-Det begynte for fem år siden på Loud Bandcamp. Vi kunne ikke spille noe særlig instrumenter, så pønken var ganske appellerende som uttrykksform, hevder Hudkreft som er aktuelle med sitt debutalbum Nevemagnet på Fysisk Format i disse dager og konserter under by:Larm (Popsenteret lørdag klokken 21.00.
Nevemagnet er medrivende, hardtslående kontant fortpønk med enkle, direkte tekster fulle av humor og plenty spark til øvrigheten og folk som fortjener det. Et bevis på at skrik, skrål, gauling og skakke melodi-linjer kan være gøy både på en scene og plate. Å lage musikk som appellerer og fanger lytteren handler ikke nødvendigvis om tekniske ferdigheter eller avanserte akkordrekker. Klassisk gammel pønk, drept og gjenopplivet på en og samme gang eller plate. Her snakker vi om alt fra rotter med hjernekreft, forelskelse som musikalsk katalysator, knøttene og til Kjell Ingolf Ropstad i dette intervjuet med den fremadstormende kvartetten.
Kan dere først fortelle litt om bakgrunnen for bandnavnet og om forholdet til den dødlige sykdommen og utslett?
— Det begynte med at Johannes hadde en rotte som døde av hjernekreft. Vi syntes litt synd på rotta og ville oppkalle bandet etter det savnende dyret, men vi syntes hjernekreft ikke hørtes like kult ut. Derfor valgte vi Hudkreft istedenfor.
Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?
— Ingen av oss har spesiell tilknytning til musikk, men Johannes ble med i korps i fjerde klasse, fordi han var forelsket i Ingvild Haugan Shrivastava. Hun spilte valthorn, så det begynte han med og. De ble sammen på moviestarplanet.com noen måneder senere.
Hvilken musikk var dere omgitt av i oppveksten?
— Vi var omringet Knudsen og Ludvigsen, Deep Purple, Iron Maiden, Red Hot Chili Peppers og Cornelis Vreeswijk.
Når begynte dere selv å synge og spille og hva var det som fenget med denne måten å uttrykke seg på? Hvorfor punk?
— Det begynte for fem år siden på Loud Bandcamp. Vi kunne ikke spille noe særlig instrumenter, så pønken var ganske appellerende som uttrykksform.
Hva er de viktigste inspirasjonskildene i eller for skapelsesprosessen deres?
— Knøttene, The Aller Værste og Honningbarna.
Hva betyr D.I.Y og gjør det selv mentalitet for dere?
— Vi gjør ikke så mye selv, egentlig.
Fortell litt om forholdet til ulike instrumenter og hvor viktig det er eller ikke er med spesifikke instrumenter for å få det til å låte som Hudkreft live og i studio.
— Ja, uten bass og gitar og trommer så blir det vel ikke helt Hudkreft da. Det er vel vårt forhold til de instrumentene.
Hva har dere fått tilbake fra punken og punkemiljøet?
— Sangen «Pønken er død og Hudkreft drepte den».
Kan dere si litt om hverandres musikalske styrke og rolle i Hudkreft?
— Roksana kan egentlig ikke spille gitar noe særlig, men hun er veldig hyggelig og grei. Stella hadde vi nok stemt ut hvis det var Paradise Hotell (hun er heller ikke så flink på trommer, men det duger). De eneste med musikalsk bakgrunn/erfaring er Leah og Johannes, men de er ikke så veldig hyggelige av den grunn. Johannes har litt alkoholikertendenser, men det har enn så lenge ikke gått utover bandets prestasjoner.
Si litt om det musikalske samarbeidet dere i mellom og om forskjellen mellom enheten Hudkreft i øvingslokalet, live og i studio og om de andre musikerne som er og har vært med å bidra. Hva er den viktigste forskjellen mellom livebandet Hudkreft og bandet som vi kan høre på skiva?
— Vi har fått mye hjelp av trommisen i blant annet Honningbarna og Sløtface, Nils Jørgen Nilsen og produsent Simen Følstad Nilsen som spiller i Aiming for Enrike, tidligere Honningabra. Nils er med på hver øving som en slags mentor, og bidrar både til ren terping på sanger og i skapelsesprosessen. Det er ikke spesielt stor forskjell på live og i studio, en sentral likhet er mye tull og tøys.
Fortell litt om bakgrunnen for albumtittelen Nevemagnet og hva dere ville artikulere med den.
— Det heter «Nevemagnet» fordi det handler om folk som kunne trengt et slag i trynet. F.eks. alle Norges politibetjenter, tafsete typer, politikere (noen av dem) og gamle gubber.
Sinne og frustrasjon i alle mulige former er et gjennomgående tema på albumet. Fortell litt om fascinasjonen og frustrasjonen ved dette emnet og effekten av å sette ord på dette.
— Vi er sure hele tiden, det er litt kjipt, men vi prøver å rette det mot noe produktivt.
Alle låtene er skrevet av Hudkreft, men dere henter inn hjelp fra Smirna Simeonova til «jentemonsteret», «Gi Opp», «Spesiell», «Ting Trang», «Flokselpolitikk», «I Saksen» og «Tid Er Penger», og Tale Buttingsrud på « Gud» , «Smyrna» og «Kulturelitens barn». Fortell litt om de to og samarbeidet med de og hvordan bandet ellers jobber sammen som en enhet om å lage og forme låtene.
— Smirna er den originale bassisten, og mens hun holdt på med sin nye livsretning, bonde, skaffet vi Tale som midlertidig vikar. I august i fjor ble Johannes med som ny, fast bassist. Tidligere har vi vært litt lite produktive, men nå det siste året med ny bassist, har produktiviteten økt betraktelig.
Jeg har nå samlet litt stikkord som jeg vil at dere skal si litt om forholdet til, og hva de kan si om Hudkreft eller Nevemagnet.
Kjøtt
— Inspirasjonskilde
Daufødt
— Venner, vokalist Annika har laget cover til singlene og albumet.
Ska
— Sjanger vi liker og ønsker å inkludere i lydbildet vårt
Rock
— n’ roll
Klassisk pønk
— Gøyalt og kult, inspirasjonskilde
Hardcore punk
— Litt intenst
Amerikanske presidenter/presidentvalg (Biden og Trump)
— Nevemagneter
Torbjørn Røe Isaksen
— Nevemagnet, dessverre litt morsom på instagram
Kjell Ingolf Ropstad
— Kjempetulling, hvil i fred
Fraværsgrense
— Går ikke på skolen lenger
Kjipe menn
— Vil ikke snakke med de
Abortmotstand
— Ikke bra!
Kapitalismen
— Ikke bra…
Tafsete politikere
— Jentemonstre
Terrorister
— De verste
Pønke-elitister
— Ganske tullete, men ikke like ille som de over
Musikkskole/-teori elitisme
— Irriterende, men går ikke på musikklinja lenger
ACAB
— Bra!
Slagkraft/punch
— Det har vi
Høyt tempo
— Det har vi og
Aggresjon/sinne
— Det har vi nok av
Energi
— Det og
Resonans
— Kanskje litt
Riff
— Mange av de, stor fan
Refreng
— En del av de og, litt fler enn vers
Humor
— Massevis!
Hvor viktig del av sound og identiteten er dette med liveopptredener?
— Det er musikk som er laget for å spilles live. Vi spiller også alltid inn live i studio.
Simen Følstad Nilsen har produsert Nevemagnet. Fortell litt om det valget og hvordan han har vært å samarbeide med.
— Vi elsker Simen, han er bra å jobbe og henge med. Vi har god tone med han, og pluss at han virkelig skjønner greia er grunnen til at vi fortsetter å gå tilbake dit.
Andrew Baya, Johan Hansson Liljeberg og Arvid Ingvarsson har også bidratt på produksjonssiden. Fortell litt om de og deres bidrag til sluttresultatet.
— Andrew Baya produserte EPen vår, Luksusproblemer i 2019 og de to svenskene spilte vi inn to sanger hos som senere ble mikset og trikset med av Simen. Den ene svensken ble tvunget til å kore på «Smyrna» fordi Roksana ikke klarte å uttale «Lukk øya».
Platen ble spilt inn i Taakeheimen, Luft Recordings og Urban Sound. Fortell litt om de ulike lokalitetene og om hvordan selve rommene og atmosfæren der har bidratt til lyduttrykket som vi kan høre på Nevemagnet.
— Vi vet egentlig ikke, men det er ganske fint i to av studioene. Man blir sikkert i godt humør av fine omgivelser. Førstnevnte studio er finest, i følge Roksana.
Omslaget er laget av Annika Linn Verdal Homme. Fortell litt om henne og illustrasjonen som dere har valgt til albumet.
— Annika er Oslos feteste illustratør, og bandet hennes Daufødt er et av våre favorittband. Vi digga alt det hun hadde gjort tidligere for andre band og artister på Fysisk Format, så det føltes nærliggende å spørre henne. Prosessen var veldig behagelig, ryddig, kreativ, lite anspent. Veldig fornøyd med resultatet!
Fortell litt om plateselskapene deres «728948 Records DK» og Fysisk Format.
— Førstnevnte er distrokid, grei tjeneste det der. Fysisk Format er veldig snille og hjelpsomme, og lite anspente, de og.
Kan dere til slutt velge fem låter hver som har inspirert dere som musikere eller som band og si litt om hva dere har fått ut av disse låtene?
— Leah er ikke tilstede, så hennes musikksmak får aldri nå ut til massene. Vi andre slår oss sammen for å knekke denne koden:
Borgerskapets utakknemlige sønner av Honningbarna – aggresjon og inspirasjon.
Faen ta deg av Razika – ska og kvinnefronta energi som inspirerer.
Rene hender av The Aller Værste! – humor og skapunk.
Charlie Brown Dance (Linus and Lucy) – hovedinspirasjonskilden til Jentemonsteret.
Fairytale in the Supermarket av The Raincoats – kvinnepønkeband som også ikke kunne instrumentene sine utrolig godt.
Nå vil jeg ikke leke med teitinger mer av Kjøtt – inspirasjonen til gitar og bass på «Pønken er død og Hudkreft drepte den».
Vær den første til å kommentere