I den aller mørkeste stund finnes det lys: Møt Ljusbærare

Man sier gjerne at i den aller mørkeste stund, eller den dypeste avgrunn finnes det lys. For det nye, mystiske svartmetall-bandet Ljusbærare er dette tilsynelatende et musikalsk mantra. Vi i disharmoni har fått en eksklusiv første lytt – og en prat med musikerne som nekter å tre ut av skyggene. I en tid hvor sosiale medier og personfokus ofte overskygger selve kunsten, velger Ljusbærare å gå i motsatt retning.

De er et blankt lerret, innhyllet i mystikk og mørke krefter. Det skjuler seg svært så erfarne krefter bak roret på dette bandet, med fartstid fra noen av sjangerens markante bautaer, men bandet selv nekter å lene seg på tidligere meritter. Her er det utelukkende musikken som skal snakke.

– Alle involverte i Ljusbærare er erfarne musikere innenfor sjangeren, men vi vil at musikken skal stå for seg selv. Derfor velger vi å være forsiktige med å sette fokus på de enkelte individene i bandet, forteller representanten for Ljusbærare.

En sakral maktdemonstrasjon og musikken snakker absolutt for seg

Vi har fått lytte til deres kommende spor, «Blasphemy», og det er ingenting annet enn en maktdemonstrasjon.

Låten starter sakralt og atmosfærisk, som et stille åndedrag før stormen, før den kaster seg hensynsløst ut i bekmørk black metal med fullt trykk på blastbeats. Vokalen ligger smakfullt tilbaketrukket i lydbildet, mektig backet opp av koring som gir låten en mørk dybde. Det er melodisk, men samtidig brutalt og hardt.

Det er noe særegent, samtidig som det virker kjent, Ljusbærare fanger essensen av alt man setter pris på i moderne svartmetall, og lyttere vil utvilsomt kunne trekke paralleller til storheter som Behemoth og Mayhem, for å nevne noen.

Er dette spennende? Absolutt. Hvis «Blasphemy» bare er starten, er det en fenomenal start.

Sju filosofiske ritualer

Låten vi har hørt deler navn med det kommende debutalbumet, som ikke bare er en samling sanger, men et helhetlig konsept. På spørsmål om når en får det helt ferdige resultatet, får vi beskjed om snart, det aller meste er ferdig, men finpussen henger litt.

— Debutalbumet Blasphemy består av sju ritualer som tar deg med på en filosofisk reise. Der settes det spørsmålstegn ved den eksistensielle delen av menneskets historie, forklarer bandet.

Det er tydelig at Ljusbærare ikke ligger på latsiden. Maskineriet er allerede i høygir, og de ser langt forbi sin første utgivelse.

— Innspillingen av debutalbumet er på god vei og straks ferdig. Faktisk har vi snart skrevet ferdig album nummer to, avslører de.

— I mellomtiden jobber vi hardt med å bli live-klare, for å få tatt med oss så mange som mulig inn i vår musikalske verden.

Et internasjonalt, bekmørkt nettverk

Selv om medlemmene forblir anonyme, er det ingen hemmelighet at bandet har dype røtter i det europeiske metal-miljøet. På spørsmål om fremtiden og ambisjonene for prosjektet, er det tydelig at Ljusbærare sikter mot de store scenene.

— Det viktigste for oss er å dele musikken og opplevelsen med så mange som mulig. Den umiddelbare planen er å ta med våre musikalske ritualer til så mange av verdens hjørner som mulig. Målet er å skape kontakt og vekke følelser hos folk og fans. Musikken skal generere følelser, den skal skape noe.

Drivkraften ligger i det kollektive – i mørket de skaper sammen med publikum og andre likesinnede band.

— Vi ønsker å dele scenen og treffe andre som kan forsterke uttrykket i musikken vår. Bandet har sterke tilknytninger til både den norske, svenske, polske og britiske scenen, og vårt fokus ligger på å bygge videre på disse tilknytningene, avslutter bandet.

Ljusbærare har kanskje valgt å skjule ansiktene sine i mørket, men med musikken de nå er i ferd med å slippe løs, kommer de utvilsomt til å skinne sterkt på den internasjonale svartmetall-himmelen i årene som kommer.

Alle foto: Hans Martin Høydahl.