Det tyske post-metal-ensemblet The Ocean inntok Vulkan i Oslo med en konsert som vil bli husket lenge. Med et variert sett som spente fra den atmosfæriske Holocene (2023) til en kraftpakke av favoritter fra Phanerozoic-utgivelsene (2018 og 2020), var kvelden en musikalsk opplevelse utenom det vanlige. Dette ble også en spesiell anledning, da trommeslager Paul Seidel tok farvel med det norske publikummet etter å ha vært en del av kollektivet i et tiår.
Vurdering
The Ocean på Vulkan 6 av 6 den 8.Desember 2024
Med en historie som strekker seg tilbake til tidlig på 2000-tallet, har The Ocean befestet seg som en bauta innen post-metal-sjangeren. Bandet har alltid vært kjent for sine ambisiøse konsepter og dyktige musikere som evner å kombinere tunge riff med melodiske elementer. Det var derfor med stor forventning at publikum samlet seg på Vulkan for å oppleve denne spesielle konserten som også markerte femtenårs-jubileet til det eminente plateselskapet Pelagic Records.
Jeg har måttet bruke noen dager på å prosessere denne opplevelsen, men kvelden startet med bandene A Swarm Of The Sun og Spurv, som også er på det nevnte plateselskapet. Felles for begge bandene er at de på samme tid kan by på drømmende og stemningsfull musikk samtidig som de byr på en dyster og knusende stemning. Standarden for kvelden var uten tvil satt!
Del 1: Holocene
Da The Ocean endelig inntok scenen, hadde forventningene klatret opp i taket. De åpnet med «Preboreal» fra Holocene, og publikum ble umiddelbart trukket inn i en verden av atmosfæriske lyder og gripende melodier. Hver låt ble fremført med en intensitet som vi er vant til at er både rørende og kraftfull, men denne kvelden var ekstra spesiell. Vokalist Loïc Rossetti var en magnet på scenen, og hans uttrykksfulle stemme bar med seg tekstenes dype temaer. Etter en storslått første del, som ble avsluttet med den episke «Subatlantic», forlot bandet scenen for en liten pause.
Del 2: Phanerozoic
Da de kom tilbake, var det tid for å dykke ned i en «best of»-samling fra Phanerozoic-platene. Her fikk publikum høre noen av bandets mest ikoniske låter, som min personlige favoritt «Cambrian II: Eternal Recurrence» og «Pleistocene». Nevnte Loïc var overalt; oppe på scenen, nede blant publikum på gulvet og oppe på mezzaninen som han deretter valgte å hoppe ned til publikum fra (under nevnte «Pleistocene»). Energien i rommet var ekstatisk, og når bandet gikk i gang med ekstranumrene var det som om fans og band eksploderte og ble til en helt særegen skapelse.
Paul Seidel
Når de siste strofene av magiske «Jurassic / Cretaceous» svant hen og taklyset ble slått på var det et meget stolt band som takket for seg. At dette var en av de siste konsertene med den eminente trommeslageren Paul Seidel var som et ekstra filter på kvelden. Hans presise og kraftfulle spill har vært en hjørnestein i bandets lyd i ett tiår, og det var rørende å se ham ta farvel med så mye eleganse og lidenskap. Det var umulig å ikke føle den emosjonelle tyngden av øyeblikket.
The Ocean leverte en konsert som ikke bare var en musikkopplevelse, men også en reise gjennom tid og rom. Med sine dype tekster, imponerende musikk og en atmosfære som var både magisk og rørende, klarte bandet å skape et uforglemmelig minne for alle tilstedeværende. Kvelden på Vulkan vil bli husket som et høydepunkt på Vulkan, og en hyllest til en av sjangerens mest betydningsfulle artister.
Årets beste konsertopplevelse – uten tvil!
Vær den første til å kommentere