I dag er det Påls butikk som har besvart spørsmålene våre. Dagens artistspørsmål kommer fra Golden Core.
Til årets julekalender har vi stilt 25 artister/band den samme spørsmåls-rekken, samt gitt et felles oppdrag om å lage et spørsmål som ble sendt videre til en annen artist/band. De som fikk spørsmålet fikk vite hvem som hadde stilt det, mens de som stilte spørsmålet ikke vet hvem som fikk det.
Den 20. september ble Påls butikk sin fjerde utgivelse siden 2015, «Dpressr» sluppet på Drabant Music. Albumet som er produsert, mikset og mastret av Nick Terry (tidligere også jobbet med band som Oslo Ess og Kvelertak), er et slags konseptalbum som tekstlig retter søkelyset mot samfunnstrekk under press.
– I dagens samfunn er stadig noe nytt under press. Verdier, samfunnsstrukturer, sosiale strukturer og samhandlingsmønstre endrer seg i økende tempo. Utviklingen kan av og til virke deprimerende, inkludert måten folk tilpasser seg eller reagerer på. Jeg kan ane en avmakt når vi følger strømmen, selv de gangene vi egentlig vet bedre. Med dette albumet prøver vi å utforske dette, sier vokalist Mats Larsen.
Lydbildet til Påls butikk er lett å like. Med sjangerelementer hentet fra flere sider av rocken. Melodiene gjør en lystig, og selv får jeg ofte lyst til å synge med tekstlinjene til de livlige refrengene. «Dpressr» er en solid fortsettelse etter deres forrige album, Inn I Sammenheng, som ble sluppet i 2018. Et album jeg har gitt svært mange gjennomlyttinger, noe jeg nærmer meg å kunne si om Dpressr også. Albumet er velkomponert og mangler verken driv eller kvalitet.
Om du har sansen for norsk rock som bla. Jokke, deLillos eller Seigmen, El Caco etc. vil du garantert finne noe du kan like hos Påls butikk. De har altså noe å by på til enhver smak innen rockesjangeren. Selv liker jeg sporene «Fritt Fall, «Manet», «Åttifire og «Lag Spor». Og så klart deres cover av deLillos sin «Suser Av Gårde Alle Mann», som treffer veldig godt. Under følger svarene fra Mats på vegne av Påls butikk.
Hva har vært det viktigste som har skjedd for deg innen musikk i år?
– Vi slapp vårt tredje album, Dpressr, 20. september i år. Vi ble signert av plateselskapet Drabant Music i fjor, og vi jobbet tett – og hardt – med produsent Nick Terry frem mot sommeren i år. Det har vært en fantastisk prosess. Og for første gang føler vi at vi virkelig har nådd opp til våre kunstneriske ambisjoner. Samtidig er det ironisk at temaet albumet kretser rundt – sosiale strukturer under press – nær sagt blir bekreftet av at albumet ikke har fått noen som helst omtale. Nesten skummelt forutseende egentlig.
Du skal holde støttekonsert for klimaet, hvilke artister ville du hatt med på scenen?
Siden vi bør treffe bredest mulig og få mest mulig oppmerksomhet, burde vi vel i utgangspunktet velge noen som får ungdommens fjes opp fra mobilen. Samtidig, de yngste er jo allerede overbevist og kommer uansett. Så vi bør vel heller finne noen som klarer å trekke de kjøpesterke mellom 40 og 65 år – altså statsleder- og konsernsjefssegmentet. Hva hører de på? Sting? Anastacia? Kjør på!
Armageddonscenario; to uker igjen. Hvilken plate tror du at du ville hørt mest på?
– Ha ha, nå velger jeg for hele bandet, som kanskje er uenige. Jeg velger Motorpsycho med «The Child of the Future». Både fordi jeg da måtte ha hørt den på vinyl (finnes ikke i strømmeland), fordi albumtittel passer morbid bra til den nær forestående undergangen og fordi jeg alltid får gåsehud opptil flere ganger når jeg hører på det albumet.
Hvilken låttekst ligger nærmest ditt politiske syn?
– Jeg liker tekster til refleksjon, som Sambaliten av Cornelis Vreeswijk. Det kunne også vært flere låter fra Motorpsycho’s «The Tower», eller noe av Emilie Nicolas kanskje. I tenårene ville jeg sagt noe av Rage Against the Machine eller Sepultura, tror jeg. Ellers redegjør jeg for politisk syn i egne låter, som f.eks. Postei eller Kjeft kaffe.
Har du tips til et nytt band du har troa på?
– Ikke helt nytt kanskje, men jeg håper virkelig at brenn. skal bidra til å dra rocken inn i de brede lag igjen. Jeg har trua! Heia, brenn.!
Om du må velge en, hva er din eller deres mest minneverdige spillejobb i år?
– Vi varmet opp for hedersmennene i Brut Boogaloo på Siste Reis i Halden i oktober. Ikke stappfullt, men sykt god stemning, og ikke minst helt vilt stas å kjøre support for et band vi virkelig digger – for deretter å få servert en rågod konsert fra heltene selv! Slippkonserten med Up Against the Phantom på MIR i september, med stinn brakke, er en god nummer to.
Grevinnen og hovmesteren skal få ny versjon akkompagnert av live-musikk. Du får bestemme artisten.
– Mike Patton. Alt han tar i blir til gull – uansett sjanger. Hadde han tromlet sammen Mr. Bungle, ville julekvelden vært komplett!
Årets beste publikum?
– Det var god stemning, og mest publikum, på slippkonserten på MIR i september, men høyest stemning per publikummer på Siste Reis i oktober. Halden «Rock City» skuffet ikke!
Hva er årets låt for deg?
– Halden «Rock City» skuffet ikke!
Spørsmål fra Golden Core: Bandet ditt er nettopp blitt booket til europaturne da vokalisten plutselig tar en Jaz Coleman (Killing Joke) og forsvinner fra jordens overflate. Hva gjør dere?
– Ikke noe problem! Pål «Grohl» Price går bak trommene og Henrik «Hawkins» Holten går frem på vokal og gitar.
Påls Butikk sitt spørsmål til annen artist i denne julekalenderen. «Hvis du allerede fra i morgen av måtte bytte musikksjanger for resten av karrieren, hvilken sjanger ville du valgt da»? (Hvem som får spørsmålet kan du lese om i luke 14).
Vær den første til å kommentere