Det var en scene badet i ulikt rødt lys som møtte oss under hele konserten. Oppå scenen stilte også vokalist Ingrid Helene Håvik fra begynnelsen i et rødlig antrekk. Musikerne var kledd i hvitt. Det ble noen låter fra deres siste album fra 2025, Testament, men det var naturligvis også andre store låter fra gruppens tidligere utgivelser. Dette var fjerde gang de spilte på Pstereo.
Det røde lyset var allerede slått på i lyskasterne før de kom inn på scena. Det var et synthbasert lydbilde som dominerte i de første åpningsminuttene. Åpningslåten var det første sporet på den nevnte fullengderen, Testament, altså «Messiah.» Det er en rolig sang. Atmosfæren på scena var både litt stemningsfull og farefull. Vi fikk se en rød stjernehimmel.
Neste låt var fra 2014, «Science & Blood Tests fra albumet Silents Treatment. Den er også rolig og svevende. Det går på en del lange toner, vokale stemmer som går litt parallelt og et mektig komp. Ingrid Helene har en klar stemme med en mørk klang som står til låten. I noen partier går hun imidlertid opp i en lys vokal. Visuelt var det nå to trapper som kom til syne.
Markant rytmikk
Etter det var vi over på en litt raskere og mer markant rytmikk i låten «Someone who`ll get it» fra albumet Camp Echo fra 2018.
På «God Don`t Leave Me» var vi tilbake til det rolige og melodiøse. I alle fall var det det fra begynnelsen. Jeg ante en rimelig sterk tekst her. Hovedvokalen ble flerstemt, og det var lagt på effekter på sangen. Dette lød veldig flott. Etter hvert ble kompet temmelig svært. Denne låten er også fra albumet Camp Echo.
Countypregete «Biblical»
De fortsatte med enda en fra Testament-albumet.
De fortsatte med enda en fra Testament-albumet. Nå var det den bitte litt countrypregete «Biblical.» Åpningen var på akustisk gitar. På det spesielle refrenget var det en stor koring og en lys og høy hovedvokal. Vi fikk også en synth og en trompet sammen på denne låten.
Flerstemt koring
Den siste jeg fikk med meg, var «Autopsy» fra 2022 og albumet Mother.
Den siste jeg fikk med meg, var «Autopsy» fra 2022 og albumet Mother. Den hadde også en vokal åpning til gitarakkompagnement. En rytmikk på synthen tok over. Dette var en god og original rytme, noe elektronisk. Låten hørtes litt spesiell ut. Refrenget på «Autopsy» var iørefallende og hadde en stor flerstemt koring. Det ble et lengre instrumentalparti i siste del av låten.
Samurai Swords
Damen kom så inn på scena igjen i en sid og noe gjennomsiktig kjole.
Låten «Samurai Swords» sto for tur. Dessverre måtte jeg dra da på grunn av offentlige kommunikasjoner. «Since Last Wednesday» og storhiten «Golden Ticket» skulle også spilles før det var slutt.
Den nåværende besetningen i Highasakite er: Ingrid Helene Håvik – vokal, Trond Bersu – slagverk, Kristoffer Bonsaksen – gitar og Øystein Moen – keyboard.
Noen betraktninger
[]jeg har fulgt Ingrid Helene Håvik helt siden hun spilte i forløperen Your headlights are on.
Det andre forholdet jeg vil trekke frem, er kontroversene som har vært i gruppen. Dette har vært et problem for meg. Jeg har slitt litt med å komme over at den tidligere besetningen ikke er noe mer. Det var tre medlemmer som trakk seg ut, på grunn av uenigheter og høy spenning i gruppen.
Hver gang vi møtes
Hun har også en sterk vilje til å utforske vanskelige følelser, og det er jo noe som kommer frem i låtene hennes.
Da hun var med i podcasten «Sånn er du», med Harald Eia og Nils Brenna, hvor de kjører den kjente Big Five-personlighetstesten på sine gjester, kom det frem at hun blant annet scoret hun høyt på nevrotisisme. Dette innebærer en sårbarhet i forhold til bekymringer og angst, og det kan også ha innvirkning på hvordan du føler deg i sosiale sammenhenger. Energinivået hennes var ganske lavt. I hverdagen er nok det lavere enn den energiske jenta vi ser på scena. Imidlertid scoret hun høyt på skaperlyst. Hun har også en sterk vilje til å utforske vanskelige følelser, og det er jo noe som kommer frem i låtene hennes. Det handler jo mye om sterke følelser, eksistensielt alvor, relasjoner, savn og personlig mørke.
Her kan du høre «Sånn er du» med Ingrid Helene Håvik.
En stor vokalist
Ingen skal ta ifra henne at hun er en fremragende vokalist.
Som «headlinere» så får de en fordel med kveldsmørke, lysshow og scenerigging etc. Det kan kanskje noen ganger være litt vanskelig å skille mellom musikken og produksjonen. Det er jo lett å bli blendet av en stor sceneproduksjon. Andre skribenter har hatt et noe mer kritisk forhold til dette med produksjon og det musikalske. Jeg hadde likevel en ganske god følelse da jeg sto der nede på sletta.
På grunn av at jeg ikke så hele konserten, ønsker jeg ikke å gi terningkast. Men jeg har vel antydet at jeg hadde det rimelig bra.
Vær den første til å kommentere