Intervju med Orgivm Satanicvm

To livslange metalfans, samboere og festivaldrivere: Espen Rock Nørvåg Slapgård og Helene Landmark står bak Orgivm Satanicvm, en kompromissløs black metal-festival drevet av instinkt, lidenskap og kjærlighet til sjangeren. «Vi velger med hjertet, og håndplukker band vi ville ha ønsket å se live selv», sier duoen, som i dette intervjuet forteller om arven de har tatt videre og utfordringene ved å drive festival i Norge.

Skaff deg billetter til Orgivm Satanicvm her!

For de (få) som ikke allerede kjenner til dere – hvem er egentlig Espen Rock Nørvåg Slapgård og Helene Landmark?

— Kortversjonen er at vi begge er musikkfans, har vært det gjennom hele livet, og de siste årene har vi fått muligheten til å drive festival. Selv om Espen har erfaring fra musikkbransjen, har ingen av oss bakgrunn fra booking, så her er det rent instinkt og en bratt læringskurve som har gjort seg gjeldende.

Hvordan er det egentlig å drive festival når man også er samboere?

— Det er selvsagt både fordeler og ulemper. Naturligvis er det praktisk at vi til enhver tid kan ta tak i alle ideer, tanker og forslag uten å måtte sette av tid til møter. Vi sparer masse tid og energi ved å bare kunne spørre hverandre eller gi beskjeder fortløpende, og i tillegg har vi stadig noen veldig bra lytte-sessions der vi sjekker og vurderer sammen hvilke band som skal bookes.

— En ulempe er nettopp det samme, nemlig at det mange ganger kan være vanskelig å koble ut eller sette grenser for når vi er i Orgivm-modus og ikke. Spesielt hvis den ene har noe spesielt å ta opp når den andre har hodet et helt annet sted. Man får liksom aldri tatt helt fri fra festival-planlegging og alle relaterte detaljer som skal fikses.

Kan dere fortelle oss litt om bakgrunnen og hvordan Orgivm Satanicvm oppstod?

— Festivalen ble opprinnelig grunnlagt av Anlov P. Mathiesen, og ble holdt på Blå i 2019 og 2020, med band som Acârash, Mork, Koldbrann, Svarttjern og Urarv på plakaten. Etter noen års pause, takket være en viss pandemi, fikk han lyst til å starte på nytt, og lurte på om vi var interesserte i å bli med på teamet. Resten er historie, som det heter, og i 2024 var festivalen tilbake, denne gangen på Parkteatret, med band som 1349, Marduk, Afsky, Havukruunu og Jordsjuk.

— I etterkant trakk Anlov seg ut, og vi fikk anledning til å “arve” festivalen med hans velsignelse. Orgivm V i januar blir dermed vår tredje runde.

Hvordan velger dere line-up?

— Vi velger med hjertet, og håndplukker band vi ville ha ønsket å se live selv. Vårt utgangspunkt har alltid vært at vi tenker som fans, også når vi booker, og liker å levere en line-up som ikke bare inneholder de samme bandene man kan se hvert eneste år på alle de andre festivalene. Dette har ført til at vi har hentet inn band som ikke har spilt i Norge på mange år, eller som ikke har spilt her i det hele tatt. I tillegg har vi underveis hatt den ære av å være scene for de aller første konsertene med en rekke band, inkludert Jordsjuk, Vathr, Ruïm og Dødheimsgard-alter ego Doedsmaghird.

— Vi er jo en relativt liten festival, og Parkteatret har bare én scene. Dermed er det null rom for “daukjøtt”, så det første bandet på scenen er like viktig som det siste. Dette føler vi at publikum også har fått med seg, så de aller fleste er på plass allerede fra første band. Vi har også lagt oss på en temmelig strikt linje, rent sjangermessig, og holder oss konsekvent til band som befinner seg et sted på “Black”- eller “Blackened”-spekteret, selv om vi også ønsker å presentere en viss variasjon innenfor de rammene vi har satt.

Hvilken rolle mener dere Orgivm Satanicvm spiller i norsk metal-kultur?

— Vi prøver verken å være størst eller mest variert, men vi skal alltid levere noe unikt. Vi vil være en festival folk skal kunne kjøpe billett til uten å ha minste anelse om hvem som spiller, eller uten å kjenne til mer enn noen få av bandene, men likevel vite at de ikke kommer til å bli skuffet. Vi har allerede klart å etablere oss som årets første festival for folk, og vi skal levere en perfekt start på festival-sesongen.

Hva er den største utfordringen ved å arrangere en metalfestival i Norge?

— Med ett ord: billettsalg. I løpet av et år er det så ekstremt mye som skjer i landet vårt, både når det gjelder mindre festivaler, de etablerte store festivalene og alle de hundrevis av klubbkonsertene som nordmenn har blitt bortskjemt med, at det – forståelig nok – er umulig for de fleste å få med seg alt de kunne ønske seg. Dermed er det stadig flere som sitter på gjerdet til siste stund og venter med å kjøpe billett til et arrangement, selv om de EGENTLIG vet at de har tenkt seg dit. Dette gjør jo markedet mer uforutsigbart, og man vet gjerne ikke før rett oppunder festivalen om det kommer til å gå rundt økonomisk.

— Heldigvis er metal-publikummet mer trofaste konsertgjengere enn fans av en del andre sjangre, og ønsker å oppleve både favorittband og nye musikalske bekjentskaper live.

Hva ønsker dere at publikum skal sitte igjen med etter festivalen?

— En følelse av at det vi leverer er noe helt spesielt. De skal ha fått en bunke fete konsertopplevelser, kanskje med noen unike øyeblikk de ikke hadde forventet. Det kan være en uventet gjesteopptreden på scenen, som da Billy Messiah gjorde en forrykende “Deathcrush” sammen med Daeva på deres første konsert noensinne utenfor USA, eller rett og slett en hakeslepp-fremkallende lykkefølelse av å oppdage et nytt favorittband.

— Det er jo dermed herlig å arrangere på Parkteatret, der vi vet at både lyd og lys er knallbra, i tillegg til at lokalet er et av de aller beste man kan ønske seg for både band og publikum.

Hvordan ser dere for dere festivalens utvikling de neste 5 årene? Er det noe dere ønsker å gjøre annerledes framover?

— Vi gjør stadig noen nye grep, og har hvert år mange tanker om hva som kan gjøres bedre, men selve Orgivm-konseptet fortsetter vi å rendyrke. Ingen trenger å bekymre seg for at vi plutselig begynner å gjøre kompromisser når det gjelder sjanger, eller at vi firer på kvaliteten på bandene.

Hva er det mest “metal”, men samtidig mest upraktiske dere har sett på i løpet av de fire siste festivalene?

— Upraktisk er nå en ting, men det var passe METAL å arrangere konsert i 2024, når det var så kaldt at selv innendørs var det såpass GRIM AND FROSTBITTEN at flere av bandene kjørte ullgensere på scenen. Og i 2025 var det ingen i publikum som kunne gjette at James McBain i Hellripper nesten kom rett fra legevakta fordi han var så sjuk at han nesten ikke klarte å stå oppreist. Å likevel levere så til de grader som han gjorde er også passe METAL. For ikke å si da Eternity stilte opp på 2 dagers varsel da engelske Stahlsarg måtte avlyse.

Hvis dere kunne gjenopplive et legendarisk metalband til å spille på Orgivm Satanicvm – hvem og hvorfor?

— Det er jo relativt få av legendene som egentlig trenger noen “gjenopplivning” nå, bortsett fra i de tilfellene der det dreier seg om å bokstavelig talt gjenopplive en person som Quorthon for en Bathory-konsert. Da er det heller noen band vi gjerne skulle ha sett på scenen, som ikke har spilt live på årevis – eller noensinne. Det åpenbare svaret er akkurat passe uoriginalt, nemlig noe så usannsynlig som Darkthrone. Ellers hadde det selvsagt vært vanvittig artig med en live-debut fra Blut Aus Nord på CV’en.

Hva er det mest uventede øyeblikket hvor dere har tenkt: “Dette er grunnen til at jeg elsker jobben min”?

— Det har vært mange enkeltøyeblikk, men kanskje ikke så mange uventede. Å se Jordsjuk åpne den første festivalen etter pandemien med et jerngrep om publikum fra første stund, var selvsagt stort. Da Ultra Silvam åpnet settet sitt, og man plutselig selv sto helt foran ved scenen, eller da både Inferno og Doedsmaghird rett og slett trollbandt hele salen så selv gåsehuden fikk gåsehud…

— Det aller beste er likevel totalopplevelsen, og det å oppleve at både publikum og musikere er akkurat så fornøyde med alt som vi kunne ha ønsket oss. Det er de tingene som gjør alt slitet i forkant 100% verdt det.

Stage diving eller mosh-pit?

— Ingen av delene er vel det vi ser mest av hos black metal-publikummet, men moshpit har vi jo faktisk opplevd. Og det kan vi takke Hellripper for!

Svidd bart/lugg etter pyroshow eller sette fast håret i naglebåndet?

— Flammer er alltid tøft!

Kald kaffe eller varm øl?

— Lunka purre- og rekebrus

Headliner som spiller for kort eller et oppvarmingsband som spiller for lenge?

— Det er alltid bedre å stå igjen og ønske seg litt mer enn å kjede seg underveis i en konsert. Det blir jo gjerne temmelig mye “informasjon” i løpet av en ekstremmetal-konsert, så de aller fleste finner en perfekt mellomting. Det er faktisk relativt liten forskjell i spilletiden på de fleste av bandene på Orgivm.

Festival uten øl eller festival uten merch?

— Der kommer det nok veldig an på både hvem du spør, og når du spør dem. Vi har hatt band som har solgt merch for nesten like mye som de har hatt i hyre, og de ville garantert foretrukket en festival uten øl enn å tape penger. Samtidig så er ølsalget viktig for spillestedene, og det er heller ingen tvil om at publikum har lyst til å ta en øl der og da. Merch kan jo i teorien kjøpes på nett i etterkant, men for mange er det en viktig souvenir fra en unik konsert, og øl finnes tross alt overalt ellers.

— Her er vi bare nødt til å kjøre full Ole Brumm, og takke ja til begge deler. Tipper det er enkelte som også kjøper litt mer merch når de har noen øl innabords, og dermed vinner alle.

Måtte booke et band du hater hvert år eller å aldri få booke ditt favorittband?

— Vi kommer ALDRI til å booke band vi hater!

Det er nå straks klart for den femte utgaven av Orgivm Satanicvm, hva kan vi forvente oss?

— Inkludert “vorspiel-konserten” torsdag, så blir det 8 suverene band, som byr på noe av det beste innen svartmetallen, fra den første bølgen til det splitter nye og freshe. Det blir nok en gang en knallåpning med et band som gjør sin livedebut på Orgivm, nemlig Unholy Craft. De har eksistert siden 2022 og sluppet tre skiver, men aldri spilt live før nå. Faustcoven, på sin side, gjør sin aller siste konsert med Mannevond på vokal, så allerede der har du både en debut og en avskjed.

— De to relativt nye bandene Hexenbrett og Deathless Void gjør sine første konserter i Norge, og vi tipper at begge blir å se på opptil flere festivaler de kommende årene. I den andre enden av veteran-skalaen, har vi selveste Bulldozer, som sist spilte i Norge i 2013, og Desaster, som ikke har stått på en norsk scene på hele 20 år.

— Og da står vi igjen med Gryla, som representerer noe av det tøffeste vi har hørt på årevis av ny norsk black metal, og – ikke minst – Deus Mortem, som har seilt opp i den absolutte eliten innen Black Metal de siste 15-20 årene, og som vi har enorme forventninger til når de avslutter fredagen med sin første norgeskonsert siden 2018.

— Viktigst av alt, er den følelsen det tross alt gir å stå blant likesinnede allerede i januar, og legge 2025 bak seg med et lykkelig glis, vel vitende om at samhold blant metal-folket og kjærligheten til herlig og kraftfull musikk alltid er noe vi kan stole på. Dette er den perfekte starten på både året generelt og på fesdtivalsesongen – så enkelt er det!

Dere som kjenner sjangeren og miljøet bedre enn de fleste, noen band vi bør sjekke ut eller følge ekstra godt med på fremover?

— Det er hele tiden masse bra nytt som beveger seg, både her hjemme og utenlands, så hvis man gidder å følge med, er det ingen unnskyldning for å bli blasert eller messe om at “alt var bedre før”.

— Vi prøver jo generelt å ha fingeren på pulsen når det gjelder hva som beveger seg, og synes at de nyere bandene vi selv har på plakaten – Gryla, Hexenbrett og Deathless Void – er verdt å følge med på de neste årene. Utover det, er det ikke fritt for at det konsekvent tenkes booking når vi kommer over noe nytt vi liker, så vi får heller la kommende anbefalinger komme i form av annonseringer til neste år, hehe.

Les også: Mørke og kulde på Orgivm Satanicvm III