Melting Brain Club består stresstesten med kaotiske Spiritual Filth

Med debutalbumet Spiritual Filth serverer norske Melting Brain Club et kompromissløst knyttneveslag av en plate, fritt for de begrensende sjangergrensene. I dag (28. mai) inviterer de til videoslipp på Vaterland.

Det finnes band som prøver å passe inn, og så finnes det band som Melting Brain Club. Deres filosofi er like enkel som den er livsfarlig: Mer er mer. De kaller det selv «progressiv stress-rock» – en intens, kaotisk og urovekkende melodisk blanding av post-metal, mathcore, psych rock og bekmørk filosofisk apati. Og la det være sagt med en gang: Spiritual Filth er en triumf.

Stress-rock’en gjør bandet umulig å sette i bås. Paraplybetegnelsen «progressiv» strekker rett og slett ikke til når kvintetten pløyer i vei med sylskarp presisjon og en reinspikka, pønka «gi faen»-holdning.

Et dykk ned i sjelelig grums

Tematikken på Spiritual Filth er ikke for sarte sjeler. Dette er et konseptuelt dypdykk i dyp skam, selvhat og den paranoide tilstanden til noen som teller ned dagene til evig fortapelse. Som bandet selv beskriver det: En dekonstruksjon av kjærlighet og empati til det ikke er noe igjen. Det er et bekmørkt premiss, men musikalsk fungerer det som både en varm klem og en iskald dusj for alle som stirrer inn i avgrunnen.

Albumet åpner med «Itchy», hvor blytunge, mørke riff danner et fundament for vokalist Nora Xantippe Løveid. Vokalen hennes svever først nesten drømmende over det bekmørke landskapet, før den eksploderer i skrik som bokstavelig talt kunne vekket de døde. Dynamikken er kalkulert og hypntisk.

Dette fortsetter på spor som «Auto Assassin» – en lynrask, pønka knyttneve av en låt. Det er for øvrig låten som fikk over 10 000 visninger på YouTube på under en uke, før algoritmene fikk panikk og begravde den på grunn av «eksplisitt innhold». Instrumentalt er bandet, drevet frem av gitaristene Gaute Boysen von Krogh og Fredrik William Kveseth, trommis Christoffer Jankila og bassist Giordano “Jørgen” Muraglia, en velsmurt maskin. De treffer hver eneste aksent og skifter ham oftere enn du rekker å blunke.

Se den eksplisitte videoen for Auto Assassin her:

Fra raseri til melankoli

Høydepunktet for mange vil kanskje likevel være den nesten 14 minutter lange eposet «Byllen». Her synges det på norsk, og låten bygger seg opp med en hjerteskjærende melankoli. Det intrikate gitarspillet i åpningen drar deg inn, og oppbyggingen er så subtil og seig at du knapt merker at stormen er over deg før den kaster deg veggimellom.

Avslutningssporet «The Mind is a Dog Chasing its own Tail» oppsummerer bandets essens: Raskt, aggressivt, melodisk og fullstendig uforutsigbart. Det kan være rolig som en sommerbris i det ene øyeblikket, og glefse mot deg som en rabiat hund i det neste.

 Ut i Europa

At dette bandet har truffet en nerve, er det liten tvil om. Spiritual Filth smadret 20 000 streams den første måneden, og bandets forrige slippfest på Vaterland ble utsolgt lenge før dørene åpnet. De har allerede lagt steder som Blitz, Revolver og 1000fryd i Aalborg i aske, og til høsten venter både Europa-turné og Vill Vill Vest.

I dag (torsdag 28. mai 2026) inntar Melting Brain Club igjen Vaterland i Oslo for det offisielle slippet av musikkvideoen til låten «Katarsis». Låten i seg selv er et beist som går fra medgjørlig til rasende på et brøkdels sekund.