Sjelfull og fargerik åpning av Piknik i Parken

Urban, flerkulturell og sjelfull var den første dagen på årets Piknik i Parken i Sofienbergsparken i Oslo hvor de store amerikanske hovednavnene TLC og De La Soul ikke helt levde opp til våre skyhøye forventninger og Sa_G kanskje var det mest forfriskende innslaget med sitt selvsikre og eggende sett tidligere på ettermiddagen.

Solen skjulte seg iblant bak skyene, men varmet stort sett godt og ga oss alibi til å ha på solbriller mesteparten av tiden.

Mannskoret ønsket velkommen med å snakke om begravelser, endetider, Sylvi Listhaug og Nigel Farage og bydde opp med låter fra «de fire store norske» (Dum Dum Boys riktignok i form av Racer og deres nye VM-låt på anlegget før gjengen gikk på) og Billy Bragg. Så var det klart for yngre norske krefter i form av artister som Charlotte Dos Santos, Makosir og Sa_G før nostalgien igjen ble det sentrale da det store amerikanske hiphop-navnet De La Soul inntok hovedscenen Sophie. Nå redusert til en duo, også live, etter dødsfallet til David Jude Jolicoeur alias Trugoy the Dove 12.februar 2023.

Energifylt liveopptreden med De La Soul

Long Island, New York-gruppen med utspring i kollektivet Native Tongue (sammen med Jungle Brothers, A Tribe Called Quest, Queen Latifah og Black Sheep) east coast hip hop sammenføyde jazz og soul og var viktige for rap-genrens utvikling med sitt mesterverk 3 Feet High and Rising. Å få anledning til å oppleve de i en park i sentrale Oslo er naturlig nok en aldri så liten begivenhet man ikke bør skusle bort.

Det er en energifylt liveopptreden vi får fra Kelvin «Posdnous» Mercer og Vincent «Maceo» Lamont Mason Jr. som altså har valgt å fortsette uten sin barndomsvenn under samme navn. Posdnous rappende i front, Maceo som MC og DJ lengre bak på scenen, men han tar ofte turen fremover for å rappe og danse og med det bidra til å bygge opp kommunikasjon og stemning med tilhørerne. Der bak scratcher han og legger på beats.

Ikke et «Greatest Hits»-sett

Det er ganske langt unna et «Greatest Hits»-sett de leverer der ikke alle låtene er like kjente, og responsen uteblir i en slik grad at rapperne faktisk påpeker det selv fra scenen. Vi kan også observere at det tynnes mer og mer ut i rekkene utover i opptredenen deres selv om atmosfæren og feedbacken tar seg opp utover når de drar på og leverer mer kjent materiale.

De nye låtene glir sømløst inn blant de eldre, men vekker likevel ikke samme glede blant tilhørerne som nok i større grad er TLCs publikum. Stemningen stiger mange hakk når «Me Myself and I» klinger utover parken med sitt Funkadelic-sample. Da synges det med, filmes og danses ivrig hvor vi snur oss.

Hvilken dag er det i dag?

Hvilken dag er det i dag undrer 56 år gamle Mercer og nekter å godta publikums forslag og påpekning om at det er torsdag. De vil nemlig spille «A Rollerskating Jam Named Saturdays».

Og joda her er fremdeles både karisma og magi tross at det magiske nummeret er redusert til to heretter.
Muligens er Maceo nysingel eller noe. I hvert fall finner Posdnous et poeng i å kommentere at han synes bandkollegaen er verdens vakreste – eventuelt er det bare nok et eksempel på lekenheten og humoren deres.

Nostalgi med TLC

Redusert i antall originalmedlemmer var også r n b-trioen TLC etter dødsfallet til Lisa Lopez i 2002, men de stilte ikke alene med sine fire dansere, trommis, keyboardist og bassist utover gjenlevende Tionne «T-Boz» Watkins og Rozonda «Chilli» Thomas .

De gleder seg over at det er barn tilstede og mener at TLC er utdannende og familievennlige, men unnskylder seg også overfor de yngste litt tidligere på grunn av de mange bannordene. Vi bare nevner skandalene rundt Chillis høyreekstreme meninger og økonomiske støtte til Trump-kampanjen i forbifarten som motargumenter og tanker om at noe av både kreativiteten og radikaliteten forsvant med Lopez.

Er de like progressive i dag?

Lydbildet er vel ikke ideelt. For anmelder og venner låter det litt hermetisk. Dog skal de begge og særlig T-Boz ha for å levere god fyldig vokal. Vi er ikke like overbevist av backing-bandet som også faller litt inn og ut av lydbildet underveis.

Dansen og det visuelle imponerer og gir oss følelsen av hvilket stort popkulturelt fenomen gruppen var og deres status sammen med andre 90-talls ikoner som Salt N Pepa og En Vogue som de dro ut på «Its Iconic» turné med.
Viktig er TLCs banebrytende rolle for å introdusere feministiske ideer og tanker til nye generasjoner. Jeg er mer usikker på om de har noe mer å tillegge til denne tradisjonen nå og spør meg om de er like progressive i dag?

Alt i alt verdt å ta turen

Bortimot alle på gresset synger med når deres nummer en-slager «No Scrubs» kommer og synger eller nynner man ikke melodien så filmer man og/eller danser entusiastisk med til oppfordringen om at jentene ikke skal godta noe slinger i valsen fra oss menn. Nå sier de riktignok i forkant at for i kveld gjelder det ikke de tilstedeværende mennene, for de vil ha fest.

Signatur hiten «Waterfalls» er naturligvis også en vinner. Derimot har jeg vanskeligere for å skjønne hvorfor et knapt sett på en time må inneholde dansepauser og DJ-intermezzo i stedet for å fokusere på gruppens egne slagere, men noterer meg at også dette ser ut til å falle i god jord hos mange blant publikum.

Jeg synes nok også at de burde fått inn noen til å synge Lopez linjer eller fokusert på låter hvor de to andre gjenlevende og tilstedeværende er mer prominente selv om det på sett og vis også er en måte å ære det avdøde medlemmet å gi så stor plass til hennes forhåndsinnspilte vokal.

Alt i alt verdt å ta turen, men det spørs om vi kommer igjen om det skulle bli en neste gang.

Forfriskende og potent Sa_G

Mer forfriskende og potent her og nå føltes det eggende og selvsikre settet til fremadstormende Sa_G litt tidligere på ettermiddagen som var en herlig kontrast til de snillere, sjarmerende og lovende Makosri og Charlotte Dos Santos.

Gunnhild Roel Jønnum skryter og twerker og pisker frem kåthet og affeksjon ute blant et stadig større publikum på den minste scenen, Petrus, godt hjulpet av sine to åmende dansere, sensuelle bevegelser og gjesteopptredener fra Bertine Zetlitz og Bianca. Det er frekt, ultra feministisk, livsbejaende og utfordrende. Så får vi se da om Jønnum gjengjelder tjenesten og joiner Zetlitz på lørdagen under hennes opptreden.

Det kokte forresten i den overfylte Sofienbergskirka, ny scene av året, under SBTRKTs DJ-sett hvor både artist og publikum virket å kose seg glugg.

I dag venter den store dagen under årets festival med David Byrne i nesten to timer. Du verden hvor vi gleder oss!

Alle foto: Luis Benitez Ruiz og Jan-Olav Glette.