Pstereo 2025: Stor og spektakulær opptreden fra Gabrielle

I en sen og temmelig mørk, regntung trondheimskveld avsluttet Gabrielle første dag på Pstereo 2025. Vi fikk en stor produksjon beregnet på en headliner-konsert. Publikum så ut til å storkose seg tross det etter hvert temmelig fuktige været. Lyden på konserten var utrolig god.

Gabrielle har gitt ut fem album og noen singler. Vi fikk musikk fra alle disse platene i går kveld, men det var klart mest fra den siste plata hennes fra 2024. Her telte jeg fem sanger.

Etter en instrumental intro åpnet hun med både åpningssporet og tittellåten fra albumet, «Og eg lyger så det renner som en foss gjennom rommet.» Denne Lp-en er kritikerrost på flere hold, og hun mottok også Spellemannprisen for plata. Det gjorde hun også for det nest siste albumet fra 2021, KLIPP MEG I 10 OG LIM MEG SAMMEN. Fra denne mener jeg hun hadde med tre låter. Se ellers settliste.

Et solid repertoar

Alle disse fem albumene og noen singler gjør at hun har mye å by på for publikummet sitt. Hun har to ganger mottatt Musikkforleggerprisen for sanger. Dette var «5 Fine Frøkner» og «Tenker på deg.»

Det er en del tekster her som nok treffer tilhørerne hennes. Det handler mye om henne selv og livet. Gabrielle har hatt mye på bra på hjertet her. Livet har ikke bare vært lett for henne heller. Hun har hatt medisinske utfordringer som barn.

En scenepersonlighet

Hun er i høyeste grad både dyktig og underholdende som live-artist. Det er naturligvis forutsatt at du liker artisten, måten hennes å synge på og bevegelsene på scenen.

Jeg snakket litt med hyggelige festivaldeltakere både under trær og i gyros-kø. Det de fremhever, er at hun har en nær tilstedeværelse på scenen. Hun har også en utstråling mot publikum, hun opptrer sikkert som artist, og hun får med seg tilhørerne på en avslappet og elegant måte.

Hun takler balansen mellom å være selvsikker uten å være arrogant og overbærende. Hun tilbyr også jevnlig allsang, og én gang lot hun oss også være med på en enkel dans. Folk prøvde å delta så godt de kunne, for det var temmelig fullt ute på arenaen.

Guro sang

I løpet av konserten fikk hun også opp ei trønderjente til å synge karaoke. Det var naturligvis ei som hadde stått foran scena og sunget med på låtene tidligere i konserten. Guro kom opp på scenen og sang storhiten «Ring meg», da naturligvis med noe støtte fra Gabrielle og det tre koristene. Dette fungerte virkelig bra både musikalsk og sosialt. Det ble morsomt og bra, ikke kleint og påtvunget, og publikum hyllet Guro da hun var ferdig. Dette var elegant utført av Gabrielle.

Gabrielle er et fyrverkeri

Til slutt kommer vi ikke utenom artistens energi og engasjement. Jeg opplevde henne som virkelig opptatt av å gi noe til publikum, gi dem et variert show. Andre syntes hun var det reneste fyrverkeriet. Hun har et bredt spekter av bevegelser og plasseringer oppe på scenen. Her utnytter hun også koristene. Plutselig flokket de seg rundt Gabrielle på midten foran på scena. Her kom de med noen «coole» bevegelser.

Ellers hadde hun en andreetasje oppe på scena. Hun gikk opp ei trapp, og så var hun der oppe og beveget seg. Dette var litt overraskende. Bevegelsene hennes er fortrinnsvis store med både hender og kropp.

Sterkt musikalsk

Lyden var utrolig god under hele konserten. Til og med publikummere som hadde stått ute på sida oppe i skråningen, sa at lyden var virkelig fin også der. Bandet håndterte det musikalske flott. Det var både naturlig og teknisk godt utført.

Bandet håndterte flere rytmer. Det var til tider både komplett, suggererende og dynamisk. Det var både mykere partier og tunge rytmiske deler hvor vi fikk rytmer i retning av funk og disco. På den siste plata er det vel også et lite islett av bossa nova. Det er langt ifra noe bossa-album, men du føler den rytmen og stemningen på noen sanger. Det vi hørte dette på i går kveld, var for eksempel under låten «Åkei Åkei Åkei.» Refrenget var temmelig rytmisk.

Med det samme jeg er inne på dette, vil jeg fremheve slagverket og perkusjonen. Dette var der allerede på den først sangen, og vi fikk flere eksempler på eminent rytmikk gjennom konserten.

Fint samspill

Noe annet som jeg ganske fort merket meg var Gabrielles fine samspill med koristene. Dette var interessant å se. De deltok virkelig i det musikalske bildet. Hele gruppen var naturligvis god. Det ble et kompakt lydbilde med to musikere på keyboard og en gitarist. Jeg tror den ene keyboardisten også spilte gitar. Sangen til Gabrielle var god, stødig og uten falske toner. Det vokale var virkelig iørefallende.

Jeg må nevne den sangen som skilte seg ut i settet hennes. Det var det stillferdige og nedstrippete «Solskinn i et plettfritt sinn.» Her var Gabrielle alene sammen med gitaristen på akustisk gitar og etter hvert keyboardisten. Dette var en flott stund. Beklageligvis ble den noe forstyrret av prat ute i arenaen.

Det eneste jeg tenker litt på i forhold til et musikalske, er at kanskje mange låter i ett kan gi en litt for mye av den samme «sounden» og stemningen i musikken. Jeg følte litt på det midtveis i konserten, men det var så mange inntrykk både musikalsk og visuelt at jeg glemte det.

Et fargesprakende show

Showet besto av både antrekk, lys, røyk, pyro og en større videoproduksjon. Hele scena var til tider et inferno av lys, røyk og bilder. Det visuelle viste ulike aspekter av Gabrielle, både i ansiktsuttrykk og visualisering av hennes personlighet. Videoer og bilder støttet naturligvis opp under innholdet i sangene.

Vi fikk både engler, frøkner, dyr, Gabrielle selv og mange fargekombinasjoner. I tillegg smalt det og lyste opp da pyro ble avfyrt noen ganger. Det totale bildet var nærmest litt overveldende.

Grand finale

Gabrielle avsluttet konserten med megahiten «5 Fine Frøkner.» Denne var vel noe utvidet med gitarsolo etc. Denne sangen ble også en hit i Sverige på grunn av TV-erien Skam, og ellers har den over 50 millioner nedlastinger. Publikum verdsatte hiten. Det ble en ende på konserten hvor publikum hoppet, strakte hendene i været, huiet, sang med og glemte regnværet. En sterk femmer.

Settliste Gabrielle