Rumble in Rhodos et trivelig gjensyn

Frenetiske gitarer, start-stopp dynamikk med følsomme melodier og lys vokal. Det oppløste Follo-bandet Rumble in Rhodos var tilbake for å feire sin aller første plateutgivelse og labelet Mas-Kina Recordings på Vaterland i Oslo. disharmoni var blant nostalgikerene og fikk se et passe samkjørt band som hadde det gøy sammen.

Det var både trivelig og bra å høre det opprinnelige Rumble in Rhodos komme samnen igjen på plateselskapet Mas-Kina Recordings Label Night på Vaterland i Oslo fredag 12. desember, den første av to utsolgte kvelder der de oppttådte med bestillingsverket The Weight of This Mistake – debut-EPen fra 2004 på nettopp Martin Rygges plateselskap – sammen med labelmates som Beaten to Death og Kambodsja. Korean Cars og Grant The Sun var også med på festen eller julebordet til hele Follos musikkmiljø.

Fremdeles tynget og opprørt av feilene sine

Intense piskende gitarriff som roes ned til en melodilinje før vokalen bryter inn. Thomas Bratlie Haugland høres fremdeles tynget og opprørt av feilene sine selv om det som var liv og død i ungdommen nok ikke lenger er like viktig.

Program-messig åpner de med EP-en The Weight of This Mistake spilt i riktig rekkefølge. Vi får derfor selvsamme tittelkutt aller først. Bandet har funnet tilbake kjemien og lykkes med å få frem den uforløste energien som var den drivende kraften.

Musikken vi får høre ligger mest i skjæringspunktet mellom posthardcorepunk, indierock og emo, men har også noen elementer av art punk i seg. Noen av rytmene og melodilinjene er litt uortodokse.

Korte sett og kjappe omrigg

Låten som har tålt tidens tann best er definitivt “Cut Out To Fit In”. Med virvlende trommer, start-stop dynamikk og deilig sprut er det fremdeles et fengende stykke rockeharmoni som kommer til uttrykk i låten, som aller først ble sluppet på en splitt-singel med Infidels Forever.

Om dette har vært en kveld med korte sett og kjappe omrigg, gir kvintetten oss likevel noe mer enn bare disse fire låtene som var grunnlaget for feiringen og at de kom sammen igjen. Fem ekstra låter får vi.

Gløden og formidlingsviljen tar en langt

Aller først tas vi med til debutalbumet Own Me Like The City og “Pave The Way” tett fulgt av “Compete With The Age of Innocence” fra samme plate. Og ja, er det ikke nettopp spor av ungdommelig uskyld og pågangsmot vi kan høre i disse sangene fulle av driv, sprut, oppfinnsomhet og catchy melodier. Rumble In Rhodos fikk nok mer grep om virkemidlene med alderen, men gløden og formidlingsviljen tar en langt.

Denne finnes det en morsom video til om dere hadde internett på den tiden, kommenterer gitarist og backingvokalist Frode Kristensen i introen til “Open Nerves.

Kan ta fyr i gjensynsglede og nostalgi

Bassist og iblant backing-vokalist Henrik Lie kommenterer at det å spille etter Beaten to Death er som å hoppe etter Wirkola, men at de takler det.

“Lotus Challenger” er neste låt. Nok en låt der Marius Lübbe får demonstrert sine intense av og på tromme-ferdigheter og den ikke helt konvensjonelle låtstrukturen trer frem. Vi kan se at vokalisten begynner å bli litt sliten. Det drikkes mye og ofte av vannflaska. Mye brede gjenkjennende smil er å se i salen, enkelte har reist fra Bergen for å overvære konserten med gamle helter.

Når så “Flavoured Envy” kommer som siste nummer, eksploderer salen i vennlig pogo dans og allsang. Også gitarist David Bratlie slenger seg med i likhet med tvillingbror og hovedvokalist Thomas Bratlie Haugland. Rumble in Rhodos har vært savnet i miljøet. Da var det fint å ha de her sammen igjen for en kveld og to.

Gled dere til i kveld venner av norsk emo og indie! Mas-Kinas julebord kan ta fyr i gjensynsglede og nostalgi.