Slagmaur – Hulders Ritual

Etter en nesten ni år lang ventetid siden forrige fullengder har Slagmaur endelig sluppet sitt nye album, Hulders Ritual. Og som så mange hadde håpet på – og enda flere fryktet kanskje – er ikke dette en enkel oppfølger. Dette er et verk som både forsterker og forvrenger bandets egenartede uttrykk til et nivå som utfordrer lytteren fra første sekund.

Vurdering

Slagmaur – Hulders Ritual 5/6

Deilig ubehagelig

Lydbildet på Hulders Ritual er mørkt, tett og til tider direkte ubehagelig. Plateåpneren «Ritual Dogs» kaster deg rett inn i en bølge av aggressive, nesten teatralske black metal-gitarer, hvor vokalen er skrikende, vridd og kompromissløs – et brutalt møte som setter tonen for resten av albumet.

Samtidig finnes det en fryktinngytende hypnotisk kvalitet i mange av riffene, der repetisjonens kraft både sliter på tålmodigheten og suger deg dypere inn i en tranceaktig, mørk sonisk ritual.

Et originalt uttrykk

Det som gjør Hulders Ritual spesielt er hvordan Slagmaur ikke bare forankrer seg i tradisjonell norsk black metal, men også vever inn elementer som kan minne om folketoner og gammel nordisk folkemusikk – ofte i form av stemningsskapende partier, rituelle vokaler eller mer melodiske innslag som bryter opp den dystre massen.

Dette gir albumet en nesten mytisk kvalitet, som om du hører lyden av en mørk skog full av skjulte skapninger og urgamle ritualer.

Kjente gjester

Produsent Snorre W. Ruch (THORNS) bidrar også til det særpregede uttrykket, hvor produksjonen like gjerne kan føles lo‑fi og skitten med vilje, som den kan gi plass til skarpe, klare detaljer når det trengs. Dette forsterker inntrykket av at Hulders Ritual vil både fascinere og frastøte – det er ikke et album som søker koselige lytteropplevelser, men et som utfordrer og konfronterer.

Gjesteopptredener fra kjente navn i nordisk black metal som Hoest (vokalist i Taake), Silenoz (gitarist i Dimmu Borgir) og D.G. (frontmann i islandske Misþyrming), kombinert med musikalske overraskelser som uventede instrumentale vendinger og rytmiske eksperimenter, gjør Hulders Ritual til en minneverdig utgivelse.

Dette er verken svartmetall for nybegynnere eller for dem som søker lett fordøyelige melodier – her er det mørke, ritualistiske landskap som åpnes opp, og som krever tålmodighet, nysgjerrighet og et ønske om å utforske det ubehagelige.

Kort sagt: Hulders Ritual er et unikt og urovekkende album som gjør ventetiden verdt det.