Intervju med TAPE TRASH

TAPE TRASH kom nettopp med det fine andrealbumet EDEN. Vi har snakket med de to som er TAPE TRASH, Anders Magnor Killerud og Kristofer Mathias Staxrud, om det nye albumet. Her kommer de inn på tema som tro, tvil og lengselen etter noe større enn oss selv. De går også gjennom låt for låt på albumet.

Les vår omtale av EDEN

Hva ligger i platetittelen EDEN?

– Tittelen spiller på historien om Edens hage, der Adam og Eva spiser av kunnskapens tre og blir kastet ut av paradiset. For oss handler det om det øyeblikket du mister uskyld, men også våkner opp til livet og alt det som følger med.

– Vi vokste begge opp med å gå i kirka, og troen var selve grunnmuren i livet. Men så kom vi til et punkt hvor linsa vi hadde sett alt gjennom begynte å slå sprekker, og vi klarte ikke lenger å tro på den samme måten. Likevel ligger det alltid en lengsel der etter Eden, etter noe som gir mening.

Hvordan skiller EDEN seg fra TAPE TRASH 4-EVER, og hvordan har dere jobbet den fram musikalsk og tekstlig?

– Dette albumet har vokst fram over tid. Noen av låtene er helt nye, mens andre ble påbegynt lenge før vi ga ut debutplata. Vi har en felles låtbank der vi legger inn ideer, og så plukker vi opp det vi blir mest gira på når vi møtes.

– Denne gangen har vi jobbet tett med Jørgen Smådal Larsen, fra band som Lukestar, Kråkesølv og The Spectacle. Han har vært en viktig sparringspartner i både innspilling og produksjon, og har også mikset hele plata.

– Der TAPE TRASH 4-EVER kanskje føltes mer som en samling låter, er EDEN tenkt som et album fra start til slutt. Vi har tenkt mer på helheten, både musikalsk og tematisk, og prøvd å bygge et univers som henger sammen.

Kan dere si litt om låtene?

1 . Rapture Boy

– Et av de eldste riffene vi har laget. Denne var faktisk åpningslåta på alle konsertene våre det første året som band, men i en litt annen form. Den har vært gjennom mange versjoner, men setter på mange måter standarden for hele albumet.

– Tittelen spiller på “the rapture”, bortrykkelsen eller opprykkelsen, noe som skremte Anders som barn etter at han hos en kompis så den kristne amerikanske filmen «Left Behind.» Låta introduserer også albumets verden med blant annet linja “We see Babylon from the balcony”, der Babylon fungerer som en metafor for Oslo.

2. Since 94

– En av de nyeste låtene på plata, og kanskje den som fungerer som en bro fra TAPE TRASH 4-EVER. En «fun fact» er at teksten i bridgen som synges av Lydia (kona til Anders) ble skrevet like etter at Anders fikk Bells parese, som vil si at halve ansiktet ble lammet. Det gikk heldigvis bra, men opplevelsen ble en del av låta og teksten i bridgen handler nå om nettopp det, at ansiktet slutter å virke og kroppen føles fremmed.

3. Tonya

– Denne oppstod da vi lånte en lilla Dan-Echo-pedal som ble veldig fremtredende i lydbildet. Låta skiller seg fra mye av det vi har gjort tidligere og er inspirert av dancepunk fra tidlig 2000-tall. En av få låter på albumet som ikke er selvbiografisk, men basert på noen vi kjenner. Vi gleder oss veldig til å spille den live. Dancy greier til å være oss!

4. Horror Life

– Mye energi og kanskje den mest eksplosive låta på albumet. Det var en utfordring å bygge dynamikk siden alle partiene roper etter å være høyest. Introen har litt Hurula-på-steroider-energi, mens refrenget nikker til Tom DeLonge.

5. 17

– Et slags Frankensteins monster av gamle låtidéer som endelig falt på plass. Vi ville lage noe mørkere og mer filmatisk. I bridgen på «17» synges linja “I see Eden”, som faktisk var første gang vi skjønte at EDEN kunne være albumets tittel og konsept.

6. Tonya

– Riffet kom mens Kristofer så filmen «I, Tonya,» og demoen fikk det navnet som vi endte med å beholde. På bridgen leser Mikhela Greiner et dikt skrevet av Lydia som på mange måter fanger nerven i hele plata:

I might sit up in bed
and reach for the light switch,
maybe read a magazine
so superficial
I forget
about the horrors
of the spiritual world
I am so much a part of,
but do not want to be

7. We Will Collide

– Demoen het “Eastkust” fordi vi var inspirert av det svenske bandet Westkust. Vi ville lage en sommerlig shoegaze-låt, men den ble kanskje litt for sommerlig, for da teksten skulle skrives endte temaet opp med å bli klimaangst. Det er en av de mest melodiske og åpne låtene på plata.

8. Raws Gueller

– Oppstod litt tilfeldig mens Kristofer rotet rundt i Garageband. Det meste er bygget rundt en “Ice Mallets”-plugin og et samspill mellom flere trommemaskiner. Resultatet ble kanskje et sted mellom The Postal Service, Broken Social Scene og Interpol. Tekstmessig er den inspirert av det at vi begge har blitt fedre, og om lyset som plutselig finner veien inn i mørket.

9. Save Yourself

– Skulle egentlig være åpningslåta på et planlagt album med vårt tidligere band Ludvig Moon. Teksten oppsummerer mye av tematikken på EDEN: følelsen av å stå på bar bakke etter at troen og grunnlaget for hvordan man ser verden har falt bort.

10. Black Kites Babylon

– Vi ville lage en episk avslutning som føles som en reise, en låt som slutter et helt annet sted enn den begynner. Teksten springer ut fra en samtale vi hadde om framtiden, og om frykten for at alt går til helvete, men også om det å feire livet mens vi har det. Johanne Kippersund fra Meer og Paper Crown løfter slutten med en fantastisk bra vokalprestasjon. Vi opplever begge at albumet slutter med et håp. Selv om albumet handler om tap av tro, sitter lengselen/håpet fortsatt i kroppen og er en påminnelse om at troen kanskje aldri helt forsvinner.