Jinjer på Sentrum Scene: En røykfylt symfoni av brutalitet og skjønnhet

Det sies at en god whisky skal balansere det forførende sødmefylte med det kraftige, røykfylte sparket – tenk en vellagret 12 år gammel-Islay whisky som brenner akkurat riktig i svelget. Da jeg stod i salen på Sentrum Scene i går kveld, slo det meg at det ukrainske maskineriet Jinjer er den musikalske ekvivalenten til nettopp dette.

På den europeiske delen av Duél Tour 2026 i Oslo serverte kvartetten en oppvisning som var like berusende som den var brutal.

Med fjorårets kritikerroste album Duél i bagasjen, beviste Jinjer nok en gang hvorfor de ikke bare er Ukrainas største metal-eksport, men også et av verdens mest vitale liveband akkurat nå. Det er umulig å ikke la seg forføre av det heseblesende grepet bandet har på både publikum og sal.

Strippet for staffasje, fylt med kraft

Scenen var blottet for absolutt all unødvendig staffasje. Ingen konfetti, ingen distraksjoner – kun instrumentene, skjermer med grafikk, og fire musikere som stoler 100 prosent på sitt eget materiale. Det er et dristig valg i 2026, men når du har en frontfigur som Tatiana Shmayluk, trenger du ikke å gjemme deg bak triks og røykskjermer.

Fra sekundet tittelsporet «Duél» åpnet ballet, eide Shmayluk salen. Hun er en naturkraft. Vokalprestasjonen hennes er en studie i kontraster; hun veksler sømløst fra sjelfull, melodisk sang til gutturale brøl som gir seismiske utslag i hele området rundt Arbeidersamfunnets Plass. Det er denne «harshness with harmony»-dynamikken som gjør Jinjer unike, og live er det nesten skremmende presist.

En reise gjennom sjangere

Halve settet var viet det nye albumet, og låter som «Green Serpent» og den hardcore-flørtende «Fast Draw» satt som et skudd. Men Jinjer er mer enn bare aggressiv groove metal. De er et band som nekter å la seg sette i bås.

Gårsdagen var et bevis på deres musikalske lekenhet. Vi fikk den industrielle tyngden i «Teacher, Teacher!», den hjemsøkende gotiske stemningen i «Kafka», og ikke minst publikumsfavoritten «Judgement (& Punishment)» – hvor bandet uanstrengt glir over i reggae- og ska-rytmer uten at det føles påtatt. Under «I Speak Astronomy» beveget vi oss nesten inn i Pink Floyd-landskap, en påminnelse om at musikerne Roman Ibramkhalilov (gitar), Eugene Abdukhanov (bass) og Vladislav Ulasevich (trommer) er tekniske vidundere som opererer som en uhyre stram enhet.

Mesterstykke i dynamikk

Selv om fokuset naturlig nok lå på det nye materialet, glemte de ikke røttene. Da de hentet frem «Pisces» mot slutten av settet, eksploderte salen. Tatianas overgang fra clean til growl i «Pisces» gir frysninger helt inn til beinmargen. Dette er låten som definerte dem for mange, og den står seg fortsatt som et monument over bandets evne til å balansere det såre med det sinte.

Da bandet ble klappet inn igjen for ekstranummeret «Sit Stay Roll Over», var det med et stort smil om munnen. Det var ingen lange taler om politikk eller krig, men bandets blotte tilstedeværelse og ukuelige energi sa mer enn man kan tro om menneskelig styrke og (motstands)kraft.

Jinjer på Sentrum Scene var en maktdemonstrasjon. Bandet har omfavnet «mainstreamen» uten å vanne ut sitt eget uttrykk. Resultatet er en konsertopplevelse som smaker av torv, røyk og ren perfeksjon. En klokkeklar sekser!

Settliste: Jinjer @ Sentrum Scene

 

Bildegalleri: Johannes Andersen