Flamencojazz på Dokkhuset i Trondheim

Konserten var i regi av festivalen Jazzfest som går av stabelen hvert år i begynnelsen av mai måned. Det er et bredt spekter av uttrykksformer innen jazzen som blir presentert på ulike spillesteder denne uka. På torsdag kveld var det den noe særegne formen for jazz blandet med flamenco som ble vist frem. Artist var den spanske musikeren Antonio Lizana og hans gruppe.

Dette er mest sannsynligvis en form for både jazz og flamenco som ikke er særlig kjent for folk flest her hjemme i Norge. Det var også den første konserten av dette slaget for meg. Musikkstilen har eksistert siden slutten av 1960-tallet, men den ble mer utviklet på 1970- og 80-tallet. Dette blir en ganske særegen kombinasjon av musikksjangrer.

Flamencoen er i utgangspunktet inspirert av både sigøynermusikk, musikk fra de islamske maurerne og tradisjonelle spanske stilarter. Det mauriske kommer fra de muslimske maurerne som okkuperte Den iberiske halvøya fra begynnelsen av 700-tallet og til slutten av 1400-tallet. Sigøynerdelen i dette er vel muligens mest knyttet til sangtradisjonen, mens melodiene kanskje er mer europeiske. Jeg fornemmet både sigøynersangen og noe arabiske toner og klanger under konserten.

Begge de to i rytmeseksjonen er persere. For øvrig var det en utrolig god rytmeseksjon. Hovedsaken er at dette blir blandet med den amerikanske/afrikanske jazzmusikken. Dette preger rytmikken og solopartiene.

Det er åpenbart at dette er en form for musikk som det er gehør for rundt om i verden. Antonio opptrer med sin gruppe på jazz- og flamencofestivaler både i Europa, Amerika, Kina og Nord-Afrika.

Antonio Lizana

Så var altså turen kommet til Trondheim og Dokkhuset. Et nærmest fullsatt dokkhus satt lydhøre og hørte på den særegne musikken. Her var det også folk fra den lokale flamencoklubben.

Antonio Lizana er både sanger, saksofonist og komponist. Han håndterer alle tre delene aldeles utmerket. Han er også en godt prisbelønnet artist innen sitt område.

På Dokkhuset åpnet han a capella med en slags spansk sigøynersang. Sangen var lidenskapelig. Etter hvert begynte danseren også å røre på seg.

Antonio tok over med spanskinspirert avantgardejazz på saksofon. Han hadde en nydelig tone i instrumentet, og viste også tidlig at han håndterte jazzskalaer og improvisasjon innen denne sjangeren. Noen ganger spilte han helt alene på saksofonen, andre ganger til et rytmisk akkompagnement.

Som vokalist er han en lys tenor. Han var temmelig intens i sitt vokale uttrykk, og han brukte både litt vokal råskap og falsett som varierende virkemidler.

Antonio Lizana kommer fra den lille sørspanske byen Cádiz. Dette var et av områdene som ble først okkupert at maurerne, så han kan nok ha med seg litt arabisk innflytelse i musikken.

Gruppen

Dette ble jo også et pianobasert jazzlydbilde. Pianisten var utrolig dyktig og imponerte med lange toneløp, store klanger og rytmikk på flygelet. I klangene kunne vi av og til fornemme en mer orientalsk musikk. Dette skal jo være flamencojazz.

Rytmeseksjonen var som sagt persisk. Antonio sa han var veldig glad for å ha dem i gruppa. Det er ikke så rart, for de lagde en både veldig god og litt original rytmikk. Vi fikk også noen bassoloer og en trommesolo. Trommeslageren brukte også kantene på trommene som en fin effekt. Glimtvis var det også litt søramerikanske rytmer.

Når disse fire musikerne spilte for fullt sammen, skapte de et utrolig sterkt og innholdsrikt lydbilde. Dette skilte seg til tider noe fra tradisjonell jazz. Vi fikk også romantiske musikalske partier fra disse.

Flamencodanseren

De fleste av oss er for det meste vante med å se gitarister på akustiske flamencogitarer og dansende señoritas i flotte, flagrende kjoler på scenen. Denne gangen var det bare en mannlig danser. Han imponerte til gjengjeld stort. Dette gjaldt både bevegelsene, de raske vendingene og det enorme fotarbeidet. Han skapte en helt fabelaktig rytmikk med beina sine.

Lyden minte en del om stepping. Han hadde også spesielle sko. Han danset til rytmikk fra slagverket og rytmisk klapping fra de andre musikerne. Dette var også en rytmikk som ble brukt til å akkompagnere saksofonisten.

En interessant musikkstil

Det er bra gjort at Jazzfest tok inn denne særegne musikkformen. Det var positivt at vi ble bedre kjent med den. Jeg vet ikke om det har vært noen slike artister her tidligere, men det det er fint at det er noen med jevne mellomrom. Det jeg har sett tidligere, har vært den norske, kvinnelige flamencogitaristen Bettina Flater. Hun har spilt her et par ganger med kvinnelige flamencodansere.

Nå ble det en jazzversjon av denne sang- og dansetradisjonen. Om det var bra musikalsk sett, trenger ingen å tvile på. Det var veldig bra! Det er mer et spørsmål om du liker dette som musikkform, altså mer snakk om smak og behag. Antonio selv var «super happy to be here, the northernmost concert in my life.” Dette var til vill jubel i salen.

Antonio Lizana: vokal, saksofon
Daniel Garcia: piano, keyboards
Arin Keshishi: elektrisk bass
El Mawi: dans, vokal