Jouska – How Did I End Up Here?

How Did I End Up Here er et atmosfærisk, ambient drømmepop-album utgitt under navnet Jouska. Bak prosjektet står Marit Othilie Thorvik, også kjent som produsent for artister som Ea Othilde og Beharie og som en sentral brikke i plateselskapet Koke Plate. 

Jouska vant Spellemannprisen i kategorien elektronika for albumet Suddenly My Mind Is Blank i 2023. Noen vil også kjenne Thorvik fra bandet Benedikt og som ansvarlig for musikken til NRK-serien Hybris, i samarbeid med samboer Hans Olav Settem. Det er da også den samme duoen som har produsert det tredje albumet til Jouska.

Musikken på How Did I End Up Here er ikke av typen som hamrer seg gjennom murvegger, eller albuer seg fram og krever sin plass ved første gangs lytting, den er snarere ettertenksom og går tilsynelatende stille i dørene.

«Det bærer preg av uro, sorg og følelsen av å miste fotfeste, men også av øyeblikk av klarhet og aksept,» i følge Thorvik, og gir man albumet tid, vil man suges inn i universet av elektroniske og akustiske klanger og sterkt reflekterende tekster. Gjennom ti låter som krever oppmerksom lytting, blir man godt kjent med Jouskas tekst- og musikkunivers.

Akustiske og elektroniske klanger

Et eksempel på en fin miks mellom akustiske og elektroniske klanger får man i låten «Flower Moon,» hvor akustisk gitar og sval vokal underbygges av synth-lyder i en sober og god produksjon.

Det drømmende åpenbarer seg også i teksten i «Flower Moon:» «I’m in a foreign land/too tired to stay focused/waking up too soon[]And I’ve been waiting for something/dreaming of something.«

«California» er kanskje den lyseste låten på albumet, hakket mer sommerlig enn de andre låtene. En låt inspirert av Thorviks første tur til LA. Hun beskriver oppholdet og turen dit slik: «Den stilnet støyen i hodet mitt.»

Kryper innpå deg

Den aldeles strålende singelen «Season of Dread,» som vi har omtalt før her i disharmoni, er antagelig albumets sterkeste låt. Teksten, skrevet i en tung periode som føltes «som å være fanget i en vinter som aldri tok slutt,» tonefølges av nydelig akustisk gitar og den dempede stemmen til Thorvik før det hele åpner opp etter ca 1.45 og klangene i låten trer krystallklart fram i lyset. Nydelig!

I konkurransen om hva som er albumets beste låt, melder «Let it Happen» seg også på. Låten ble skrevet i fortvilelsen og maktesløsheten etter hendelsene 7. oktober. En følelse av at noe fryktelig har skjedd, og at vi kan ikke gjøre stort mer enn å fortsette våre egne liv.

Nei, dette er ikke et album som slår deg i magen eller river deg overende sånn umiddelbart, men vi skal være glad for at det fins musikk som dette, som over tid kryper innpå deg og fester seg.

De som har bidratt på albumet:

Marit Othilie Thorvik – Vokal, synth, programmering
Hans Olav Settem – Vokal, synther, programmering, gitarer, bass
Bård Kristian Kylland – Rhodes, piano 
Elias Tafjord – Trommer og perkusjon
Fredrik Svabø – Pedal steel 
Sunniva Lilian Shaw of Tordarroch – Cello 
Anna Miranda Kilbey-Jansson – Kor 
Elektra June Kilbey-Jansson – Kor

Stem mastret av: Joel Krozer hos Six Bit Deep
Omslagskunst av: Ruth Emilie Rustad Martinsen