Royal Jam leverte klassisk rock på Fabrikken Pub og Scene på Lillehammer

På torsdag kveld var Fabrikken Pub og Scene på Lillehammer fylt til randen. Publikum stod tett med høye forventinger. På scena gjorde fem ringrever seg klare. Tidligere var flere av de ryggraden i Åge & Sambandet, nå står de som Royal Jam. Denne kvelden viste de med all tydelighet at klassisk rock fortsatt lever i beste velgående.

Nå som Åge & Sambandet er et avsluttet kapittel, skulle man kanskje tro at gjengen kunne hvile på laurbærene etter en fantastisk reise som ble avsluttet med bravur på Lerkendal for en tid tilbake. Men de fleste i Sambandet har jo en musikalsk historie som startet før Sambandet. Medlemmer har vært innom band som Vagabond, Stage Dolls og ikke minst TNT.

Sambandet uten «blåserekka», som var Aleksandersens lykkepille, består fortsatt av noen av Norges fremste musikere, med imponerende fartstid både på turné og i studio. Jeg vil påstå at disse gutta på en måte var ryggraden i Åge & Sambandet, og nå står de har igjen, som Royal Jam. Og ja, «royal» er de virkelig, for maken til driv skal man lete lenge etter.

Royal Jam hadde sin første konsert 23. juni i 1991 under signingshelga til Kong Harald og Dronning Sonja i Nidarosdomen i Trondheim. Derfor det klingende navnet Royal Jam. Bandet har eksistert like lenge som våre royale og dagens besetning siden 2015. Bandet består av Lasse Ingebrigtsen, Skjalg Raaen, Steinar Korkstad, Terje Tranaas og Morten Skaget.

En trøndersk kraftpakke på Fabrikken

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å trekke inn trønderrockeren, men det blir litt vanskelig når de fleste forbinder Steinar Krokstad, Morten Skaget, Terje Tranaas og Skjalg M. Raaen nettopp med Sambandet. Men som nevnt, disse har en historie som strekker seg langt utover det.

Selvfølgelig var konsertene på Lerkendal og Voldsløkka en opplevelse i seg selv, men du verden for en opplevelse det var å se Royal Jam på Fabrikken Pub og Scene. Det var nesten så jeg måtte klype meg litt i armen, faktisk, måtte sette meg stille ned og la det hele synke inn. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å bare «ramle innom» for å være publikum denne gangen. La kameraet ligge hjemme og bare sette meg ned og nyte musikken fra dyktige..tja hva skal jeg kalle de? Venner? Bekjente?

Men fristelsen ble for stor, både på grunn av Royal Jam og fordi Fabrikken var et nytt sted for meg.

Klassikere, kjemi og konsertmagi

At bandet kunne levere, var jeg aldri i tvil om. Men en torsdagskveld på Lillehammer? Noen mente det snart var utsolgt. Dette måtte jeg bare sjekke med egne øyne. Jeg har vært på flere konserter i byen tidligere med varierende oppmøte, så jeg var så absolutt spent. Men det ble en enestående konsertopplevelse.

Royal Jam leverte to sett med klassikere fra 70- og 80-tallet, ikoniske låter, fra øverste hylle, av blant annet Deep Purple og Journey. En epoke som oss som «drar litt på årene» kjenner veldig godt. Det var ikke akkurat allsang, men det ble iallfall skikkelig god stemning. Og når det er god stemning smitter det også veldig over på bandet. Slike ting er kort og greit magisk. De er så solide og dyktige, et særdeles lekent band, med humor og veldig god kommunikasjon med publikum. De hadde publikum i sin hule hånd gjennom så og si hele kvelden, kanskje ikke så rart når dette er drevne musikere som kan dette med å holde tonen på en spissfindig og populær måte.

Jeg skulle bare ønske flere tok turen ut oftere

Jeg har ofte lurt på hvorfor det er så vanskelig å få folk ut av sofaen. Mange klager over at «det skjer ingenting», men når det faktisk skjer noe, da blir de hjemme. Hvorfor var det «stinn brakke» på Fabrikken, mens det var labert oppmøte på Wiese for snaue to uker sia? For å fylle Fabrikken på en torsdag, det gikk veldig bra det.

Kanskje var det fordi Royal Jam leverte en intimkonsert krydret med klassikere fra en svunnen rocke-epoke, til et publikum som faktisk husker rockens gullalder? Som husker tiden før mobil, Spotify og YouTube.

Kanskje ligger hemmeligheten nettopp her, hos den litt eldre generasjonen som husker hvor viktig musikken var før alt ble digitalt. Jeg skulle bare ønske flere av dem tok turen ut oftere, ikke bare den ene gangen i året for å ha noe å snakke om i lunsjen, så lærer man seg litt konsert-etikette og hvordan være en ålreit publikummer.

Et lite pekefinger til konsertpublikummet

Jeg er så heldig som får lov ta med kameraet mitt på konserter og festivaler, så det er lenge siden jeg kjøpte billetter til en konsert, så mulig jeg tar feil her, men da stod det faktisk «Foto & lydopptak forbudt». Så her kommer det en liten pekefinger til alle som går på konserter.

Når bandet sier «kom nærmere», betyr ikke det at man nærmest skal klatre opp på scenen. Høyttalere ved scena er ikke et barbord, og scenekanten er ikke stedet for å sette fra seg tomme og halvtomme plastbeger. Og når noen kommer i rullestol, da sørger man for at de får plass, man lener seg ikke over dem som om stolen var et armlene!

Jeg skjønner at mange vil filme eller ta bilder, men det er grenser. Selvfølgelig er det veldig stas og ha et personlig minne fra en konsert, men å filme en artist fra knea og opp i skrittet nesten en hel konsert, kan jeg umulig tenke meg har noe særlig nevneverdig nytte for noen. At bandet kanskje sier at «dere må bare fotografere og filme, bare artig det», så tror jeg ikke at dette betyr at en skal filme hele konserten til relativ stor sjenanse til sidemannen, som sikkert kunne tenke seg og oppleve en konsert uten blitz-lys fra en mobil i bakhodet.

Jada, det blir sikkert helt feil og malplassert å ta det opp her, men i går var det faktisk verdensdagen for psykisk helse, som faktisk setter fokus på hvor viktig det er at man tar hensyn, ser hverandre og er ålreite med hverandre. Det handler om respekt og trivsel, for alle.

Alt klaffet på Fabrikken

Alt dette sagt, så var kvelden på Fabrikken var helt fantastisk. En vellykket konsert, et profesjonelt band og et publikum som virkelig ville være der. En ekstra takk til Lillehammer Lyd og Lys som reddet kvelden ved å skaffe til veie viktige kabler som lå trygt og gjenglemt igjen i Trondheim, snakk om redde hele konserten i siste liten.

Settlisten

Alle foto: Hans Martin Høydahl.