— Bandnavnet Gapminder er inspirert av tanken på å være oppmerksom på og skape rom. Kanskje litt som essensen i fotball, siden flere av oss har erfaringer derfra. Det tok noen år før det hele fikk form og låtene begynte å etablere seg. Stort sett har låtene blitt «sydd sammen» ut i fra ulike tema der vi har lagt gitarer oppå hverandre. Slik er de skapt og øvd inn. Så ble piano viktig for å sette tema etter hvert. Små deler ble til lengre partier, såkalte låter. Kall det hva man vi, forklarer gitarist og lyddesigner Trond Holm i Gapminder som er aktuelle med albumet Haematoma på deres eget Pretentious Chords Records.
Haematoma er lange instrumentale komposisjoner i et svalt post-rock terreng med samplede dialog-stemningsskapere à la de som Godspeed You! Black Emperor eller norske The Uptights benytter. Følsom, emosjonell stemningsmusikk med oftest vakre klanger og fin ambiens, men også mer mørke, apokalyptiske atmosfærer. Cineastisk, kan man vel si om sammenføyningen av prog, jazz, klassisk- og post-rock som utgjør grunnfundamentet i bandets lydbile.
Haugalendingene forteller her om skjellsettende opplevelser med barnesanger som «Bæ Bæ Lille lam», betydningen av kassettspillere, en viktig London-tur med en utstyrsfreak som fikk varige konsekvenser, forbindelsen til Low Frequency in Stereo, Action, Tension & Space, Lumen Drones og Undergrünnens Per Steinar Lie som fikk de til å spille inn hos Jörgen Træen og om behovet for fritidssysler når fotballskoene fra FKH og andre lokale stoltheter måtte settes på hylla.
Fortell litt om bakgrunnen for bandnavnet og hva dere ville formidle gjennom det.
Trond: — Bandnavnet Gapminder er inspirert av tanken på å være oppmerksom på og skape rom. Kanskje litt som essensen i fotball, siden flere av oss har erfaringer derfra. De fleste av oss i bandet hadde nok behov for å skape seg et liv etter fotballen og siden vi hadde hørt mye på musikk, ja musikk ble det. Da er vi tilbake i sånn omtrent 2008.
Akkurat det med begrepet post-rock har vi aldri vært så opptatt av. Musikken opplever vi verken som post-rock eller som rock
— Formen på låtene, utvikling av ferdigheter og det å skru effektsløyfer har vært parallelle prosesser. Jostein (trommis) har vært tålmodig og prøvd å følge disse gitarene hele veien. Stort sett har låtene blitt «sydd sammen» ut i fra ulike tema der vi har lagt gitarer oppå hverandre. Slik er de skapt og øvd inn. Så ble piano viktig for å sette tema etter hvert. Små deler ble til lengre partier, såkalte låter. Kall det hva man vil.
— Akkurat det med begrepet post-rock har vi aldri vært så opptatt av. Musikken opplever vi verken som post-rock eller som rock. Men har elementer fra disse genrene, samt fra prog, jazz og klassisk musikk. Vi har hørt mye på Mogwai, Godspeed, Mono eksempelvis, men gjerne også Brahms, Arvo Part og Jan Garbarek for den del.
Hvilket forhold har dere til den idealistiske svenske stiftelsen med samme navn?
Jørgen: — Ei kilde til politisk uavhengig og faktabasert kunnskap! Perspektiv.
Trond: — Det med Gapminder og Hans Rosling var noe vi oppdaget lenge etter at vi hadde begynt å bli vant med å kalle oss Gapminder, men vi tenker lite over dette. Vi kunne like gjerne kalt oss Gap høyt opp, eller Me slette alle spor av vår eksistens. Det er ikke sikkert at vi ønsker å fortelle så mye gjennom hva vi har valgt å kalle oss. Vi bruker ikke så mye energi på navngiving.
Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?
Åge Aleksandersen var «soundtrack» til fredagsvasken av huset.
Lars: — Åge Aleksandersen var «soundtrack» til fredagsvasken av huset. Eldre bror kom med Rolling Stones tidlig i barndom. Beatles i ungdommen. Tvang fra foreldre førte meg til gitarskolen. De fikk nok levd ut egen drøm siden de aldri fikk mulighet til å spille selv. Men jeg fikk tidlig en indre driv. Kanskje fra en motiverende lærer først og fremst. Kjell Saue. Det blei mye systematisk øving fra 11-12års alderen. To timer til dagen typisk. Kjøpte elgitar i 12-års alderen. Yngve Malmsten skulle kopieres. Når grungen kom blei jeg sittende med «flinkis» skjegget i postkassen. Elgitar blei bytta tilbake til klassisk og inntak på musikk-konservatoriet. Fant meg aldri helt til rette og hoppa av studiet etter to år, men har fortsatt å spille klassisk gitar i perioder. Fasinasjon for jazz-bassister, improvisasjon og evnen til å spille «walking bass» til standard jazz førte meg til bassgitaren, kjøp av jazzbass og mye øving. Liker å øve!
Jostein: — For egen del startet det hele med min første kassettspiller til (midten av 80-tallet) og tre første kassettene Juba Juba (Kutsen & Ludvigsen), Sunday People (The Monroes) og Hunting High and Low. Dette preget nok musikksmaken i begynnelsen. Musikksmaken ble i større og større grad styrt av dyktige trommiser som Phil Collins (Genesis m.fl.), Joe Pocaro (Toto m.fl.), Vinnie Colaiuta (Sting m.fl.) og mange flere. Hørte også en del på Frank Zappa.
Trond: — Vi begynte ikke å høre på musikk samtidig. For min del var det trolig barnesanger og sangboka som formet musikkinteressen min. «Bæ bæ lille lam» betydde enormt mye. Jeg er havren.
Hvilken musikk var dere omgitt av i oppveksten?
Jørgen: — … jeg tenker vel fortsatt jeg er i oppvekst i musikalsk målestokk. Historien fra ungdommen, fra 80-tallet, til i dag er lang. Kort fortalt. 90-tallet var mer viser og jazz, akustisk nylon og i overkant mye fokus på ei ny rolle som sofakrok trubadur. Jan Eggum sin gitar bok ble sentral. Grunge bølga gjekk meg forbi, men Bergens bølga (Pogo Pops, Chocolate Overdose m.f) og The Cure ble med. The Cure sitt album Disintegration ble sjelsettende, og var nok det albumet som snurra mest hos meg på 90-tallet. Ei nydelig plate, og favoritten var «Homesick».
Eg ser jo nå, med denne oppsummeringa at dette kanskje var første bestemte steget på veien mot lyden av Gapminder.
— 2008 etablerer vi Gapminder. Sporadiske hytteturer med gutta i nyetablerte Gapminder. Mye gitarøs og lite struktur de første årene. Men mye råmix og lidenskap. Ble mer struktur i arbeidet med ny musikk etter at vi etablerer oss permanent i et fantastisk lokale på Bakerøy Haugesund i 2012. Her starter arbeidet med musikken vi ein i dag finner på Haematoma, som vi etter hvert spiller inn og ferdigstiller i Duper (Træen) i 2018 og gir ut 2021. Lidenskapen og viljen til å lære mer musikk har og gitt meg erfaring fra klassisk korsang. Stordkoret. Første tenor! Godt mulig Puccini, Mozart, Bach, Brahms og ikke minst Arvo Part også har påvirket lyden av Gapminder i dag.
Lars: — Som i forrige svar.
Jostein: — Som jeg svarte over. Ellers var det platesamlingen til min far med Beatles, Elvis og en del jazz som preget de første årene. Hørte på det meste uten å være veldig opptatt av en sjanger. Utover i ungdomstiden ble det mer og mer jazz og funk, og da jeg var trommeslager i Garden og traff mange likesinnede trommiser så ble musikkverden virkelig åpnet for min del. Og enda mer innenfor jazz og funk (Garbarek, Rypdal, Mezzoforte, Pat Metheny, Parker, Miles Davies, Weather Report, Tower of Power etc.).
Trond: — Tilbake til Latin. Et fantastisk mystisk og intrikat språk. Vi kjenner flere leger. En av oss har en far som er lege. Leger må pugge mye latin. Det er mulig vi fikk inn både latinen og musikken med morsmelken. Men det forteller likevel ingenting om fars bidrag. Hvorfor har vi ikke et godt uttrykk for farsmelk? Interessen for musikk ble podet inn i oss fra våre kameraters storebrødre. Jeg husker en av dem lyttet til Pink Floyd lenge før Pink Floyd ble stiftet. Det var muligens min onkel når jeg nå tvinges til å huske (presist).
— Da Nærradioen kom, ble vår kultursfære utvidet. Radio 102 het nærradioen som kom først her. Hva med Stord? Platebutikkene på 80-tallet. Plukke opp Melody Maker og NME på Narvesen og lese om musikk har betydd mye for Noen av oss. Hvem er vi i bunn og grunn?
Når begynte dere selv å spille og hva var det som fenget med denne måten å uttrykke seg på?
Jørgen: — Lite refleksjon. Bare følelser egentlig. Stemninger, emosjonalitet, og melankoli. Minner om ei svunnen tid. Farsmelk ja! Mestring og identitetsbygging. Trulig, underbevisst, og påvirka av ønske om sosial aksept, og vilje til å «komme på skuddhold». Så evolusjon! På sitt vis
Lars: — Mestring og sosial annerkjennelse først kanskje, men senere og et ønske om å kunne skape egen musikk.
Jostein: — Jeg begynte å spille i 8-års alderen. Min far spilte trommer i det lokale korpset, og da var kun det som gjaldt for meg også, selv om de forsøkte å få meg til å prøve andre instrumenter. Fikk mitt første trommesett i 10-års alderen – da var det gjort. Hadde utrolig tålmodige foreldre som lot meg øve til alle døgnets tider. Har alltid fått et kick av å høre gode trommeslager uten helt å kunne sette fingeren på hva som er årsaken til det. Samtidig kan jeg fint nyte låter uten noen form for rytmeinstrumenter. Har alltid likt instrumentalmusikk og vært opptatt av melodien i låtene og får sjelden med meg teksten.
Trond: — Det er ikke så lenge siden vi var et band, tror vi. Nå lurer vi litt på om vi noen sinne var et band. En av oss (vi vil helst være mest mulig anonyme) foreslo at vi skulle kalle oss Aero Casa (luftslott) men det ble ikke det. Det er mulig han tar dette videre i et annet sideprosjekt han har gående.
Har dere noe favorittgitar, bass, forsterker, pedal, cymbal, trommesett eller mikrofon? I så fall hvilken og hvorfor?
Jørgen: — Bass: Fender Jazzbass. Ampeg SVT Classic. – Geddy Lee. To viktige pedals: Tech 21 Sansamp Bass Driver DI V2, Electro Harmonix Bass Micro Synthesizer Analog. Gitarer: Fender Jazzmaster og Fender Jaguar. Orange Rockreverb 50 – klang, klang klang og trøkk. To viktige pedals: MXR – Carbon Copy analog delay, Electro Harmonics Memory Man w. hazarai. U-rack: TC Electronics – M350! Klang klang klang
Lars: — Geddy LeeFender Jazzbass, er den eneste jeg har spilt på.
Jostein: — Hadde et Slingerland sett fra 1976 som var av samme årgang som meg. Solgte det for noen år side, men angrer på det.
Trond: — Vi har ikke noen spesielle mikrofoner. Jørgen Træen likte å mikke opp trommesettet. Tror han hadde noen spesielle mikrofoner. Jostein har Ekte Cymbaler tror jeg 🙂
Hvor viktig er det spesifikke utstyret for at det skal låte som Gapminder?
Jørgen: — Musikk, som mye annet krever motivasjon. Klang i rommet og utstyret som brukes kan være elementer som påvirker denne. I alle faser av prosessen med det å skape egentlig.
Lars: — Gapminder har et unikt øvingslokale med godt utstyr og god akustikk.
Trond: — Vi er svært opptatt av teknisk utstyr som vi kan bruke. Vi lærer mye gjennom prøving og feiling. Vi er ulike vi bandmedlemmer. Noen av oss vil bare spille . Ha ha ha. Vi er ikke genier. Eller…? Klang klang klang… Det er som et kinderegg.
Hvor opptatt er dere av dette med teknisk utstyr og lydpreferanser i det hele?
Jørgen: — Nedre gren + på gear geak treet.
Hvorfor post-rock?
Jørgen: — Flyt, klang, dynamikk som skaper stemninger. Arrangement og proporsjoner er viktig for oss. Genre er ikke viktig for oss. Me lager musikk. Stort sett instrumental, men lefler og med tanker om å bruke mer vokal på neste prosjekt.
Lars: — For meg er musikken på Haematoma først og fremst instrumental og vanskelig å plassere i en bestemt genre.
Jostein: — Helt tilfeldig for min del. Fordi jeg ble invitert inn i bandet like etter oppstart og det var den sjangeren bandet spilte. Men passet godt inn med min smak for instrumentalmusikk. Utfordrende å spille trommer til, ikke en rett fram beat.
Hva er de viktigste forskjellene mellom Gapminder og andre band dere er i eller har spilt i som Les Dunes, og hva har dere tatt med dere fra de andre prosjektene og hit?
Jørgen: — Arbeidsform og tålmodighet. Gapmindermusikk er et produkt av laaaange omstendelige prosesser, der deler av drivkraften muligens er påvirket av kunsten å balansere intuisjon med «is i magen». Intuisjon med is i magen ja! Mye is faktisk 🙂
Kan dere si litt om hverandres musikalske styrke og rolle i Gapminder?
Jostein Aksdal – trommer
Jørgen: — Teknisk begavet med stor evne til å holde igjen. En stødig faen med skolekorps virvler av fét klasse! Hans bidrag på Haematoma har vært spesielt viktig for å skape flyt, ro og dynamikk. Konge med click på øret! Medlem av sentralkomitéen.
Lars: — Kontordame og promodirektør.
Jørgen Hammersland – gitar, piano og lyddesign
Jørgen: Hva kan man si. Kjører fra Stord til lokalet på Bakerøy til alle døgnets tider. Tåkefyrste nr. 2. Medlem av sentralkomitéen.
Lars: — Komponist, primus motor og den som driver frem den kreative prosessen.
Jostein: — Viktig lim i bandet. Organisator. Teknikker og mikser. Kommer ofte med de første skissene til nye låter.
Per Andreas Haftorsen – gitar
Jørgen: — Klang klang klang. Har rendyrket anslaget på sin Fender Jazzmaster til perfeksjon. Spisskompetanse!
Lars: — Klar og personlig distinkt tone (umulig for andre å gjenskape).
Lars Kvinge – bass
Jørgen: — Gapminder sitt musikkakademiske alibi. Utdannet på klassisk gitar ved musikkonservatoriet i Trondheim. Har meldt overgang til bass for «det er kulere» som han er i overkant opptatt av. Fet type som leser noter! Unik musikalitet.
Lars: — Prøver å forstå Gapminders musikken fra et musikk teoretisk perspektiv, men vanskelig for meg å finne svar i etablerte normer og musikktradisjon.
Jostein: — Rolig, avbalansert og skolert fyr med sans for walking bass.
Trond Holm – gitar og lyddesign
Jørgen: — Hva kan man si. Sonisk eremitt som har meldt flytting til Grannesgt 34B (lokalet). Tåkefyrste nr. 1. Ambient dusj. Medlem av sentralkomitéen.
Lars: — Estetiker som i tillegg til å tilføre lyden diffus dimenjon, og ambiens utvider Gapminder utrykket visuelt med sine videokomposisjoner.
Jostein: — Lydforsker og videokunstner, alltid på jakt etter nye lyder og vinkler.
Dere har ogspå hatt med noen gjester i studio. Fortell litt om de og deres bidrag.
Vidar Birk – kontrabass
Jostein: — Vidar var med i bandet i en periode da han bodde i Haugesund, men flyttet til Opdal og studerer nå kontrabass på NTNU.
Rebecca Hammersland
Jørgen: — I nær slekt med tåkefyrste nr. 2. Sterkt preget av indoktrinering og gitar pling-plong til alle døgnets tider. Sang flerstemt Beach Boys fra baksetet i pappa sin Ford Mondeo sammen med sine yngre brødre heile veien fra Stord til Kristiansand sommeren 2001. Kor og musikklinje erfaring. Medlem av vokalgruppen Tapas.
Sandra Lindwall
Jørgen: — Kor, musikklinje, musikal-artist utdanning + + erfaring. Medlem av vokalgruppen Tapas.
Kan dere si litt om bakgrunnen for albumtittelen Haematoma og hva dere ville formidle med den?
Jørgen: — Kort historie. Klinger fint!
Trond: — Med Haematoma satte vi et vanskelig ord på erfaringer vi har hatt . Spesielt kanskje skrubbsår. Livet byr på noen hevelser.
Hvilket forhold har dere til hodeskader og store oppsamlinger av blod utenfor blodårene?
Jørgen: — Blåmerker har en mye av når en spiller fotball. Hodeskader og for så vidt. Diffuse hodeskader. Mye nikking som midtstopper ja. Har og en relativt dramatisk erfaring fra 2015 da min sønn Fredrik skadet seg etter en bilulykke på Stord. Ervervet hjerneskade etter en epidural blødning i hodet. Lang historie det, men kanskje ikke så relevant.
Jeg har nå laget noen stikkord som jeg vil at dere skal si litt om forholdet til og hva de kan si om Gapminder eller Haematoma.
Post-rock
Jørgen: — Musikalsk stilart som får sin spenning og kraft gjennom repiterende enkle kordrekker, crescendo intensitet og støyelemeter.
Lars: — Kjenner lite.
Ambient
Jørgen: — Klang.
Trond: — Ambient – betyr vel bare at en bruker en pads tilnærming og klang og ..? Ja, vi er ambiente.
Lars: — Kjenner lite.
Klassisk musikk
Jørgen: — Enorm kilde til inspirasjon.
Lars: — Oppvekst.
Instrumental musikk
Jørgen: Utfordrende utrykksform.
Trond: — Vi skriver ikke tekster og synger ikke ord. Kanskje har vi for mye på hjertet. Jeg har i alle fall for mye på hjertet…
Lars: — Fange lytteren er relativt krevende.
Filmmusikk
Jørgen: — Følelsesladet og progressiv.
Lars: — Emosjonell musikk.
Mogwai
Jørgen: — Skotsk band.
Lars: — Kjenner lite.
Godspeed You! Black Emperor
Jørgen: — Amerikansk band.
Lars: — Kjenner lite.
Michael Nyman
Jørgen: — Komponist/pianist.
Lars: — Kjenner lite
Trond: — Michael Nyman lager mye filmmusikk. Vi lager filmatisk musikk. Det er vi fullstendig klar over. Vi bruker nok noen av de virkemidlene som filmmusikk komponister bruker. Hans Zimmer er en annen. Det er noe med lyddesignet i bakgrunnen av lydbildet muligens.
Apokalyptisk
Jørgen: — Mørkt.
Lars: — Vanskelig.
Atmosfærisk
Jørgen: — Hydrostatikk.
Lange låter
Jørgen: — Så lange som mulig uten å bli kjedelig er ei drivkraft ja!
Latinske titler
Jørgen: — Pretensiøst.
Trond: — Latin er et flott språk å gjøre seg mystisk og pretensiøs gjennom.
Haugaland Progfestival
Jørgen: — Spillejobb som gikk i vasken for Gapminder, som ikke ble enige internt om hvor og hvordan.
Jørgen Træen har spillt inn , mikset og mastret platen. Fortell litt om ham og det valget, samt hans bidrag til sluttresultatet.
Jørgen: — Da vi bestemte oss for å gå i studio i 2017 ville vi gjøre det hos et «anerkjent» studio. Duper (Bergen) og Ocean Sound (Giske) var to alternativ. Per Steinar Lie (Low Frequency in Studio, Undergrunnen) som den gangen var bassist i Gapminder hadde erfaring med Træen og Duper. Etter anbefaling fra han valgte vi Duper. Ingen angrer på det. Jørgen Træen passet perfekt for oss, og han fanget raskt opp hvordan vi ønsket det skulle låte. Han har bidratt sterk til soundet på Haematoma, med sin lett lekne tilnærming, tålmodighet og ryddige arbeidsform. Thanks Jørgen! «Bake kaken! Så pynte!»
Lars: — Kom sent med i prosessen. Spiller først og fremst bass på Haematoma. Thats it!
Bjørn Andreas Maurseth står for artworket til Haematoma. Fortell litt om ham og illustrasjonene som dere kom frem til
Lars: — Gjorde ein flott jobb.
Trond: — BAM gjorde noen flotte grep om The Art Work. På albumet. Vi ønsket å forene noe mykt og flytende blodet, såret og maneten og den harde Tingen som må skapes Albumet som Ting. Skjønner? Nei vel, det er ikke så farlig. Vi skjønner heller ikke Skal vi spørre BAM? Tviler på om vi får noen gode svar.
Hva er bra og mindre bra med musikkmiljøet på Haugalandet?
Lars: — Kjenner ikke til miljøet.
Trond: — Det er mange flotte musikere på Haugalandet. Noen av dem spiller i flere band og turnerer flittig. Det er mange flinkiser rundt omkring her. På Stord går det mest i viser og jazz. De er litt mer sofistikerte på Stord. Kalle et fjell for ståve golvet f.eks. Men tar seg sjøl mindre høytidelig likevel. I Haugesund er man mer innbitte og desperate i musikken. Et unntak er Ford Rekord som alltid har tviholdt på leken og kontrabassen. Ellers er det mye usagt og noe innbitt og kjempende over musikkmiljøet. Vi kjenner ikke miljøet. Vi lever vel på siden av musikkmiljøet. I et slags parallellsamfunn. Men det er ikke snakk om noen form for utenforskap (Latter).
Hvordan ble bandet og plateutgivelsen preget av pandemien?
Jørgen: — En utsatt slippkonsert og rikelig med tid til å jobbe med ny musikk.
Lars: — Vanskeligere å få kontinuitet i øvingene.
Trond: — Mens jeg enda bare var en liten unge, elsket jeg min 70-talls kassettspiller. Den ble kjøpt i København i 1976. Merket husker jeg ikke. Det som skjedde med denne opptakeren etter mange års bruk, var at den begynte å drive langsommere. Slik at det du tok opp ble laaaaangsomt og muddy. Jeg elsket denne effekten. Nedspeeda. Ambient. Apokalyptisk. Som om verden rundt falt sammen og man ble sittende igjen i noe seigt. Litt sånn er det med bandet og prosessen også. Pandemien har ikke vært noe problem. Gapminder har ikke blitt påvirket av noen nedstengning. Bandet var allerede inne i en slags nedstengning. Isolasjon er bandets usynlige mellomnavn. Det er et fantastisk konsept. Du skulle ha sett lokalene våre. Det er fantastisk. Halvisolert på Bakarøy i Haugesund. Det som traff noen av oss i bandet var bandet Silent whale becomes a dream og kanskje spesielt låten Canopy.
Hvilke planer har bandet og personene i bandet for tiden fremover?
Jørgen: — Vi har planer om å spille inn nytt album. Går alt etter planen blir det i løpet av året. Vi har et prosjekt gående
Lars: — Innspilling av ny plate i november
Trond: — Nå er vel Gapminder så godt som oppløst, men minnet lever. Vi har et prosjekt gående som vi kaller «Et prosjekt gående» med ny musikk, som vi ønsker å ta opp inni et studio. Det er en plan på det. Vi får se. Vi har et prosjekt gående der vi ønsker å trekke til oss folk som spiller lyder og instrumenter. Så får vi se…
Fortell litt om Pretensious Chord Records
Trond: — Pretentious Chords Records er et navn som formidler et budskap ut i verden om at det finnes mange mulige akkorder å spille. Vi gjør det ikke enkelt. Det er det vi sier til verden. Vi gjør det litt vanskelig. Vi er litt pretensiøse. Ikke fordi vi nødvendigvis ønsker å være det, men fordi vi liker å choppe opp og vi liker ikke alltid refreng vers refreng rekka. Og så har vi stykka opp og raska sammen. Men forholdsvis rolig og harmonisk. Pretentious Chords Records betyr at vi er åpen for en indre og ytre kritikk. Vi er noen irriterende skikkelser. Hele faens gjengen!
Vær den første til å kommentere