Levina Storåkern – Månadsvill

Foto: Eirik Havnes.
De fleste har vel følt på at man ikke vet hvilken dag det er eller hvilken tid det er på døgnet, man er rett og slett døgnvill. Levina Storåkern opplevde å bli måneds- og årtidsvill og lagde et album som var inspirert av den følelsen.

Vurdering

Levina Storåkern – Månadsvill 5/6Karakter 5

Månadsvill er debutalbumet til den norskboende svensken Levina Storåkern. Hun er kjent fra bandene Ævestaden og Diket (som begge ga ut strålende plater i 2024) og har folkemusikkbakgrunn fra Sverige.

Musikken består av både sang og diktlesning tonefulgt av folkemusikkinstrumenter og elektroniske klangbilder. Musikken svever avgårde i folkinspirerte ambient-stemninger, og tekstene er både drømmende og handfaste på samme tid.

Albumet – og låten «Sommar» – starter med sårt hardingfelespill som man tenker kommer fra dypt inne i de sommervarme skogene. Myk sang, før låten toner ut og glir over i «September,» hvor det grønne går over til å bli rødt.

Sår undertone

I løpet av de sju sporene albumet består av, greier Levina Storåkern å holde meg fast i det melankolske og drømmepoetiske universet hun maner fram.

I løpet av de sju sporene albumet består av, greier Levina Storåkern å holde meg fast i det melankolske og drømmepoetiske universet hun maner fram. Et univers hvor høst blir til vår og hvor snøen ikke legger seg på bakken. Det er musikk og tekst til ettertanke, det er et univers det både er godt og litt sårt å være i.

Den såre undertonen kommer blant annet fram i låten/diktet «Blyvitt» hvor ønsket om å høre til kommer sterkt fram: «Min längtan bortåt har blivit starkare/Jag längtar till trygghet, till att vara/någon, någons, samhällets, att angå/samhället. Inte hänvisas, avvisas/vidare.»

Det vakre kantelespillet til Storåkern er med på å gi et fint, melodiøst og svevende slør over det lydlige landskapet. Så krydres det med innslag av blant annet trampeorgel («Intet på nogot vis glänsande»), langeleik og kraviklyre, i tillegg til synth og field recordings. Alt satt sammen på en særdeles smakfull måte.

Foto: Eirik Havnes.
Fantasier

I små glimt tenker vi på Olav H Hauge og hans dikt «Det er den draumen,» hvor et nytt mentalt landskap skal åpne seg.

I «Fantasier I-X» – et dikt i ti deler – beskriver Levina Storåkern sitt drømmescenario for hvordan hun kunne tenke seg å ha det i livet og i kjærlighetslivet. I små glimt tenker vi på Olav H Hauge og hans dikt «Det er den draumen,» hvor et nytt mentalt landskap skal åpne seg.

Den siste låten, «Orissa» – som består av de fem første sidene av diktverk Orissa av Ola Juléns – er en vakker avslutning på debutalbumet til Levina Storåkern. Et album som består av poesi og musikk i en særdeles vellykket sammensmeltning.

Med seg på laget har Levina hatt Mattias Telléz (mastering), Hans Olav Settem, Marit Othilie Thorvik og Bugge Wesseltoft. De tre sistnevnte har sammen med Storåkern produsert albumet. Bugge Wesseltoft har også bidratt med sang og basstoner. I tillegg har Johan Lindvall vært med på synth, trommesynth og spoken word. Ellers har hun spilt de aller fleste instrumentene sjøl, på et debutalbum som står fjellstøtt og sterkt i platejungelen.


Les mer om Levina Storåkern i intervjuet vi gjorde med  henne og Ævestaden her

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*