Hyllest til David Bowie på Byscenen i Trondheim

Foto: Ivar Rømo
De som sto for denne hyllesten, var den trondheimsbaserte tribute-gruppen The Spiders from Mars. De markerte at det var ti år siden den legendariske artisten David Bowie døde. Jeg anbefaler andre arrangører å engasjere disse mens de nå holder på. De har trukket fulle hus i Trondheim flere ganger, og nå altså sist på Byscenen med rundt 700 tilhørere.

The Spiders from Mars er mer et prosjekt. Det er flere av disse som kommer fra allerede etablerte grupper. Dette er både Postgirobygget, The Impossible Green og det gamle Johndoe. Ellers er det temmelig opptatte freelance-musikere som også er med.

De har nå etablert denne gruppa for å gjøre David Bowie sitt repertoar noe mere kjent. Det er jo også en ære for dem å spille disse til dels unike låtene til Bowie.

Foto: Ingelin Klubben Berg
Et begivenhetsrikt 70-tall

Litt moro var det at jeg traff ei dame som hadde hatt med mora på 77 på konserten. Sånn skal det være!

Rent musikalsk var 1970-tallet det mest spennende, men kommersielt var det 1983 som ble høydepunktet.

Artisten selv er altså dø for ti år siden. Han var da 69 år, og da ville han jo i dag vært 79 år. Publikum bar litt preg av det, men ikke så veldig mye. Litt moro var det at jeg traff ei dame som hadde hatt med mora på 77 på konserten. Sånn skal det være!

David Bowie var aktiv som artist i om lag 50 år. Han ga ut plater fra midten av 1960-tallet og frem til 8. januar 2016, bare to dager før han døde. Han har solgt minst 140 millioner plater, og jeg regner med at dette tallet blir «supplert» hele tiden.

Foto: Ingelin Klubben Berg
En sjangeroverskridende artist

Han var en sjangeroverskridende artist med musikk fra ulike typer pop, rock og jazz.

Denne musikken er svært variert. Han var en sjangeroverskridende artist med musikk fra ulike typer pop, rock og jazz. Glamrock, psykedelisk rock og industrirock er også betegnelser som er brukt, særlig den første. En del av det han har laget har vært nyskapende og grensesprengende. Dette gjelder spesielt det som kom ut på 1970-tallet. Her samarbeidet han også med gitarist Robert Fripp fra King Crimson og Brian Eno fra Roxy Music. Disse to er eksperimentelle avantgardekunstnere.

The Spiders from Mars spilte én sang fra denne perioden, hitlåten «Heroes.» Denne skrev Bowie sammen med Brian Eno. Årene fra 1977 og til 1979 omfatter tre album, og denne perioden kalles for «Berlin-triologien.» David Bowie bodde i Berlin i noen år.

Foto: Coverart
The Ziggy Stardust Era

Her gikk han både visuelt og musikalsk inn i rollen som den androgyne Ziggy Stardust.

Den første delen av 1970-tallet var preget av imaget og musikken til hans daværende alter ego, Ziggy Stardust. Han ga ut et epokegjørende album med samme navn i 1972. Her gikk han både visuelt og musikalsk inn i rollen som den androgyne Ziggy Stardust. Albumet er en bauta i rockehistorien den dag i dag. David Bowie var selv filmskuespiller, og han var opptatt av teatralske virkemidler.

Jeg må skrive litt om dette, for det var fra denne perioden de fleste låtene kom i går kveld. Dette var «Sufragette City», «Starman», «Ziggy Stardust.» Fra 1971 kan vi også ta med «Life on Mars?» og «Changes.» Fra 1974 kom «All The Young Dudes» og «Rebel Rebel.»

Litt moro var det også at David Bowie sin stil fra den tida kom til Trondheim. Jeg husker enda at en kjenning av oss kom på den daværende trikken med Bowie-frisyre. Vi unge tenåringene lo beundrende av dette. Det var stort, men også litt vågalt.

En helt ny artist på 1980-tallet

Det ble to konserter i Skandinavia, begge i Gøteborg for til sammen 101 000 tilhørere. Der var det rimelig ålreit å ha vært.

Rent musikalsk var 1970-tallet det mest spennende, men kommersielt var det 198o-tallet som ble høydepunktet. Først kom suksessalbumet Ashes To Ashes. Denne var holdt for å være litt mer kommersiell enn de andre han hadde gitt ut rett før, men personlig oppfatter jeg også denne til å være noe i det eksperimentelle sjiktet.

Etter utgivelsen av LP-en Let’s Dance i 1983 var han en verdensomspennende superstjerne med en utsolgt verdensturné. Det ble fire verdensdeler, 15 land, 96 konserter og 2,6 millioner solgte billetter. Dette var den største turnéen som ble gjennomført i 1983. Det ble to konserter i Skandinavia, begge i Gøteborg for til sammen 101 000 tilhørere. Der var det rimelig ålreit å ha vært.

Foto: Ingelin Klubben Berg
Musikk frem til 1983

På Byscenen fikk vi ikke musikk gitt ut etter 1983.

Let’s Dance var hans klart mest kommersielle album med musikk i kategoriene avansert pop, funk og kanskje litt disco. Klesstil og frisyre var deretter, dress og kort, fancy hår.

Tittelsporet «Let’s Dance» ble en ufattelig stor suksess.  Denne låten fikk vi naturligvis også i går kveld. De klarte å gjenskape «sounden» i denne. Ellers spilte de «China Girl» og «Cat People» fra dette albumet. Det er også de klart mest kjente sangene fra albumet.

Ut fra det TV-programmet som gikk samme kveld på NRK1, kom det frem at David Bowie følte seg tom og noe retningsvill etter denne enorme turnéen. Han kom etter hvert til en erkjennelse av at han ikke orket å være verdensstjerne. Han ville videre og prøve ut ny musikk osv. Dette var ikke plateselskapet hans særlig lykkelig over. På Byscenen fikk vi ikke musikk gitt ut etter 1983.

Foto: Ingelin Klubben Berg
Et vanskelig tiår

David Bowie dannet så gruppen Tin Machine og ga ut to plater sammen disse. De fikk dessverre dårlig kritikk. Han gikk videre alene og fortsatte å eksperimentere med stilarter. Dette ble heller ikke noen større suksess i salgstall på 1990-tallet. Plateselskapet hans var frustrerte, for de ville ha en «Let’s Dance nummer to.»  Han hadde sine trofaste fans, men de store massene forsvant i dette tiåret.

Foto: Ingelin Klubben Berg
Vendepunktet

Han fikk et oppløft ut av dette på 2000-tallet og ga ut fire album. Disse albumene ble langt bedre mottatt av både kritikere og fans, og nå fikk han nummer 1-plasseringer i England og Norge.

I år 2000 bestemte han seg etter hvert for å delta på den store Glastonbury Festival i England. Det er bare de største navnene som får være hovedattraksjoner der. Han fikk nå en godkjenning for å opptre. Det var en nervøs David Bowie som entret scenen. Han hadde hatt en strupekatarr i den uka han skulle opptre og var satt ut av spill.  Vokalen fungerte likevel utmerket på selve konserten noen dager senere, og konserten gikk virkelig bra.

Han fikk et oppløft ut av dette på 2000-tallet og ga ut fire album. Disse albumene ble langt bedre mottatt av både kritikere og fans, og nå fikk han nummer 1-plasseringer i England og Norge. Det aller siste albumet fikk førsteplasser både i England, USA og Norge. Det fikk tittelen Black Star. Ei sort stjerne har dødd ut og gir ikke mer lys og varme. Han illustrerte sin egen død i den sangen, «Black Star.» Det ble et veldig anerkjent album. David Bowie spilte inn denne plata nærmest i hemmelighet sammen med ei avansert jazzgruppe. Den kom ut på bursdagen hans, 8. januar 2016. To dager senere døde han.

Foto: Ivar Rømo
The Spiders from Mars

Denne gruppen er utvilsomt god nok til å arrangere en konsert med denne legendariske artisten.

Det ble ikke noe musikk fra 2000-tallet på konserten på Byscenen. Det kan jo komme senere. Vi må bare være klar over at denne perioden regnes som virkelig god for David Bowie.

Jeg vil likevel berømme The Spiders from Mars for et godt låtvalg. En ting er hva som er god musikk, noe annet er hva som er godt kjent blant folk. De spilte de sangene som Bowie-fansen i Trondheim har et forhold til. Det kom den ene hiten etter den andre.

Denne gruppen er utvilsomt god nok til å arrangere en konsert med musikk av denne legendariske artisten. Naturligvis blir det ikke den vokalisten og den karismatiske personligheten David Bowie som står på scenen i et tributeband. Dette er likevel mer enn godt nok til å ha en skikkelig bra kveld. De klarte langt på vei å gjenskape det lydbildet som David Bowie har på platene sine.

Det eneste er kanskje at originalartisten bruker flere instrumenter. Jeg savnet en saksofon oppe i det hele. David Bowie var selv en multiinstrumentalist, og saksofon var faktisk hans første instrument. Han spilte saks på platene sine også på 1970-tallet. Ellers var det gitar, tangentinstrumenter, trommer etc. Vokal ble naturligvis hans viktigste bidrag.

Foto: Ingelin Klubben Berg
Litt variert, men god respons

Vi fikk virkelig gode enkeltprestasjoner på alle instrumentene. Det satt skikkelig godt i rytmeseksjonen, og trommeslageren fikk også sjansen til å briljere.

The Spiders from Mars hadde med en akustisk kassegitar i tillegg til elgitar, bass, keyboard og slagverk. Vi fikk skikkelig gode enkeltprestasjoner på alle instrumentene. Det satt virkelig godt i rytmeseksjonen, og trommeslageren fikk også sjansen til å briljere. Ellers var det en flott og litt original orgelsolo på «Ashes to Ashes», og mye bra gitar på instrumentalpartiet på «Let’s Dance».

Det eneste jeg stort sett tenkte på, var at kompet muligens var litt høyt i forhold til vokalen. Det varierte litt, men det var noe jeg merket meg. Det kunne kanskje også vært en enda litt sterkere dynamikk i konserten som helhet. Jeg tenker da på at rolige partier kunne vært enda mer stillferdige.

For publikum sin del var det best respons fra låten «Ashes to Ashes» og ut. Denne er fra albumet Scary Monsters fra 1980. Det er ikke umulig at mange i publikum fikk sitt første møte med Bowie gjennom den plata. Da gruppen avsluttet med sangen «Rebel Rebel», var applausen ellevill

Foto: Ingelin Klubben berg
En legende er borte

Jeg håper flere musikkinteresserte rundt om i landet får sjansen til å høre denne gruppen, The Spiders from Mars.

David Bowie var ikke bare en multiinstrumentalist. Han var også en multikunstner. Han var både vokalist, låtskriver, produsent, filmskuespiller, kunstsamler og maler. Visuelt var han også trendsettende. Han var en inspirasjon til trender, men han tilpasset seg også selv og fant sin egen stil inne i det hele. David Bowie hadde en enorm utstråling. Jeg så det selv på TV under en pressekonferanse på filmfestivalen i Cannes.

Med berømmelsen fulgte også en del forhold til kvinner. Han var gift to ganger, men hadde noen forhold ut over det. Ett av dem var med mor til gitaristen i Guns N’ Roses, Slash. Han omtalte David Bowie som en stefar for en periode.

Jeg håper flere musikkinteresserte rundt om i landet får sjansen til å høre denne gruppen, The Spiders from Mars. Til opplysning, det var rimelig trangt foran bardisken på Byscenen, og nede i restauranten i første etasje var alle bordene opptatte før konserten.

Ps. Ingelin Klubben Berg er i utgangspunktet fotograf for Byscenen.

The Spiders from Mars var: Ganges Nordal på vokal (freelancer), Markus Teksum på bass (The Impossible Green), Stian Lundberg på trommer (Johndoe), Daniel Hovik på keyboard (Potsgirobygget) og Hans Petter Vik Sæther på gitar (freelancer).

Settliste:

  • Fame, 1975
  • Suffragette City, 1972
  • Starman, 1972
  • Space Oddity, 1969
  • Cat People, 1982
  • Changes, 1971
  • Young Americans, 1975
  • The Man who sold The World, 1970
  • China Girl, 1983
  • Ziggy Stardust, 1972
  • Heroes, 1977
  • Ashes to Ashes, 1980
  • Life on Mars?  1971
  • All The Young Dudes, 1974
  • Let’s Dance – 1983
  • Rebel Rebel, 1974

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*