Øya 2026: Tam skilsmissepop fra Lily Allen

Lily Allen på Øyafestivalen 2026. Foto: Nina Strand.
Også den neste artisten vi skulle se på lørdag har fulgt trenden med å spille et helt album live. Lily Allen ga i fjor ut temaalbumet West End Girl hvor hun prøver å prosessere et samlivsbrudd. På Øya spilte og framførte hun albumet i sin helhet som en enkvinnes-teaterforestilling.

Vurdering

Lily Allen på Øya 2026 3/6Karakter 3

Lily Allen var gift med David Harbour, kanskje best kjent som skuespiller fra TV-serien Stranger Things, i fire år, og brukte sikkert på mange måter West End Girl til å skrive seg ut av sorgen etter bruddet.

Vel, nok om kjendiseriet her, vi vil ikke gå Se og Hør i næringen. Et brudd er et brudd uansett hvor du befinner deg på kjendisskalaen. Det er interessant materiale både musikalsk og tekstlig.

På albumet følger vi Allen fra hun begynner å få mistanke om utroskap fra ektemannen og til hun nøster opp mer og mer og til slutt ikke orker mer, hun vil ha skilsmisse.

Lily Allen på Øyafestivalen 2026. Foto: Nina Strand.
Interessant konsept

Verre blir det når hun skal framføre dette som en slags teaterforestilling med bare seg selv på scenen, noen rekvisitter og med playback.

Midtveis i tittellåten, som også er åpningslåten,  har Allen en telefonsamtale med ektemannen hvor vi antar at han forteller henne at han skal møte en annen kvinne. Allen og ektemannen lever i et såkalt åpent forhold, men det skal vise seg å ta en uheldig retning etter hvert. Og hvem er nå denne Madeline?

Kulissene består av en seng, en sofa, en stol og diverse artefakter som kvitteringer hun finner fra mannen, på kjøp av diverse sex-leketøy. Nettet snører seg sammen, eller går i stykker, alt etter som man ser det. Som sagt et interessant konsept.

Verre blir det når hun skal framføre dette som en slags teaterforestilling med bare seg selv på scenen, noen rekvisitter og med playback. Playback?! Hva er det for noe? Er vi ikke her for å høre live-musikk? Vokalen er riktignok live, men likevel. Er det noe vi har misforstått?

Lily Allen på Øyafestivalen 2026. Foto: Nina Strand.
Statisk og tam forestilling

Med disse forutsetningene blir forestillingen dessverre statisk, tam og ja, kjedelig, på tross av at låtene er gode og tekstene sterke og utleverende.

Med disse forutsetningene blir forestillingen dessverre statisk, tam og ja, kjedelig, på tross av at låtene er gode og tekstene sterke og utleverende. Albumet er et godt pop-album, men på scenen og som skuespill blir det for tynt.

Og sånn går det helt fram til siste akt når ordene «End Girl» flasher i rødt på skjermene og musikken fader ut.

Helt enkelt sagt: Hør på albumet, men ikke gå til teaterforestillingen/konserten med alt for store forventninger. Synd, for Lily Allen er åpenbart en talentfull artist og låtskriver.

Alle bilder: Nina Strand

 

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*