Med rullende psykedeliske rytmer, bølgende gjennom rommet på den tidligere kinoen Sentrum Scene, skapte Amsterdams Altın Gün entusiasme og dans med utgangspunkt i tyrkisk folkemusikk i Oslo lørdag 28.mars. Gruppens nye besetning opplevdes like ildfulle og hypnotiserende.
Les også: Kaleidoskopisk Altın Gün på Sentrum Scene – Deichman Musikk
Sist anmelder så Altın Gün på Sentrum Scene (28. september 2023) var de en sekstett. De var samme sted under Oslo World 31.oktober i 2024 med nåværende besetning. Uten frontkvinne og vokalist Merve Dasdemir er de nå kvintett. Gjenopplivingen og aktualiseringen av den etniske kulturarven fra Tyrkia fortsetter ufortrødent. Det fungerer like bra med kun én vokalist, som da de var to som vekslet på sangen.
Altın Güns ferskeste album Garip, og med det også en vesentlig del av kveldens opptreden, er i stor grad basert på låter av Neşet Ertaş (1938-2012). Folkesangeren fra landsbyen Kelismailuşağı i Çiçekdağı i provinsen Kırşehir er kjent som den siste store representanten for abdalsk/turkmensk kultur og spesielt bozlakkultur hvor faren, Muharrem Ertaş, var den mest kjente utøveren.
Les også: Futuristisk anatolsk fest med Gaye Su Akyol
Melankolske sanger
ilnærmingen til det gamle materiallet er respektfull uten å kompromitere deres egen anatolsk psykedelia og særmerke.
Altın Gün benytter alle disse instrumentene på Sentrum Scene og er mer tradisjonelle enn hva de var på tidligere skiver som Yol og Alem hvor de også nærmet seg synthpopen. I aften er det saz eller baglama som får spille hovedrollen. En sjette musikker ved navn Martin kommer inn og spiller jazza obo ved en anledning underveis. Tilnærmingen til det gamle materiallet er respektfull uten å kompromitere deres egen anatolsk psykedelia og særmerke.
Ecevit står – utover stemmen – for baglama og keyboards der hvor det passer eller er nødvendig. Altså ikke så ofte, utenom under det dansante siste ekstranummeret Süpürgesi Yoncadan hvor de lar synthen spille hovedrollen.
Svært god kjemi
Kjemien mellom disse to virker svært god og er et drivende element i den psykedelisk, lekne musikken […]
Thijs Elzinga på gitar spiller en sentral rolle. Ofte finner man ham duellerende med baglamaen til Ecevit. Ellers kan man se ham kult poserende med høyholdt gitar. Kjemien mellom disse to virker svært god og er et drivende element i den psykedelisk, lekne musikken, på linje med groovet rytmeinstruentalistene står for. Det gis også plass til lange perkussive soloer fra Bruining her og der.
Repeterende, omskiftelig groove
Publikum lar seg rive med og danser med løftede armer opp og ned med rumpen i bevegelse, andre mer avansert, men få står i ro under seansen. Det er også lett å forstå.
Anmelder lar seg besnære av synkende skalaer, svirvlende, sublime solopartier og et voldsomt driv balansert med melankoli. Rotfestet i et repeterende, omskiftelig groove, er musikken dynamisk og tar overraskende vendinger underveis. Oppstemt og blendet av den fine musikaliteten drar vi hjem.
Alle foto: Johannes Andersen.
Vær den første til å kommentere