Intervju med Emil Kárlsen: – Sjangerbetegnelsen «World Music» er på vei ut

Emil Kárlsen fra Storfjord i Troms er en av flere unge, sterke samiske stemmer i musikkfloraen. Fra før av har den unge musikeren gitt ut album med bandet Resirkulert hvor han har vist hvilken god låtsnekker og melodijeger han er. Nå har han gitt ut sin første soloplate Nagirvárrái, og mens han i Resirkulert skrev tekster på norsk, har han kun samiske tekster på soloalbumet.

Godt hjulpet av andre samiske artister som Lávre, Katarina Barruk, Hildá Länsman, Ulla Pirttijärvi og Ella Marie Hætta Isaksen, har han smidd ut 11 sterke, melodiske låter hvor det samiske språket har blitt tatt på det høyeste alvor. Emil Kárlsen har nylig vært aktuell som coach og dommer i NRK-programmet Stjernekamp. Før det spilte han to konserter på by:Larm, hvor disharmoni var til stede på den første av dem. I intervjuet vi fikk med ham mellom slagene, startet vi med å spørre ham om hvordan han syns konserten på Sentrum Scene gikk:

– Jeg er veldig fornøyd med konserten i går. De som hadde møtt opp fulgte godt med og lyden var også veldig bra. Sentrum Scene er en drømmescene å spille på.

Flere i bandet har bakgrunn fra Resirkulert?

– Jeg har med meg de fleste fra Resirkulert, og bare tatt det over i et annet format. Resirkulert fins, men på grunn av korona er det lagt på is. Samtidig har jeg konsentrert meg mest om det samiske prosjektet, det er et viktigere prosjekt akkurat nå.

Vil du si at du har et sterkere budskap nå?

– Det føles viktigere. Det er en reise i å ta tilbake språket og det er også viktig at samisk ungdom skal ha samisk pop-musikk og at språket høres og blir spilt. Jeg vil vise at det produseres bra samisk musikk og er veldig glad for å kunne samarbeide med flere fra det samiske musikkmiljøet.

Kjenner du stort sett alle i det miljøet?

– Ja, det er jo ikke så stort, så jeg kjenner vel de fleste. Det er veldig tett i Tromsø og Kautokeino i hvert fall. Jeg har gått gradene ganske fort og blitt kjent med mange.

Det føles som om det har skjedd mye i det samiske musikkmiljøet de siste årene?

– Ja. Spesielt Ella Marie har banet vei for oss unge som lager musikk på samisk, og det samiske har blitt mer synlig i populærkulturen.

Går det an å si det så enkelt som at før var det Mari Boine, nå kommer det opp en hel generasjon av samiske artister?

– Før har det vært enkeltstemmer som har slått gjennom og blitt veldig synlig, det har på en måte vært én samisk artist av gangen – i det norske samfunnet i hvert fall – og det som skjer nå føles som en oppblomstring. Det er spennende å være med på.

Hva er forskjellen på å skrive låter på norsk for Resirkulert kontra det å skrive låter som soloartist på samisk?

–  I starten har det vært viktig for meg å få språket så grammatisk rett som mulig, siden jeg  «bare» har fått samisk inn som andrespråk. På samisk blir det mer bruk av metaforer og ikke så mye lek med ord. Tekstene får mer fokus, og den røde tråden på albumet handler om drømmeverden og det underbevisste livet og hvordan det har hatt betydning. Det slo meg når jeg leste min oldefars historier og sagn hvor ofte de fikk beskjeder gjennom drømmer og hvor viktig det var å tolke drømmer. Det kan bli mange spennende bilder når man setter den rike fortellertradisjonen og metaforene inn i et mer moderne språk. Det har vært veldig spennende å dykke ned i.

Hvor mye er du omgitt av det samiske språket til daglig?

– I Storfjord har jeg ikke snakket mye samisk før, men det har forandra seg de siste årene. Både dama i kassa på nærbutikken og tannlegen begynte å snakke samisk til meg fordi de vet at jeg er en som snakker samisk. Da jeg bodde i Kautokeino, hadde jeg samisk rundt meg hele tiden og da gikk læringskurven bratt oppover. Det er flere unge som lærer seg samisk, det er fantastisk artig.

Hvordan har du lært å joike? Har du hatt noen mentorer?

– Det begynte med joike-cd-ene til bestemor og bestefar da jeg var ganske liten, med Mari Boine og Áillohaš – Nils-Aslak Valkeapää – og Tanabreddens ungdom. Jeg tok mest etter det i starten, og var vel ikke så bevisst på om det var joik eller ikke. Så har jeg vært på Riddu Riđđu-festivalen i flere år og møtt andre joikere og lært forskjellige stiler. Jeg har også via naboen, som er en habil joiker, lært meg en del om joik og har også besøkt joikearkivet i Tromsø.

Hva er den tekniske forskjellen mellom å joike og å synge?

– I joik bruker man stemmen på en helt annen måte enn i vanlig sang. Det sitter i magen og man legger lyden lenger bak i halsen. Så er det en del ornamenteringer med dykk og hopp i joiken.

Hvordan har dere meislet ut lydbildet på Nagirvárrái?

– Utgangspunktet var at vi kun skulle bruke akustiske instrumenter i studio. Så har vi kjørt lyden gjennom pedalbrett og skrudd den til. Det høres ut som vi har brukt mye synth, men det har vi altså ikke. Vi har meislet ut noen snurrige lydunivers, også med klassiske innslag fra Arktisk Filharmoni. Lydbildet kom veldig på plass da vi var i studio, bl.a. med Lávre. Han var der under store deler av innspillingen.

Du har gått fra å være frontfigur i et band og synge på norsk, til å bli soloartist og skrive tekster på samisk. Er det dette formatet du vil bruke framover?

– Ja, i hvert fall en god stund til. Jeg har stor respekt for språket og på neste plate har jeg tryggheten til å skrive på egen hånd. Når det er sagt, vil jeg gjerne fortsette å samarbeide med samiske artister. Jeg finner styrke i å samarbeide med andre, det har koronaperioden lært meg.

Hvilke inspirasjonskilder har du hatt?

–  Jeg har ikke mange navn når det gjelder inspirasjonskilder, men Mari Boine og Áillohaš er de to store når det gjelder inspirasjon til å lage samisk musikk.

Samisk musikk blir ofte puttet i sjangeren world music. Hva syns du om den sjangerbetegnelsen?

– Sjangerbetegnelsen world music blir for enkel, og jeg vil si at den er på vei ut. World music er en restesøppelkasse hvor man putter alt man ikke vet hva er, inn i. Det finns kule sjangere som bare blir puttet inn i den boksen. Ta Riddu Riđđu-festivalen som eksempel på det motsatte: Den blir betegnet som en urfolksfestival, ikke som en world music-festival. Hit kommer det urfolksmusikere fra hele verden som spiller et vidt spekter av musikk: Etiopisk jazz, hiphop fra en stamme i Amerika og afropop fra Gambia.