Denne gangen var det en ung jente som gjestet Trondheim. Teresinha Landeiro stilte på scenen med sitt tremannsorkester og ga en full konsert med tekster på portugisisk. Dette var den tredje fadosangerinnen jeg har hørt i Trondheim.
De to andre var Christina Branco og Katia Guerreiro som opptrådte på henholdsvis Dokkhuset og Byscenen to ganger hver. Disse to er litt mer modne kvinner enn Teresinha. Alle tre stilte med tre musikere, men Christina Branco hadde med flygel i stedet for akustisk gitar. Katia og Teresinha hadde besetningen portugisisk gitar, vanlig akustisk gitar og akustisk bass.

Den portugisiske gitaren er obligatorisk i fadomusikken, og den er et instrument som kan minne litt om en lutt. Den har også en annen stemming enn en vanlig gitar. På alle konsertene er det nærmest et vedvarende solospill. Dette kan også være i ledtog med vokalisten. De utfyller hverandre. Det er alltid gode musikere som er med disse sangerinnene.

Fadomusikken
Fado betyr skjebne, og dette innebærer en lidenskapelig og melankolsk stemning i både musikk og lyrikk.
I det store og hele kan vi si at det dreier seg om livet. Der kan det også være dramatiske hendelser som beskrives. Portugiserne har et uttrykk som heter saudade. På nettet leser jeg at det innebærer en dyp, vemodig lengsel eller en bittersøt nostalgi om kjærligheten som er igjen etter noen som er borte. Det er mye savn og melankoli i dette. Det kan gjelde både personer, steder og eller tidsperioder.
I går kveld var det imidlertid også noen sanger med et lystigere og morsommere innhold. Det hender jo det går bra i denne kjærligheten også. Det hørtes på musikken, og det skaper litt variasjon. Denne artisten har gitt ut tre ulike studioalbum som ligger på strømmetjenestene.

Hvor kommer tekstene fra?
Det kan være de skriver tekster selv, men de leter også etter lyrikk i portugisisk litteratur og dikt som er skrevet av poeter innen fadosjangeren.
Mellom sangene snakker de engelsk, men innimellom blir det imidlertid litt på portugisisk der også, til ære for det portugisiske miljøet i Trondheim. Det skjedde også på Dokkhuset søndag kveld. Det var om lag 20-30 tilhørere med portugisisk bakgrunn. De rakk opp hånda på forespørsel fra artisten. De samme tilhørerne var med og støttet godt opp under allsangen som Teresinha ville ha oss med på. Det lød faktiske godt.

Sangerinnen Teresinha Landeiro
Som fadosangerinne må hun også håndtere alle stemningsskiftene i musikken. Her går vi fra det dramatiske til det lystige.
Ellers er det flere grener innen fadomusikk i Portugal. Det kan gå på hvor den kommer fra, men kanskje også hvor folkelig den er osv. Teresinha skal visst ikke ha den mest folkelige varianten, fikk jeg høre.

To ekstranummer
Hun avsluttet konserten med to ekstranumre.
Publikum var modent og musikkinteressert, og de lyttet engasjert gjennom hele konserten. Til slutt ga de Teresinha Landeiro og hennes musikere stående applaus.
PS. Jeg vil takke TransformFolk for å ha arrangert disse fadokonsertene i Trondheim. TransformFolk er en årlig konsertserie i Trondheim, arrangert av Trondheim World Festival.
Vær den første til å kommentere