Hjerteslag på Rockefeller

Med ujevne mellomrom skyller det en bølge over det ganske land, der ymse bergensere skaper musikk som tar mennesker med storm. Den siste slike bølgen kom i overgangen mellom slutten av 2000-årene og 2010-årene, og det er her vi finner bandet Hjerteslag.

Siden har bandet holdt koken og 9. januar i år slapp de albumet Vi har kommet for å stjele dine barn. En uke senere entret de scenen på Rockefeller og spilte opp.

Tekstene til frontmann og vokalist Robert Eidevik er såre og treffer noe poetisk om hverdagen. Sounden til bandet er nostalgisk og tiltalende, med indiepregede gitarer og synthsound som trekker meg tilbake til en svunnen tid. Det treffer godt i dagens millenial revival, en løs bevegelse som lengter tilbake til de årene da nettopp denne musikken var på sitt største. Det er som å bli innhyllet i en følelse av en annen tid, og det er lett å bli revet med i konsertsituasjonen.

Eidevik leder an fra senter scene, og det er veldig sjarmerende hvordan han vugger og danser yndig. Samtidig føler jeg på en manglende følelse av formidling og kommunikasjon oss imellom, det er nesten som om han ikke er så karismatisk, at musikken er en måte å formidle tekst på og at konsertsituasjonen er et nødvendig onde. Samtidig oppfatter jeg det som om bandet koser seg sammen, og at de sammen finnes i en slags boble vi som publikum får innblikk i.

Pyro er gøy!

En ting jeg alltid kommer til å synes er kult: Pyro. Det er gøy, uten unntak. Overgangene fra full rulle med pyro til neste nummer, løses elegant. Stemningen og lyset endres, og i overgangene går deler av bandet av scenen mens eterisk musikk spilles, og i det de kommer på igjen er det som om energien er ny.

Jeg får hjerte for Eidevik når bandet fremfører sangen «Paradis». Teksten er en inderlig fortelling om å føle seg fanget, om å føle at man ikke når dit man vil. Dette er min soleklare favoritt på albumet, med refreng som har høy allsangfaktor. Det samme har «Video», og publikum synger og danser med. Stemningen i publikum er soleklart best når Hjerteslag fremfører «Sang til Sonja», og under denne ser vi et glimt av en mer avslappet og åpen Eidevik.

Hjerteslag er sammen om musikken. Eideviks inderlighet, samspillet i bandet og sangteksten gjør at det føles som om vi får innblikk i en boble og en annen tid. Det er en fin tid.

Bildegalleri: Ole Skog