzys repertoar og spilleteknikk. Det vi hørte på lørdag kveld, lå nok ikke langt unna originalen.
Men Thin Lizzy laget disse låtene og utviklet dette samspillet for 50-60 år siden, og det er noe helt annet. Selv hørte jeg dem i Oslo på Chateau Neuf i 1980, da naturligvis med sjefen selv på plass. De spilte i Norge syv ganger mens Phil Lynott var med, henholdsvis i Chateau Neuf, Drammenshallen, Rockefeller og Nidarøhallen.
Scott Gorham og Brian Robertson
Gitaristene i Chateau Neuf i 1980 var Scott Gorham og Snowy White. Amerikaneren Gorham var stabil i gruppen helt fra han kom inn i 1974 og til det tok slutt i 1983.
Ellers var det flere utskiftinger i denne perioden på den andre plassen. Andre gitarister var Eric Bell, Brian Robertson, Gary Moore og John Sykes. Mine personlige favoritter var Scott Gorham og Brian Robertson. Det er disse to som spiller på det legendariske live-albumet Live and Dangerous.
Tostemt gitarspill
Gruppen var en av de første til å utvikle tostemt gitarspill. Både det tostemte og det duellerende gitarspillet var ett av gruppens store varemerker. I tillegg hadde de en mørkhudet bassist, vokalist og låtskriver i frontpersonen Phil Lynott.
Det at han var mørkhudet, var også noe særegent i denne musikksjangeren. Phil Lynott hadde en helt spesiell klang i sangstemmen. Du hørte umiddelbart at det var ham. Låtskriver, ja fortrinnsvis, men også andre i gruppa var med her på en god del låter.
I Thin Lizzys ånd
Alle tributeband gjør det de klarer for å etterligne stemmen hans. Til og med Scott Gorhams egen gruppe, Black Star Riders, har en vokalist som minner tilfeldigvis veldig mye om Lynott. Denne gruppen lager egne låter i Thin Lizzys ånd, men Scott Gorham er nok svært godt klar over hvordan hovedvokalen må høres ut.
Nå leste jeg tilfeldigvis at han hadde tatt en pause fra denne gruppen, fordi han skulle være med på noe gjenoppliving av Thin Lizzy. Jeg vet ikke, men kanskje er noen av de gjenværende på gang igjen?
Refrengorientert hardrock
I tillegg til sangstemmen og gitarene hadde Thin Lizzy en rekke virkelig fengende låter.
Med hensyn til tekstene skriver Jon Vidar Bergan i Store norske leksikon at tekstene til Phil Lynott hadde en bemerkelsesverdig smarthet. Lynott ga også ut to poesibøker mens han levde og spilte i Lizzy. Han døde bare 36 år gammel.
Emerald imponerte
Først må jeg bare nevne at bandnavnet Emerald kommer fra en av Thin Lizzys låter.
De to gitaristene, Petter Selliseth og Rune Kleveland, demonstrerte både selvstendige soloer, duellerende soloer og tostemte soloer. Det siste gikk også i til dels temmelig raske løp på gitarene. Vokalist Frode Blekkan har tilegnet seg Phil Lynotts måte å synge på, og det fungerer fint. Jeg vil også nevne trommeslageren, Jan Egil Øverkil. Han gjorde en solid jobb der bak på scenen, og på låten «Bad Reputation» fikk han virkelig imponere. Til opplysning hadde han store sko å fylle. Trommeslager Brian Downey i Thin Lizzy var mildt sagt ingen smågutt på instrumentet. Rytmeseksjonen fungerte helt fint.
Et par innvendinger
Det er bare et par ting jeg vil kommentere:
Jeg ville tatt ut et par låter fra 1970-tallet og i stedet satt inn to fra den siste perioden etter 1980. Da kom Lp-ene Chinatown, Renegade og Thunder and Lightning.
Det andre er praten mellom låtene. Det kan være noe interessant å si om Thin Lizzy og Emeralds forhold til Thin Lizzy i stedet for å spørre oss om vi har det bra et utall ganger. Jeg ventet også på litt hyllest av trommeslageren etter låten «Bad Reputation.» Ok, men det totale bildet var virkelig bra!
PS. Det er nærmest en «tributebonanza» i Trondheim nå. Før jul var det tribute to Carol King og Dire Straits. Nå i januar er det ABBA, David Bowie, Thin Lizzy, Phil Collins og Tina Turner. I februar kommer The Rolling Clones. På noen av disse er det en masse folk og stor aktivitet i baren. Seniorsegmentet gir penger i kassa.
Vær den første til å kommentere