Medrivende Big Thief

Medrivende, emosjonelt, eterisk, minneverdig, griper kvartetten Big Thief et fullt Sentrum Scene i en time og tre kvarter med sin varme indiefolk og forsiktig fremtidsoptimisme blant mye frustrasjon onsdag 8. april. Selvsikkert, dynamisk fanger de publikum, tross at det også både er litt løst i formen og at det er tydelig at de har hatt fem måneders turnépause.

Samspillet mellom Adrianne Lenker og gitarist – og her og der vokalist i duett – Buck Meek er tett og bortimot formidabelt. Trommis James Krivchenia sitt perkussive spill er en stødig ryggrad med og uten sjal. Turnébassisten Joshua Crumbly som har overtatt etter Max Oleartchik har sluttet i bandet er mer forsiktig i bakgrunnen. Jobben gjør han fint nok til å få en hjertelig klem av Lenker når de er ferdige.

Høyverdig musikalitet og bakgrunnen fra musikkakademiet Berklee College of Music er tydelig gjennomgående for det vi får fra kvartetten som både utstråler selvtillit og lykkes med å forene ferdigheter med ubunden form. Låtene gir dem alle muligheter til å skinne underveis. Lenker er nok den som shower mest når hun i blant snur ryggen til og drar av gitarsoloer tett lent mot forsterkerne på scenen. Vi er innom country, folk, indie og rock underveis så det blir aldri kjedelig eller for forutsigbart.

Big Thief på Øya 2019

Forsiktig og sart i starten

Det begynner ganske forsiktig og sart med frontkvinnen Lenkers vokal og gitar og nyskrevne «What I Only Dream Of». De andre har allerede tatt plass på scenen, men nøyer seg her som noen andre ganger underveis med å observere og beundre sangen og den transcenderende stemmekraften til 34-åringen.

I likhet med sist vi opplevde dem live på Øyafestivalen, benytter de anledningen til å spille nye låter, hvorav den ene angivelig ble skrevet to dager i forveien. «Mr. Man» midtveis er også helt fersk og ukjent for tilhørerne.

Utover Big Thief-låter gis det også plass til fire av Lenkers sololåter, «Real House», «Terminal Paradise», «not a lot, just forever» og «anything».

Gamle favoritter som «Real Love» fra Masterpiece og «Not» fra Two Hands blir det også plass til. Ikke minst er det en fin versjon av sistnevnte vi får.

Det er fem måneder siden forrige konsert og derfor en anelse rustent. Rutinerte og håndverksmessig skikkelige som de er sørger de likevel for at det fungerer på overbevisende sett selv om det blir litt innstemming mellom og i starten av enkelte låter.

Big Thief på Øya 2024

Imponerende vokal spennvidde

Med varm og behagelig tilstedeværelse styrer Adrianne Lenker det hele. Hennes vokale spennvidde er imponerende og krumspringene med de akustiske og elektriske gitarene underveis er heller ikke å forakte.

Når den enkeltstående singelen «Vampire Empire» kommer, synger mange med. Dens rastløse eiendommelighet og virvelvind av følelser understrekes av drivende gitar og raslende perkusjon.

Singelen «Incomprehensible», fra 2025-albumet Double Infinity, med sin store romlige klang får avslutte hovedsettet.
Selv om klokken allerede er mye lar de seg klappe inn til to ekstranummer. Først enkle, effektive «Change» og så «Spud Infinity». Et rop om å leve i nået og om slitet med å finne ut hvem man er.

Alt i alt en meget fin aften selv om vi nok ikke er enige med de som hevder at dette er verdens beste indieband anno 2026, kun en utmerket gruppe et godt stykke opp i parnasset.

PS. Big Thief spiller konsert også i kveld på Sentrum Scene.

Bildegalleri: Ketil Martinsen