Gaddavír byr på skitten islandsk betong på Akranes krú

Vurdering

Gaddavír – Akranes krú 5/6

Island leverer vitterlig mye mer enn atmosfærisk post-rock, den blå lagune, askeskyer og isbreer. Fra industribyen Akranes kommer hardcore-bandet Gaddavír med sitt andre album Akranes krú – en plate som lukter mer av eksos, svette og gammel moro enn varme kilder og lange køer.

Det er noe eget med band som kommer fra små industristeder. Det oppstår en desperasjon og en energi som du sjelden finner i polerte storbyband. Gaddavír, som allerede har bevist sin styrke på Wacken Open Air og under sitt forrige Oslo-besøk, er et slikt band. På oppfølgeren til debuten rendyrker de sin miks av 1980-talls punk, rock’n’roll-attitude og renspikket aggresjon.

Rett i strupen

Albumet kaster ikke bort tiden. Åpningssporet «Krepptur hnefi» starter med en vegg av gitarstøy før den eksploderer i et forrykende tempo. Det er heftig, direkte og vokalistens innsats føles som om han prøver å rive seg løs fra høyttalerne, eller snarere rive deg inn i de.

Gaddavír leker seg også med forventningene våre. På «Gúrkutíð» flørter de innledningsvis med et 90-talls punksound som sender tankene i retning av Bad Religion, før de brått vrenger rattet over i en mer skitten og brutal grøft. Det er akkurat denne uforutsigbarheten som gjør plata så fordømt underholdende.

Lyden av undergrunnen

Midtveis i platen viser bandet at de har mer enn bare punk og hardcore i blodet. «Strompurinn» serverer gitarriff som nikker anerkjennende til 80-tallets Bay Area thrash-scene, mens tittelsporet «Akranes krú» er platens absolutte høydepunkt for undertegnede. Her drives låta frem av riff som gir sterke assosiasjoner til våre egne helter i Kvelertak – en rocka, drivende energi som kler bandet uforskammet godt.

Når «Úrhrak» settes i gang, er det med en fryktinngytende fart. Lydbildet maler frem bilder av en svett, overfylt betongkjeller der pusten fra i stad drypper fra taket og bandet spiller som om livet avhenger av det. Dette er lyden av undergrunnen!

Avslutningen «Heimsendir» binder det hele sammen med markant bass og allsangvennlig aggresjon. Det er lett å se for seg at denne vil skape stemning live!

Konklusjon

«Akranes krú» er kanskje ikke det mest revolusjonerende du kommer til å høre i 2026, men som en injeksjon av energi og spilleglede, fungerer det utmerket. Dette er lyden av et band som trives best når forsterkerne går til 11.

For de som skal på Inferno Metal Festival: Merk dere fredag 3. april kl. 15:00 på Vaterland. Hvis denne platen er en indikasjon, kommer Gaddavír til å levere et show som river tapeten av veggene.