Korrupt – Preachers & Creatures

Den 20. oktober i år slapp Korrupt sitt debutalbum «Preachers & Creatures», til stor begeistring hos den norske undergrunnsscenen.

Foto: Vegard Kristiansen

Livet virker å smile til plateselskapet Fysisk Format. I løpet av sine ni år i kjelleren til den legendariske platebutikken Tiger har de manet frem den ene gromplaten etter den andre, og suksesskurven virker mer oppadgående enn noensinne. Deres seneste soniske angrep kommer via bandet Korrupt, som har medlemmer fra bl.a. Social Suicide. Det vi blir servert er en svært tiltalende cocktail av blackened og punka melodisk hardcore med åpenbar teft for catchy øreormer. Bandet klarer med letthet å fremstå ambisiøst uten å være pretensiøst, og det klangfulle og det kaotiske serveres lytteren i en uanstrengt sameksistens.

22 intense minutter

Det klangfulle og det kaotiske serveres lytteren i en uanstrengt sameksistens.

Å høre gjennom «Preachers & Creatures» er 22 intense minutter med varierte sanseinntrykk og fiffige grep. Dette befester seg allerede på åpningssporet, Serpents, som kan høres ut som en låt The Bronx ville ha laget om de gikk seg vill i skauen i en måned med kun Satyricon på spillelista. Overgangen til Hellions’ lydbilde er overraskende brå, men funker som bare det. Dette er en patosfylt punklåt hvor refrenget gir assosiasjoner til deler Turbonegros album «Never is Forever». For å opprettholde overraskelsesmomentene slenger også Korrupt inn et avsluttende riff som lett kunne vært bøffet fra Rammsteins (!) «Herzeleid».

Når man er innom minneverdige spor på albumet bør også den antemiske Revolt fremheves. Dette er en særdeles catchy kreasjon som også har æren av å være albumets singel nummer to. Også her blir man tatt på senga; i det man begynner å mistenke at man blir servert en litt lettbent og formularisk protestlåt med tenåringsappell åpner plutselig Kristiansandbandet helvetes porter, og avslutter låten med et bekmørkt frenetisk riff.

Felle i revers

Et noe tilsvarende stunt gjøres på Khaver, som er lagt opp som en slags felle i revers. I låtens første del sitter man med et noe nedslående inntrykk av at det er en generisk og altfor poppa punklåt, men den sklir etter hvert over i en langt mer ettertenksom og helhetlig gromlåt med tydelige Cheap Trick-vibber. Overgangen til Capitalist er også fiffig – den oppleves nærmest som en oppfølger til det foregående sporet. Capitalist har en interessant og noe uvanlig akkordprogresjon; akkurat dette er noe man gjerne kunne fått litt mer av på plata.

Overordnet sett er dette en svært lovende og sterk debutplate. Det trengs på ingen måte en morbid fantasi til for å for å se for seg Korrupt som en fremtidig norsk suksesshistorie, og jeg ser allerede frem til å ytterligere korrumperes. Min fremste innvending med platen er at den er litt for kort – man skulle gjerne fått enda mer. Og, i fare for å høres ut som en jobbsøkerklisjé, så er albumets styrker også til dels en svakhet. Bandets nese for det catchy resulterer ved et par anledninger i et lydbilde som har litt for sterke berøringspunkter med den mer poppa delen av punkrocken. Riktignok klarer de på stilfullt vis redde seg inn fra dette, men de samme fiffige overraskelsesmomentene kunne nok blitt fremmanet også uten disse assosiasjonene.

Preachers & Creatures: 7/10

Facebook


Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*