Bertine Zetlitz delte kveld med Espen Lind på Olavsfest i Trondheim. Hun var første musiker ut av de to. Hun rullet ut en rød løper og kom så inn på scenen. Bertine meddelte at hun hadde det virkelig bra som artist for tiden. Dette var hennes tolvte festival i år, og til høsten kommer hun med et nytt, norskspråklig album.
Vurdering
Bertine Zetlitz på Olavsfest 4/6
Bertine Zetlitz er en erfaren norsk popartist. Hun ga ut den første plata si i 1998, og det indikerer en karriere på snart tre tiår.
Hun har gjort stor suksess i Norge, og på begynnelsen av 2000-tallet var hun den mestselgende kvinnelige norske artisten. Hun hadde da album som solgte både 75- og 80 tusen eksemplarer. Den gangen var hun en ren engelskspråklig artist, men senere har hun utviklet et norsk repertoar.
Hun har mottatt fire Spellemannspriser. I tillegg til å gi ut plater har hun også skrevet flere bøker. Det er ingen overdrivelse å titulere henne som en kulturpersonlighet.
Tilbake i god form
Bertine har også vært åpen om at hun har slitt med å tåle trykket fra det offentlige i artistrollen.
Nå er hun imidlertid tilbake. I fjor gjorde hun én festival, i år har det blitt tolv. Damen var i god form i Borggården og likte å se publikum igjen. Selv om hun har passert 50 nå, så ser hun fortsatt uforskammet slank og ungdommelig ut. Hun stilte i en blå buksedress med en slags rød pels over skuldrene.
En blanding av engelsk og norsk
De første albumene var som sagt engelskspråklige. De fleste av oss forbinder nok henne med den lyrikken og de sangene. I 2015 ga hun imidlertid ut et album på norsk, Tikamp. Her fikk vi også hiten hennes «Sett at vi sier det sånn» med Prepple fra Dum Dum Boys som duettpartner. Etter det har det blitt noen singler på norsk, og 18. september kommer albumet «La oss snakke om været.»
Norskspråklig åpning
Åpningen i Borggården var fra det norske albumet i 2015 i form av låten «48 hunder.»
Hun fortsatte med den atskillig mer kjente «Girl like you.» Den har også en fengende rytme, men er noe mer funky. Han på slagverket jobbet godt her. Ellers fikk hun litt hjelp med koring av de andre i gruppen.
På den tredje sangen var vi tilbake til det norske. Nå kom en låt fra det kommende albumet hennes. Den er kalt «Piggtråd.» Dette er en sang med et temmelig mektig elektroarrangement. Det er en låt som virkelig kan iverksette noen bevegelser i kroppen til folk. Sangen omhandler vanskelig kjærlighet, når du ikke når inn til et menneske. Det er en blanding av avstand, motstand og beskyttelse. Vi fikk en instrumental avslutning før de gikk over i neste låt, «Twisted little star.» Den er blant de kjente.
Samarbeid med Håkon Gebhardt
Jeg vil generelt si at rytmikken og trommeslageren var noe av den virkelige styrken i konserten. Det var et skikkelig drønn fra trommene til tider.
Den norskspråklige «Faller sakte» var en fengende poplåt. Her ble publikum med på å klappe i hendene. Sangen handler om å prøve å vise frem sine mindre positive sider og eventuelt det negative i å miste kontrollen.
Bertine Zetlitz snakket om sitt samarbeid med Håkon Gebhardt om de norske låtene. De har skrevet både musikk og tekster sammen, og her følte hun at hun fikk et større eierskap til tekstene sine. I tillegg hadde de sittet nede på Svartlamoen i Trondheim og skrevet en del av disse. Slikt gjør suksess i trønderhovedstaden!
Jeg må kommentere noen få låter til. Dette er for eksempel hiten hennes fra det første albumet i 1998, «Apples and Diamonds.» Den har et stort elektronisk komp fra begynnelsen og er en skikkelig kvalitetslåt. Den er fortsatt min favoritt på repertoaret hennes. I går ble det bare en kortversjon av plata, og synthkompet kunne vært sterkere. Vi fikk imidlertid både en dobling av vokalen og flerstemt koring «på boks» sammen med Bertines vokal. Det vi hørte, låt fint.
Det kommer en ny duett på plata til høsten. Denne gangen er det Vinni som bidrar med litt «rap» på sangen «Papirposepust.» Bertine sa at hun hadde fått en god respons på denne singelen fra publikum. Det kan nok godt være, for det var en ganske fengende, rolig, laid back og myk poplåt. Teksten omhandler hvor vondt det kan være ikke å kunne hjelpe noen som av en eller annen grunn lider.
Avslutningen ble ganske funky og rytmisk. Som nest siste låt kom «Midnight» fra 2006. Bertine danset, og publikum klappet med. Drivende og taktfast ble det også på avslutningslåten hennes, «Fake Your Beauty» som muligens er hennes mest kjente sang. Her kom det også en overraskelse: Trondheimsjenta og hiphop-artisten Sa_G kom inn på scenen og bidro på vokal. Det ble kanskje litt friskere stil ut av det. De to er åpenbart gode venner. Hun har også fått en Spellemannspris i klassen hiphop i 2024.
God kvalitet
Av og til er det virkelig god kvalitet på det musikalske uten at en anmelder finner det riktig å gi et veldig høyt terningkast. Dette er imidlertid litt subjektivt. Jeg vil først presisere at kvaliteten her var virkelig god. Det gjelder både Bertines stemme, sangene hennes, det rytmiske og akkompagnementet generelt. Generelt er det også et høyt nivå på låtene, og dette er inkludert tekstene.
Minimalistisk besetning
Jeg vil si at dette var en minimalistisk besetning sett i forhold til musikkstilen hennes.
Det var også muligens noe i dynamikken som kunne vært mer fremtredende. Det kan jo også gå på at Bertine selv tar en sang alene og akkompagnerer seg selv etc. Dette er vanskelig å skrive om, for jeg har slitt med å finne ut hva som eventuelt manglet. Ok, uten at noen trenger å tenke noe negativt, terningkast 4.
Vær den første til å kommentere