Karin Park – Church Of Imagination

Fredag den 13.03 slapp Karin Park det velkomponerte albumet Church Of Imagination. Kunsten i albumet har vært midt i blinken med dens fremkalling av ro og kaoshåndtering under den surrealistiske tiden vi nå er i.

Samme dag som dette nydelige albumet ble sluppet skulle Karin fremføre låtene sine på Parkteateret. Hvor Church Of Imagination og Årabrot skulle starte sin Norgesturne. Til tross for at både konserten og turneen ble avlyst fikk vi en varmende online-konsert fra Karins hjem. Konserten var så nydelig at undertegnede måtte se den to ganger på rad samme kveld. I kveld skulle turneen gått videre til Energimølla i Kongsberg og i morgen til Samfundet i Trondheim, men siden alt av konserter er utsatt på ubestemt tid er jo også disse avlyst. I stedet kan vi se Karin live-streame i kveld klokken 22.00 på Facebooksiden hennes. Noe man garantert bør få med seg.

«Forrige fredag var en herlig overraskelse, og responsen fra live-streamingen av solokonserten min var overveldende. En helt ekstraordinær opplevelse som ga mersmak; plutselig kan jeg nå så mange av dere samtidig!»

På leting etter et hjem i musikken

Karin Park vokste opp i en liten svensk landsby sammen med sin kristne familie. Hun har tilbrakt år på en misjonsskole i Japan og ifølge platas presseskriv gjorde dette henne desperat etter å komme bort fra smal tenking. Karin flyttet hjemmefra i femtenårsalderen for å finne hjemmet sitt i musikken. Hun studerte ved Stockholm Music Conservatory, flyttet til Norge og startet popkarrieren sin her. Deretter tok hun turen mot London for å skrive sanger og jobbe som modell. Karin jobbet for høyprofilerte merker som Swarovski, Haizhen Wang og DKNY. Selv om store jobber innen modellbransjen ventet, var det alltid musikken hjertet hennes vendte mot.

«Jeg rå-digget synther, og var enormt inspirert av Fad Gadget og mange av de andre Daniel Millersigneringene for Mute på begynnelsen av 80-tallet. Men det var ikke kvinnelige musikere i denne scenen som jeg virkelig kunne se til som forbilde, så det tok litt tid å finne meg selv i alt dette. Jeg elsker popmusikk, men jeg trenger alltid å grave dypere, utvikle meg og finne nytt territorium. Jeg går lett fra Throbbing Gristle til Beyonce og tilbake igjen», sier Karin.

Nå har hun gitt ut fem album, skaffet seg noen få Grammys, et norsk bidrag til Eurovision og vært hovedrolleinnehaver i Les Misérables, som hadde utsolgte hus i et helt år. I tillegg har hun turnert verden rundt sammen med Årabrot. Karin og Kjetil Nernes flyttet tilbake til landsbygda som hun tidligere flyttet fra. De kjøpte kirken hvor hun sang for et publikum for første gang, og gjorde den om til et kombinert studio og hjem. Sammen har de også inntatt foreldrerollen, og nå slapp endelig Karin sitt første album på fem år. Albumet er spilt inn av henne selv i eget studio med co-produsentene Nick Sheldon (Blackhill) og Kjetil Nernes (Årabrot). Resultatet ble et vidunderlig mesterverk som tilfredsstiller på et meget høyt nivå.

Church of Imagination en fast følgesvenn

Isolasjon, karantene og korona har vi hørt mye om disse dagene. Jammen godt hodene våre kan fylles av noe godt også. Å lytte til dette albumet og la tankene vandre med tonene, samtidig som alt IKKE foregår på utsiden av veggene har vært helt perfekt disse dagene.

For meg har Church Of Imagination blitt en slags følgesvenn denne tiden her. Hver gang jeg har satt på albumet har hodet fått noe annet å tenke på, skuldrene sunket lavere og roen blitt lettere å finne. Som lærer har de siste ukene vært av de merkeligste, mest hektiske og urolige ukene jeg har opplevd. Uvante gjøremål i landets mange hjemmekontor, usikkerhet, spenning og systemer som ikke funker slik de skal. Kaos er jeg sikker på at de fleste har kjent på disse dagene. Å gi rom til og la seg vandre gjennom Church Of Imagination, har gitt meg en indre ro og klarnet tankene etter alt kaoset hodet mitt fikk smake på denne uken.

Church Of Imagination 

Church of Imagination er en skikkelig godbit, som jeg har brukt mange timer på å fordøye. Hver eneste låt har sitt eget særpreg. Den storslagne «Shape Of A Child» med gjest LaGaylia Frazier, som også dukker opp i den eksperimentelle «A Thousand Minds» og «Let the Fun Begin». Jeg har latt meg fange av magien i «Magix», den drømmende balladen «Give» og de oppreisende tonene i «Glass House». Jeg liker veldig godt den deilige, men samtidig dystre «Blue Roses» og de tunge mer drygere rytmene i «Dangerous Caress» og «Omens To Come». Den beste er kanskje platas avslutningspor «The Sharp Edge», men det kan fort endre seg. Tror faktisk jeg har sjonglert mellom «favorittlåter» fra dette albumet i over en uke nå. Det dukker stadig opp noe nytt i låtene og jeg finner stadig en ny favoritt. Hele plata er blitt en favoritt.

Karins utforsking av musikalske territorier gjennom temaer som magi, religion og tankens kraft kommer tydelig frem. Den musikalske stemningen er spennende, mørk, mystisk og lystbetont. Eksperimenteringen av pop blandet med soul, opera, elektronika, rock og hints av gospel gir akkurat nok uten at det blir for sært. Bare det at hun starter albumet med en The Cure cover «The Forest», som er blant mine favoritter av The Cure, utgjorde sitt. Hennes unike versjon ble virkelig ikke feil den heller. Den særegne vokaliseringen som både vrenger seg i dypet og treffer de høyeste tonene er ikke til å ta feil av. Alt er perfekt!