Mari Boine åpnet kvelden nede på Marinen i Trondheim lørdag ettermiddag. Det var faktisk et ganske tallrikt publikum som var møtt frem. I 50 minutter underholdt hun det godt voksne, lyttende og seriøse publikummet under Pstereo.
Mari Boine sa at hun elsket å stå på denne scena. Hun ville ha hjelp til å passe på tida. Jeg kom litt etter at konserten hadde begynt, og da så jeg Mari Boine stå der med ei samisk runebomme. Dette var ei tromme som har flere hundrede års kulturell historie. Det er en del tegn som er risset inn i denne tromma. Den ble brukt til både spådom og religiøse reiser. Til det siste var det noen spesielle mennesker kalt noaider som brukte. De slo på denne tromma til de falt i en slags transe, og deretter lå de på bakken mens ånden deres dro fra kroppen og til overmenneskelige guder og makter. Her kunne de få kraft til blant annet helbredelse. Kanskje fikk de noen gode råd også.
Når Mari Boine brukte denne tromma som et musikkinstrument, så er det en moderne bruk av den. Det er ikke uvanlig i dag. Opp gjennom århundrene ble mange slike runebommer fjernet under kristningen og fornorskingen av samene. De har imidlertid definitivt fått sin renessanse.
Musikk med sterke følelser
Det ble til at det vekslet mellom det lidenskapelige og inderlige og den langt tøffere rocke-beaten.
Mari Boine har vært pioneren innen denne sjangeren. Hun har brukt den tradisjonelle samiske musikken i bunn, og så har hun brakt inn elementer av både rock, pop, folkemusikk og jazz sammen med denne. Hun kom med den første plata si i 1985. Jeg kjøpte faktisk denne selv. Plata var noe mer rock/pop-preget enn det hun fremførte på Pstereo.
Vi fikk det stillferdige med lange toner og vokalen oppå der. Han på keyboard tok seg av det instrumentale. Andre ganger var det klart mer rytmisk, nærmest litt rocke-beat. Perkusjonen fungerte fint her. Disse variantene opptrådte også sammen. Vi kunne ha lange toner og vokalen til Mari Boine sammen med det instrumentale. Her sang hun uten tekst og brukte vokalen som et instrument. Under der lå det en rytmisk «beat» som var moderne. Dette ble laget i slagverk, bass og gitar. Det ble til at det vekslet mellom det lidenskapelige og inderlige og den langt tøffere rocke-beaten.
Dikt, politikk og cover-låter
Lydvolumet steg under denne låten, og Mari hadde noen sinte, store bevegelser – et kraftuttrykk i gestikuleringen.
Den påfølgende låten hadde et islett av palestinsk folkemusikk i keyboardet og gitaren. Dette ble lagt sammen med Mari Boine sin musikk. Lydvolumet steg under denne låten, og Mari hadde noen sinte, store bevegelser – et kraftuttrykk i gestikuleringen.
Vanligvis synger Mari Boine på samisk, men hun gjorde et unntak i coverlåten til Odin Staveland fra Vamp. Denne var fra TV-programmet Hver Gang Vi Møtes. Her ble det ei norsk tekst på den rolige og stillferdige «Denne uro».
Hun tok også en annen fra dette programmet. Det var Highasakite og Ingrid Helene Håviks «Mother.» Dette ble «Sang Til Moder Jord» på samisk. Teksten ble fremført på samisk med de store emosjonene det innebar.
Et viktig budskap
Hun oppfordret oss også til ikke å stemme på partier som ødelegger moder jord, og som bidrar til krigsutstyr som brukes mot det palestinske folket.
Det neste hun snakket om, var et internasjonalt engasjement til Gaza. Hun oppfordret oss også til ikke å stemme på partier som ødelegger moder jord, og som bidrar til krigsutstyr som brukes mot det palestinske folket.
Tidligere har tekstene hennes handlet mye om den urettferdigheten som er begått mot det samiske folket gjennom fornorskingen og kristningen.
Det ble en fin stund sammen med Mari Boine nede på Marinen ved Nidelva. Publikum satte også pris på denne stunda hvor hun tok oss med inn i sitt samiske musikalske univers. Dette har hun reist rundt med i flere deler av verden. Hun er en internasjonal artist, og hun er rikelig prisbelønnet.
Alle foto: Tor Atle Kleven (www. kleven.net)
Vær den første til å kommentere