Vi skal over grensen til Sverige, nærmere bestemt Göteborg, hvor firedamersbandet rome is not a town holder til. Med en blanding av melodiøs postpunk, shoegaze og en dæsj støyrock slår de fire damene særdeles godt fra seg.
Vurdering
rome is not a town – echoes of love 5/6
Forventningene til deres andre album, echoes of love, vokste seg stor etter den strålende singelen «golden fever» som kom før nyttår. Den banet seg vei til hjertet mitt med et sterkt vanedannende gitarriff. Så spørsmålet blir jo, holder de ni andre låtene samme standard?
Det er sannelig ikke langt unna! Her har Anna Lund (trommer og kor), Emma Wättring (bass og kor), Kajsa Poidnak (vokal og gitar) og Susanna Brandin (gitar og kor) virkelig fått puslespillbitene til å passe!
Med en overlegen sans for de gode melodiene og de tøffe gitarriffene, faller låtene godt i ørene. En låt som «by the heat» er klassisk postpunk og kan minne litt om tidlig The Cure, med et solid rammeverk fra bass og trommer, flerrende rytmegitar og herlige riff fra Poidnak og Brandin.
Intervju med rome is not a town.
Sårt og overbevisende
Tekstene kretser rundt kontrasten mellom menneskelig intimitet og hvordan den moderne verden er med på å fremmedgjøre oss.
Ellers kan man høre Sonic Youth/Thurston Moore-influenser her, og den samme Thurston Moore er visstnok en beundrer av bandet. Litt støyrock altså, men hele veien er det melodiøse sterkt vektlagt.
Låter som utmerker seg er den hektiske «the breeze» og avslutningslåten «all of these bodies.» Jeg blir rett og slett imponert over fremdriften i låtene. Det står aldri helt i ro, og det kan jeg like. Samtidig fins det roligere partier i en låt som «the whitest bed.»
Så altså, bare sjekk ut/skaff dere denne plata fra bandet hvis bandnavn var en overhørt replikk i et barslagsmål. De skal forresten spille på Revolver 20. mars. Det er bare å møte opp!
Vær den første til å kommentere