Høy og inderlig energi fra Hurula på John Dee

Vurdering

Hurula Live på John Dee 13.03.2022 6/6

Hurula er en av Sveriges med populære og mest kritikerroste artister de siste årene, og et tettpakket John Dee vitner om at populariteten bare fortsetter å øke i Norge også. Det ble en tett, intim og meget energisterk søndagskveld i hovedstaden.

Sverige har skjemt oss bort med rockete «mørkemenn» i flere tiår nå, og Hurula kan sies å være en av de senest som har tatt steget ut i det berømte rampelyset. Før han satset på soloprosjektet sitt, var han frontmann i blant annet Masshysteri og var en del av Umeås’ massive hardcore-miljø. Som soloartist har han gitt ut fem album –  Vi är människorna våra föräldrar varnade oss för (2014), Vapen till dom hopplösa (2016), Klass (2019), (2020) Jehova og På En Grusbelagd Parkeringsplats (live) (2021).

Lojal fanskare

Allerede tidlig har mange publikummere funnet sin plass foran scenen. Her er aldersspennet stort – det er tydelig at han fenger langt ut over det man kanskje kunne trodd. Den mest hardnakkede fansen har alt sett han flere ganger på denne turneen. Før Oslo var de i Stockholm, Skellefteå, Luleå og Karlstad.

Hurula går raskt inn på scenen og spiller en intim og nedstrippet versjon av «Innan Ljuset». Publikum elsker det. Det er klart at når de første ordene som ytres fra scenen denne kvelden er: «Jag är ingens barn för jag finns inte kvar. Den du såg var inte jag. Hata via barnen och älskad av ingen. Till er som var som jag, rädd i mitt hem. Innan ljuset tar mig – och jag den vägen vandrar», da setter det en viss standard for fortsettelsen. Det er alvorstyngede tekster, men det finnes heldigvis smil, både fra publikum og bandet.

En inderlig og ærlig energi

Resten av bandet kommer på og de kjører i gang «Åtta Trappo». De er en samkjørt gjeng, og de vet å la Hurula ha hovedrollen, men de viser underveis at de rivende dyktige musikere alle sammen. Når Hurula ikke bruker vokalen strener han frem og tilbake på scenegulvet mens han viser sine gitarferdigheter. Det er ingenting å si på energinivået – det er i det hele tatt ganske så elektrisk.

Mye av det som har vært styrkene til de svenske «mørkemennene» gjennom de siste tiårene har vært de brutalt ærlige og utleverende tekstene, og den fremføringen og innlevelsen de har i det de sier. «Järnvägsbron» er ikke noe unntak i denne sammenheng. Man skulle ikke tro at man ville oppnå allsang med sorgtunge tekstlinjer som; «Hälsningar från självmordsbron. Från din egen lillebror. Sorglösa ord – Från miljonprogrammen där vi bor. Hälsningar från järnvägsbron».

Publikum synger med og lever seg inn i tekstuniverset så det lyser fra deres inderlige øynene der de stirrer opp på mannen som akkurat der og da eier hele rommet.

Vi vil ha mer!

Høydepunktene kommer som perler på en snor denne kvelden, og mine personlige favoritter var «Stockholm Brinner», «Tro på er ruin», «Järnvägsbron», «Betongbarn» «Ont som jag» og «Änglar»

Da Hurula tar seg tid til å gå runden og takke de fremste publikummerne i salen med et realt håndtrykk og et ektefølt «Tack», så har samtlige smeltet. Den eneste klagen Hurula fikk etter konserten etter at han kom og slo av en prat med publikum var at; «Du må spille lengre neste gang! Du har så mange bra sanger, og så fantastiske tekster!» Dette var rett og slett en fantastisk forestilling!

Setlist