Nytt album fra Johanna Reine-Nilsen

To år etter at hun kom med debutalbumet, er nå Johanna Reine-Nilsen klar med sitt andre album, Another Joan. Johanna er fra Oslo, men hun er trondheimsbasert. Hun definerer seg i singer-songwriter-tradisjonen. Vi må imidlertid legge litt til det.

Den siste plata er mer over i country/americana-sjangeren, kanskje med et snev av folk. Det går både på sangene, vokalen og akkompagnementet. Den første var noe mer preget av visepop og jazz. Johanna er utdannet jazzvokalist fra jazzlinja på NTNU i Trondheim.

Begge disse to albumene er lavmælte og stillferdige i uttrykket. Det er også et avbalansert akkompagnement på begge platene. Lydbildet er gitarbasert, og musikerne er studiekamerater fra jazzlinja på NTNU. Vokalen til Johanna er også ganske lik på de to platene. Den er avdempet, myk, klar og ligger langt fremme i lydbildet. På den siste plata er det imidlertid mer country-preg over de vokale teknikkene.

Moden artist som vekker assosiasjoner

Johanna Reine-Nilsen viser en modenhet i det musikalske uttrykket som egentlig tilhører noe eldre artister. Jeg fikk gradvis assosiasjoner til singer-songwriter-damene på 1970-tallet. Uten sammenligning forøvrig gikk tankene til Joan Baez, Joni Mitchell, Carol King, gruppen Fairport Convention etc. Jeg har sett andre anmeldere trukket frem Phoebe Bridgers blant de nyere kvinnelige artistene som ligger i noenlunde samme stilen musikalsk sett. Det kan godt være.

Johanna er bare 23 år enda, så det er rimelig god tid til å utvikle det musikalske. Hun er både låtskriver og artist.

Another Joan

Jeg vil se denne plata litt under ett når jeg nå kommentere den. Jeg har ikke gått inn i de enkelte tekstene selv, men i presseskrivet står det noe om hva hun legger i lyrikken. Johanna er opptatt av hvordan mening oppstår, det være seg i naturen eller blant mennesker. Hun er opptatt av de små tingene i tilværelsen. Temaene hun berører, er identitet, kjærlighet, angst og tvil. Språklige bilder tar hun fra naturen, havet, vegetasjonen og stillheten.

For å få frem dette blir musikken også stillferdig. Det er noe akustiske instrumenter sammen med elektriske. Det er mye akustisk gitar, men el-gitaren er med og utfyller. Ellers er det keyboard, bass og perkusjon.  Sistnevnte er brukt ganske forskjellig på plata. Den er borte eller høres veldig svakt, men på noen få låter er den mer markant. Instrumentene utfyller hverandre virkelig bra, og det danner et litt lyrisk akkompagnement.

Dette viser musikalitet

Vokalen er hele tida langt fremme i lydbildet. I tillegg korer Johanna seg selv nærmest på alle sangene. Det er litt lite opplysninger på plata, men venninna, jazzvokalist Sara Fjeldvær, kan være med på dette. På det andre sporet, «Amulet Sky,» er det utrolig mange stemmer inne i koret. Det er også virkelig flott å høre på, og det er et spennende virkemiddel.

De fleste sangene går i et rolig tempo, men noen få skiller seg litt ut. Det er for eksempel sangen «Thoughts» hvor de spiller i en svingende country-rytme, og det er kanskje «Someone Else» med en rytmikk bestående av en markant bass og slagverk. På «Closer» høres det nesten ut som om de knipser på noen strenger på et strenginstrument i akkompagnementet. Det blir en litt spesiell rytme ut av det. På låten «When we´re apart,» fornemmer jeg litt jazz i kompet. Det er ellers noen ganger at harmoniene tar litt uvante vendinger. Dette viser musikalitet.

Johannas stemme

Det å ha utdanning innen jazzvokal, kan gi et godt utgangspunkt også for andre vokale stilarter. Her beveger hun seg over til countryen på flere låter. Det mener jeg også at hun håndterer fint, dette uten at hun er en veldig utpreget country-sangerinne.  Det er modig gjort å gå inn i en ny sjanger, men hun har litt country-knekk osv. De ulike koringene gir også en fin variasjon. Disse er fra det sparsommelige med to stemmer til det pompøse.

Et helhetlig album

Det er definitivt en ramme rundt denne plata som gjør den til noe som passer sammen. Her spriker det i alle fall ikke noe i det musikalske. Spørsmålet for meg ble kanskje etter hvert om uttrykket ble noe vel likt. Etter å ha hørt gjennom hele plata noen ganger, begynte jeg å savne noe mer spenning. Jeg tenker for eksempel på soloer på noen instrumenter, for eksempel på gitar eller saksofon osv. Hun hadde med det på den første plata si. Jeg tror slike ting ville gitt helheten litt mer variasjon. Jeg sier ikke at plata er ensformig, men akkurat jeg trengte noe litt annerledes på enkelte av sporene på skiva.

Styrken i musikken ligger i det behagelige, ettertenksomme, detaljerte og det emosjonelt berikende. Dette er musikk som kan gi folk ro i sjel og sinn. Dette får vi til gangs på avslutningssporet, «Oh, Summer.» Det er en nydelig sang. Jeg lander på en sterk firer totalt sett.

PS. Johanna Reine-Nilsen spiller på Bar Moskus i Trondheim i kveld, fredag 1. mai. Det er vel verd å få med seg.

Medvirkende:

Vokal, akustiske gitarer, keys, musikk og tekst av Johanna Reine-Nilsen Vokal, Ola Erlien på gitarer backingvokal, keys og hammondorgel, Eskil Bruntvedt på bassgitar og backingvokal, Veslemøy Narvesen på trommer og perkusjon og Hans Hulbækmo på trommer, perkusjon og fele.