Etter brannen i 2022 trodde mange at historien om Seb’s Hotel var over. Nå har rock- og metalscenen i Hamar reist seg igjen – denne gangen i en gammel metodistkirke. På åpningskvelden var det utsolgt hus, og lokalbandet Wyruz sørget for at den nye epoken startet med akkurat den energien stedet alltid har vært kjent for.
Historien til Seb’s Hotel går tilbake til 2009, da Hein Rikar Steen Michaelsen og Roar Øverli åpnet et lite kjellerlokale i Hamar med en enkel idé: å skape et sted for rock og metal. Over de neste tolv årene utviklet stedet seg til å bli en av landets mest aktive klubbscener, med høy konsertfrekvens, et lojalt publikum og et tydelig miljø rundt musikken.
Deres gode rykte spredte seg raskt utover bygrensen og etter hvert også på landsbasis. Det gjorde at de tidlig kunne skilte med relativt store navn på gjestelisten. Mange fikk et forhold til lokalet, og det fikk etter hvert status som et viktig sted for metalfolket.
Driverne la tidlig vekt på profesjonell drift og et godt samarbeid med kommunen, noe som gjorde at stedet etter hvert ble brukt som eksempel for andre aktører i utelivsbransjen.
Da alt forsvant i brannen
Det ble tydelig hvor mye stedet hadde betydd for publikum gjennom årene. Folk hadde fridd der. Folk hadde møtt ektefeller der.
Etter hvert som folk fikk summet seg, kom reaksjonene. Det ble tydelig hvor mye stedet hadde betydd for publikum gjennom årene. Folk hadde fridd der. Folk hadde møtt ektefeller der. Det ble opprettet en Spleis som i løpet av få dager samlet inn over 300 000 kroner, i en by med rundt 30 000 innbyggere. Det er faktisk ganske imponerende!
En ny start i en gammel kirke
For mange i regionens rock- og metalmiljø betyr det én ting: Seb’s Hotel er tilbake.
Etter flere år med leting etter nye lokaler dukket det til slutt opp en uventet mulighet: en gammel metodistkirke fra 1889 i Hamar sentrum. Her fikk Seb’s Hotel en ny start, og kirkerommet er nå gjort om til konsertscene med kapasitet til rundt 220 publikummere, med planer om en mindre klubbscene i kjelleren. Kontrastene kunne knapt vært større.
For mange i regionens rock- og metalmiljø betyr det én ting: Seb’s Hotel er tilbake.
Les mer om historien bak Seb’s hos kulturrom.no
Kan Seb’s fortsatt være en institusjon
Og Seb’s har vært det – en institusjon. Vil de fortsette å være det?
Jeg skal være ærlig og si at jeg skrudde ned forventningene litt på forhånd, selv om lokalbandet Wyruz skulle holde åpningskonsert. Grunnen var enkel: flere konserter den siste tiden har hatt et ganske beskjedent oppmøte. I enkelte tilfeller har det nesten vært flere på jobb enn betalende gjester. Og det synes jeg rett og slett er trist, for det er på de små scenene morgendagens artister får muligheten.
Det finnes mange steder som tilbyr live-musikk og kaller seg konsertlokaler. Men for meg finnes det også noe som kan kalles en institusjon. Et sted blir en institusjon når det klarer å skape en helt egen ramme rundt opplevelsen. Når man føler seg velkommen, sett og tenker: her var det jammen kult å være. Og Seb’s har vært det – en institusjon. Vil de fortsette å være det? Vel, etter denne kvelden å dømme, så heller jeg mot «å jadda!».
Stinn brakke på åpningskvelden
Da jeg kom frem hang det plakater med “Sold Out” utenfor. Og selv om det nesten høres litt rart ut, så var det faktisk kø for å komme inn.
Da jeg kom frem hang det plakater med “Sold Out” utenfor. Og selv om det nesten høres litt rart ut, så var det faktisk kø for å komme inn. Allerede der begynte jeg å bli imponert.
Men det var først når man kom inn at magien virkelig startet.
Jeg hadde aldri vært inne i metodistkirken i Hamar før. Alt inventar var selvfølgelig borte, men selve skallet stod igjen. Dermed fikk man fortsatt litt følelsen av å være kirkegjenger, bare i en litt annen type tjeneste.
Kjelleren falt nok aller mest i smak hos meg. Bortsett fra baren og biljardbordet føltes det nesten som å ramle inn på et gutterom fra tidlig åttitall, med bandplakater og t-skjorter naglet til veggene – og selvfølgelig riktig musikk i høyttalerne.
Dette lovet godt for kvelden.
For en fotojournalist som meg betyr «stinn brakke» også noen utfordringer, for det er ikke alltid like lett å jobbe når lokalet er fullt. Men publikum var rett og slett fantastiske.
Og Wyruz leverte
Denne kvelden inneholdt akkurat det man kunne forvente: moshpit, crowdsurfing og ikke minst allsang. Ja, du leste riktig – allsang.
Rammen rundt kvelden kunne egentlig ikke vært bedre. Det gjorde ingenting om man fikk en sko i tinningen under en crowdsurf eller et lite ølskvulp på jakka. Dette var bare utrolig kult.
Jeg ble nesten stående og klype meg i armen. Publikum så ut til å ha det like bra som meg. Stinn brakke og et band som leverte langt over forventning. Med ekstranummer og til og med en ny låt.
Wyruz er så stødig og rutinerte at man nesten glemmer hva man selv egentlig skal gjøre denne kvelden – i mitt tilfelle fotografere.
De entret scenen med kirkeklokker og munkesang. Med rødt scenelys over scenen fikk man skikkelig gåsehud. Dette var en kveld som sent vil glemmes.
Og så kom kveldens kanskje artigste øyeblikk.
Mellom to låter dultet en fyr fra publikum meg forsiktig i siden. Han viste stolt frem en lommelerke med teksten “Holy Water” og ropte i øret mitt:
– Vi er vel i kirken nå, er vi ikke?
Ekte ildvann fra Løten.
Alle foto: Hans Martin Høydahl.
Hans,
Jeg er enig i alt du skriver; alt er over forventninger. Lyd er utrolig bra. Man får meg seg alle instrumenter uavhenging av hvor man befinner seg i salen, uten å forlate rommet med piping i ørene! Sånn scene har jeg/vi savnet i hele ditriktet og ny era har begynt.