Karaktersterke Skorts

Det var fint å oppleve et godt gammeldags D.I.Y-aktig indieband fra New York på Salt i Oslo søndag kveld 30.november. Om ikke Skorts nødvendigvis satte hjerter i brann eller veltet om på musikkører så var det likevel veldig hyggelig å være der. Med vink til såvel Siouxsie and The Banshees, Car Seat Headrest som Yeah Yeah Yeahs og Blondie malte de stemningsfulle melodier med ufravikelig sjarm utover Oslofjorden denne regntunge kvelden siste novemberdag.

Vi har savnet tiden da Oslos konsertscener stadig vekk hadde besøk med nye, ferske amerikanske undergrunnsband, noen senere superstjerner, andre falmet fortere eller forble kultartister, og for anmelders del er minnene gode fra minst ukentlige konsertopptredener med kommende britiske og amerikanske artister på Norwich Arts Club ved siden av mer etablerte scener som Waterfront og The LCR. Skorts er et band som kunne passet fint inn her eller på steder som Cafe Mono, SO What eller Revolver.

Lekent og intimt med en uanstrengt sjarm

Skorts hadde passet fint inn her sammen med artister som The Rogers Sisters, The Realistics, The Delgadoes, bis, Prolapse, Yeah Yeah Yeahs osv. Bandet er lekent og intimt med en uanstrengt sjarm, rastløs energi, rå følsomhet og arty dansbarhet eller mørk atmosfære.

Musikken henter mye fra såvel 1970-talls glam som 1980-talls goth og post-punk, men har også elementer av psych rock. Noe er ganske introvert, tandert og atmosfærisk, annet mer dansbart og fengende.

Uttrykket er rimelig variert og innbefatter ganske mye forskjellig. Ikke nødvendigvis revolusjonerende nytt, men dukker man litt ned i materien finner man egenart og et karaktersterkt uttrykk.

Tekstlig er her både humor og mer alvorlig tematikk.

Sin mest omfattende Europa-turné hittil.

«Dizzy» kommer først under opptredenen deres på Salt og er en befriende utradisjonell låt hva gjelder låtstruktur og ganske heftig og en fin åpner før catchy og morsomme «Cyclops Girlfriend». «Burden» er deilig svøpende, «I Won»t Be The One» anthemisk. Så får vi «Eat Your Heart Out» om incels som dater AI-bots.

I front Alli Walls fra Denver på vokal og gitar, Emma Welch på bass og backup vokal og Char Smith på hovedgitar og noe vokal. Trommene er det Max Bendik som frembringer rytmene på.

Like etter å ha sluppet debutalbumet Incompletement dro de på sin mest omfattende Europa-turné hittil. Direkte fra Tyskland hentet All Things Lives Anita Halmøy Wisløff-Menteer amerikanerne til Oslo etter å ha latt seg imponere på bransjefestivalen South By South West. Noe vi som savner å se up and coming indie-band bør være takknemlige for.

Passe fornøyelig, dansbar, sår og atmosfærisk

Kvartetten var sjarmerende med et mangeartet karaktersterkt lydbilde som nok kommer enda bedre til uttrykk når de spiler for et mer velfylt lokale foran et publikum som kjenner låtene deres fra før. Nå ble vi besnæret nok til at vi gleder oss til å utforske debut-albumet og følge New Yorkernes videre utvikling og karriere. En time passe fornøyelig, dansbar, sår og atmosfærisk var det vi fikk. Hvor lenge vi husker denne kvelden gjenstår å se. Det var ihvertfall fint å igjen være på en konsert av denne typen. Sist jeg fikk være med om noe liknende må kanskje være Priests på Blå, selv om Lambrini Girls nok også kan sies å ha utgangspunkt i samme D.I.Y-konsertarrangør-og bandscene.

Vi håper på flere slike turneer med mindre og mellomstore indieartister med utspring i D.I.Y-scenene fremover og at Oslo scenene vil satse på mer tilsvarende artister fremover.

Alle foto: Ketil Martinsen