En psykedelisk totalopplevelse på Dokkhuset

Den trondheimbaserte duoen REICHE startet turnéen sin med releasekonsert for sitt nye album. Plata har fått tittelen LEAVING ALTENHAIN. Dette er en veldig spesiell duo med besetningen slagverk og gitar/elektronikk. Musikken vil jeg si ligger i grenseland mellom avantgarde-jazz, progrock og psykedelia.

Dette var musikk som jeg personlig vil si var både moderne, retrospektiv, egenartet og litt grensesprengende. I tillegg til musikken fra de to på scenen, så var det en full visuell opplevelse med elektronisk kunst styrt av VJ Julie Røbekk Hopshaug bak i kulissene. Det var dette som ga denne totalopplevelsen. De to musikerne er Øyvind Leite på slagverk og Vegard Rishaug på gitar og elektronikk. Som sagt er dette en blanding av flere sjangrer, og en betegnelse som post-rock er også brukt. Litt spøkefullt sagt så var det ikke umulig at til og med nerdene slet litt med å henge med her.

Like og litt ulike musikalske bakgrunner

Disse to er beskrevet som to musikere som veksler mellom fri improvisasjon og ferdig komponert materiale. Til og med titlene på låtene varierer mellom tre ulike språk – engelsk, tysk og norsk.

Idéen til denne spesielle besetningen hadde de fra noen musikalske forbilder som de begge hadde hørt på. Noen av disse hadde denne besetningen. De møttes tilfeldig i forbindelse med en konsert, og så utviklet det seg derfra.

De to er både like og litt ulike i sin musikalsk bakgrunn. Øyvind har sin bakgrunn fra musikklinja på videregående skole og jazzlinja ved NTNU. Dette er en ganske lyttebasert utdanning, og her utforsket han improvisasjonen innen ulike jazzsjangre.

Vegard har også gått på ei musikklinje på videregående skole, men han tok etter det en bachelor i musikkteknologi ved NTNU. Som utøver har han ikke den samme jazzbakgrunnen som Øyvind, men han ble inspirert av den unge trønderjazzen han møtte under studiet sitt i Trondheim. Faren hans var en periode i styret av en jazzklubb i Bodø og leder for Ørsta/Volda Jazzklubb.

Sin egen musikalske stil

På lyttesida er disse to ganske like. De har begge vært opptatte av progressiv musikk, jazz og tyngre metal-musikk. Det er visst noe som heter progressiv jazzmetall også. Høy energi har vært viktig for dem begge. På scenen ser de mot hverandre og følger hverandre hele tiden. Gitaristen varierer i bruken av el-gitaren. Han anvender den både som gitar og bass.

I tillegg bruker han bokser som gjør at enkelte  lydkombinasjoner går i gjentagende sløyfer, også kalt ostinater. Han spiller så soloer og akkorder oppå disse. Virkemidlene ellers er utradisjonell stemming av gitaren, romklang, ekko, vreng, disharmonier og musikalske lyder. Det var til tider temmelig mye lyd til én musiker å være. Vegard har vært opptatt av å prosessere gitaren med ulike effektbokser og kombinasjonen av dem. Han opplever at han har funnet fram til seg selv med dette oppsettet, og at det har vært med på å forme spillemåten hans.

Ulike rytmer

Trommeslageren jobber svært iherdig på slagverket. Han har sjelden en taktfast rytme, men bryter opp og varierer med ulike rytmer hele tiden. Likevel får han det til å flyte rytmisk gjennom hele konserten. Dette er en uvanlig og vanskelig måte å håndtere instrumentet på.

Da jeg nevnte det retrospektive i musikken, mente jeg det som minner meg om psykedelia fra 1960- og 70-tallet. Her er det elementer jeg har hørt før. I tillegg fikk jeg tidvis en følelse av litt eksperimentell Terje Rypdal da jeg hørte gjennom plata. Denne norske jazzgitaristen spiller også instrumental avantgarde-jazz. Likevel må ingen misforstå, REICHE har sin egen stil.

Visuals

REICHE har på en måte et tredje medlem. Det er Julie som står bak og styrer elektronisk datakunst som kommer opp på backdrop’en bak scenen. Her fikk vi ulike fargekombinasjoner, figurer, mønstre og landskap. Dette varierte Julie med å endre, rotere og å bruke ulike hastigheter på bildene. Det ble en slags kontinuerlig collage av farger og motiver. Jeg mener jeg så dette tredimensjonalt også. Dette kalles «visuals» og fremføres «live» under konserten ut fra musikken og stemningen. Det er imidlertid mye som må forhåndsprogrammeres her.

Visuell kunst som gir musikken en ekstra dimensjon

Vegard møtte Julie tilfeldig på en festival i Rognan i Nordland sammen med en annen artist og begge to likte de visuelle uttrykkene hennes veldig godt. Artisten som Vegard var med, spurte Julie spontant om hun ville være med på konserten, og heldigvis sa hun ja. De mener at Julie sin visuelle kunst kan gi musikken en ekstra dimensjon, noe som kan hjelpe dem til å kommunisere ut musikken deres bedre. Hun improviserer mye under konsertene.

Det kommer også til å bli et større prosjekt mellom dem litt etter hvert. Det involverer fem dansere, koreograf etc. Dette skal vises både i Stockholm, Oslo og Bodø. Forestillingen heter «Jeg er redd tiden» og spilles i juni måned.

Les også: Det visuelle er blitt viktigere på konsertene

Nytt album fra REICHE

REICHE har nettopp kommet med dette nye albumet, LEAVING ALTENHAIN. Dette navnet fordrer en forklaring. Vegard sin bestefar het Kurt-Rudolf Reiche, og han kom fra det lille stedet Altenhain i Øst-Tyskland. Han la ut på en immigrasjonsreise, ble elektriker på noen båter og møtte så telegrafist Eva fra Mosjøen. De slo seg ned der og fikk to barn. Albumet til REICHE henter en god del inspirasjon fra reisen til bestefaren.

En liten turné

REICHE kommer til å dra på en liten turné. De startet i Trondheim, men vil nå spille fire konserter i Nord-Norge i mars måned. Dette er i regi av Nordnorsk Jazzsenter og sammen med en annen gruppe. Julie blir dessverre ikke med på disse konsertene. Det er ikke økonomi til det. Begge de to i REICHE har en tilknytning til Nord-Norge og Bodø. Vegard har vokst opp der, og Øyvind er halvt bodøværing. Konsertene vil bli avholdt i jazzklubber i Hemnes 18. mars, Bodø 19. mars, Tromsø 20. mars og Vadsø 21. mars. Senere vil REICHE spille på nattjazz i Bergen den 30. mai. Da er det bare å ta turen! Jazzpublikummet er som regel sultne på nye musikalske uttrykk.

Greit å høre plata først

Som sagt så er dette en temmelig særegen musikk. Det må være omtrent det lengste du kommer unna listepop. Det kan derfor være fint å lytte litt på plata til REICHE i forkant av konserten. På konserten får du i tillegg et flott psykedelisk elektronisk kunstshow som vil styrke opplevelsen. Jeg har aldri sett dette med «visuals» så fremtredende som på konserten med REICHE.

Bare én liten ting. Praten mellom sangene må bli tydeligere. Dere kan også gjerne fortelle litt mer om bakgrunnen for musikken deres og hva dere vil tilføre publikum.

Publikumsreaksjoner

Jeg snakket litt med noen få publikummere etter konserten samtidig som jeg gjorde meg noen tanker selv. En ung kar som studerer musikkteknologi sa at han fikk mest lyst til å danse. Det ble litt spøkefullt oss imellom, og han var enig i at denne dansen ville tatt en temmelig fri form. Ei jente syntes at musikken utfordret utholdenheten hennes. Personlig tenkte jeg i retning av musikk for film og teater, og da i mer dramatiske, rådville situasjoner. Jeg tror musikken med dette ville fått frem et litt bredere spekter av emosjoner hos oss (jeg skrev dette før jeg visste om denne danseforestillingen).

Selv sier de to musikerne at de ønsker at musikken deres skal frembringe følelser hos tilhørerne. Dette kan være et bredt spekter av følelser alt etter hvilken bakgrunn lytteren har. De vil ha en reaksjon fra publikum. Dette kan være både glede, sorg, savn, fortvilelse eller stor frustrasjon og sinne. Det er ikke så veldig nøye hvilke følelser publikum får, så lenge de får dem til å føle noe. Alle kan ikke like alt. Det er risiko i det musikalske materialet, og vi spiller med hjertet utenpå drakta, sier de to.