Øya 2025: Smil og latter med Wet Leg

Wet Leg var noe av en sensasjon da de dukket opp med den sprøtt fengende låten «Chaise Lounge» i 2021, etterfulgt av det selvtitulerte debutalbumet. Nå har de et nytt album i ermet og er klare for å vise publikum på Vindfruen hva de er gode for.

Jeg så Wet Leg på festivalen Loaded for tre år siden, og dette var det jeg skrev om bandet den gangen:

«Rhian Teasdale synger og spiller gitar og Hester Chambers spiller gitar og korer (for det meste). De blir karakterisert som et indierock-band, men for en som har vokst opp med new wave-musikk, syns jeg det ligger i det lendet. Det er poppig, energisk, sært til tider, men både dansbart og syngbart. »

Noe har forandret seg siden da. Mens de to damene frontet bandet sammen på scenen i 2022, ligger nå det visuelle fokuspunktet i stor grad på Rhian Teasdale. Wet Leg har blitt et band hvor Josh Mobaraki (gitar), Ellis Durand (bass) og Henry Holmes (trommer) ikke bare fungerer som backingmusikere, men som fullverdige medlemmer. Da er det kanskje smart å ha én veldig tydelig frontkvinne?

Rhian Teasdale minner om en slags blanding av en fra superhelt-universet og Pippi Langstrømpe. Hun er kledd i en sølvglinsende shorts, lange knestrømper, sneakers med vinger, fuskepels rundt halsen og rosa gitar. Som Pippi innehar hun en smilende og fysisk energi som det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av.

Supercatchy

De starter i en sky av røyk med den supercatchy førstesingelen fra det nye albumet moisturizer, «catch these fists.» «I don’t want your love, I just wanna fight,» synger Rhian, og det er en perfekt start på settet.

Så fortsetter de med en låt fra det første albumet, «Wet Dream,» og gjennom konserten får vi omtrent halvt om halvt med låter fra Wet Leg og moisturizer. 

Låten «liquidize» starter med gitar og tøff traktorbass før Teasdale kommer inn på vokal. Det er for øvrig rart å se Hester Chambers være så anonym på scenen. Hun står langt bak og synes knapt. Vi får håpe det er en selvvalgt posisjon, at hun  bare vil være en i bandet og ikke en frontfigur.

Primalskrik

Rhian bytter til en knallgrønn, gjennomsiktig gitar og bandet drar videre med en oppfordring til publikum om å hjelpe til på «Ur Mum.» Uti låten teller hun opp 1-2-3 og alle i publikum hyler det høyeste primalskriket vi kan. Gøy!

Kult nok introduserer de oss for den nye låten «u and me at home,» hvor vi hjelper til med å synge nettopp den strofen sammen med bandet. Publikum er i det hele tatt med på notene gjennom hele konserten med sang, dans og klapping. Det er rett og slett veldig bra stemning foran Vindfruen.

Så avslutter bandet sterkt med «Chaise Lounge,» «mangetout» og sykt medrivende «CPR,»  og bekrefter at Wet Leg verken er en døgnflue eller at «Chaise Lounge» er en one hit wonder. Konserten står i smilets og latterens tegn denne fine ettermiddagen på Øyafestivalens andre dag.

Settliste.

Fotogalleri: Johannes Andersen.