Sivert Høyem begeistret i Borggården på Olavsfest

Denne kvelden var det publikum i Trondheim som fikk gleden av en aften med en av de største og mest karakteristiske stemmene i norsk rock. Rundt 4000 hadde tatt veien for å høre Sivert Høyem og hans gruppe. Entusiasmen var stor da han takket for seg litt før kl 23 lørdag kveld.

Jeg satt på ei steinhelle og forberedte konserten da Sivert Høyem begynte opptredenen sin. Jeg måtte raskt bane meg vei frem til sperringen foran scena for å få noen nærbilder. Der så jeg Sivert Høyem og gitarist Cato Salsa fremst på podiet. De hadde åpnet med en låt fra 2011, «Blown Away.» Denne var rolig og litt treg i rytmen, men jeg fikk med en gang en følelse av noe majestetisk ved å høre dette og samtidig se de to på scena.

Nytt album og ny stil fra Sivert Høyem

Jeg trakk meg så tilbake og ned mot lydteltet. Der hørte jeg Sivert Høyem spille både tittelsporet og åpningslåten fra den siste plata si, «Dancing Headlights.» Dette er en virkelig god låt, og kanskje er den det sterkeste «kuttet» på denne skiva. Jeg vet ikke hva publikum fikk med seg, men jeg tror Sivert Høyem forventet en større respons. La meg si det sånn at det var lettere å høre at dette er en god sang ved å lytte på selve plata. Sangen har kanskje ikke festet seg helt enda. Ellers er det flere andre gode låter med et ulikt musikalsk uttrykk på denne plata.

Hele det siste albumet er kritikerrost. Sivert Høyem har lagt om stilen litt. Han har nå satset på kortere sanger og en strammere regi. På den siste plata kan alle sangene på en måte stå alene. Tidligere tenkte han mer konseptuelt og tok med låter som passet inn i tematikk eller stemning. Han så albumet mer under ett. Den nye stilen er nærmest umulig å gjennomføre fullt ut på konsertene. Her er han forpliktet til å spille diverse kjente låter fra hele karrieren, og jeg registrerte sanger fra 2005 og opp til 2025. Da blir det noen lengre sanger.

Sivert på kassegitar

Det var også med to Madrugada-låter som den avdøde gitaristen Robert Burås har vært med å skrive. Den første var «Honey Bee», som er å finne på albumet Madrugada (2008) og Live at Acropolis fra 2017. Madrugada gjorde i sin tid suksess i Hellas, og det har vel også Sivert Høyem til en viss grad gjort. Han spilte nå på kassegitar, og lyden var fremtredende. Gitaristen tok også en fin solo på en akustisk gitar. Stemningen i låten og Siverts vokal i det nedre registeret av stemmeleiet gjorde at sangen fikk en sound tilpasset det mørke og mystiske. Det går vel i retning av noe dommedag i teksten her. Han inviterte også til allsang, og den responsen fikk han også fra publikum.

Ellers vil jeg trekke frem en sang med et litt spesielt akkompagnement. Dette er «The Boss Bossa Nova.» Det er et slags ostinat her som går i den samme tonearten i store deler av sangen. Det betyr at det samme akkompagnementet gjentar seg. Sammen med den mørke stemmen til Sivert får dette en mystisk effekt. Sangen tar seg opp etter hvert. Dette ga variasjon i konserten.

Ulike besetninger

Hvilke instrumenter som var i bruk, varierte i den en og en halv time lange konserten. Naturligvis var det fortrinnsvis hele gruppa som spilte, men keyboardisten var også med på el-gitar. Dette gjorde han for eksempel på sangen «Black & Gold» fra 2015. Her fikk vi fint samspill mellom de to på gitar og et luftig lydbilde. Ellers var Sivert også alene sammen med keyboardisten i enkelte partier av låter. Dette gjaldt også gitaristen. Helt alene opptrådte han med kassegitar på storlåten «Majesty.» Dette ga denne sangen en spesiell nærhet og atmosfære.

Det var ulike instrumenter som var fremtredende i lydbildet. Varemerket til Madrugada og Sivert Høyem har vel vært den overstyrte elgitar-lyden. Dette var der i fullt monn i Borggården også, men noen ganger var elpianoet mest hørbart og andre ganger var det kassegitarene.

Stemmen til Sivert Høyem

Han har vel en barytonstemme, og også en kraftfull sådan. Dette er ikke en direkte rå rockestemme selv om han kan være høy og markant i enkelte deler. Mørk og melankolsk er den, men også med sarte uttrykk. Dette bruker han for å få frem nyanser i det vokale og i musikken sin. På mer energiske rockelåter så bruker han også stemmen på en råere måte.

De mest kjente sangene kom mot slutten

Jeg har allerede nevnt sangen «Majesty», og den kom som nest siste låt i det oppsatte programmet. I ekstranumrene ble det en noe mer markant rockesound. Først var det «Love vs. The World» fra sistealbumet før vi fikk storslageren «The Kids are on High Street.» Denne frembrakte naturligvis en utrolig stor stemning blant publikum. Sangen er fra 2005 og fra Madrugada-tida. Robert Burås er med som låtskriver her også. Helt til slutt fikk vi den rolige og stemningsfulle sangen «Hollow» som også er på Sivert Høyems album fra dette året, Dancing Headlights.

Sivert Høyem uttalte under konserten at han hadde et forhold til Trondheim fra barnsben av, og at han hadde likt seg rimelig bra på scena i Borggården. Han skålte derfor med publikum før gruppen takket for seg. Det var 4000 tilhørere foran ham på arenaen, ikke akkurat dårlig.