Sommerfest Festningen – Den nye festivalen i Trondheim

Helga 13. og 14. juni ble den andre utgaven av festivalen Sommerfest Festningen avviklet. Arrangørene oppe på Kristiansten festning har alliert seg med artisten Staysman, og sammen har de meislet ut et konsept for sommerfest og festmusikk.

Publikumsoppslutningen var upåklagelig. Det var rundt 8000 tilhørere på fredag og om lag 10 000 på lørdag, og da var det utsolgt. Denne festivalen har en noe mindre kapasitet enn den oppe på Festningen i slutten av august. Arrangørene har tatt med seg erfaringene fra denne festivalen når de nå har laget en ny på forsommeren.

Det nye nå var at «bøgda» skulle flyttes til byen. Altså de skulle gjenskape en stemning av «fæst på lokalet» for folk. Selv om det er mange festivaler i Trondheim, så mente arrangørene at vi manglet en skikkelig trønderfestival.

En fyllefestival?

Da jeg forberedte meg på å dra på Sommerfest, tenkte jeg litt gjennom hva som ville vente meg. Det som kom opp i hodet mitt, var snuslepper, skinnvester, godt «signe» ansikter, riv og rav inne på området og «grøftefyll» utenfor.

Jeg så for meg de som enda drømmer om «halve kaffekopper og ei på innerlomma.» Det var situasjonen på festlokalene i Trøndelag på 1960-, 70- og delvis 80-tallet. Den resterende halvparten av kaffekoppen skulle fylles opp med heimbrent og bli til den vidunderlige trønderske drikken «karsk.» Kjøpte du kaffe på trønderske samfunnshus på den tida, så sto det en halv kopp foran deg på disken.

Skribenten tok feil

Det første som overrasket meg, var den unge alderen på festdeltakerne. De var for det meste mellom 20 og 25 år. Naturligvis var det et sjikt også i slutten av tjueårene og oppover i trettiårene. I tillegg til dette var det litt spredte innslag lenger opp i aldersgruppene.

Gjennomgående var folk likevel unge. Disse har ikke opplevd bøgdelokalet slik det en gang var. Det er vel mer det at bygdefestene er nedlagt. Samfunnshusene står tomme i helgene, eller de er leid ut til private arrangementer. Denne festkulturen har langt på vei forsvunnet fra de landlige områdene. Festivalene har tatt over, men de er det langt færre av.

Behov blant ungdommen

Det virker på meg som det nærmest er et oppmagasinert behov for den type arrangementer blant ungdommen. Det å komme seg ut, ha det moro, høre musikk og møte likesinnede tror jeg er noe av suksessen til denne festivalen. Det er også det folkelige i dette som jeg tror appellerer. Her kommer vanlig ungdom sammen og gleder seg over festmusikk og et felles samvær.

Det er nok også et større innslag fra områdene rundt Trondheim, og i tillegg er det noen langveisfra. Som markedsansvarlig Rachel Nordtømme skrev til meg: «Dette er festivalen for alle med en trønder i rockefoten.»

Erfarne musikere

Om publikum er unge og håpefulle, så er mange av artistene både to og tre ganger så gamle. Flere av disse musikerne er i 50- og 60-årsalderen. Dette gjelder for eksempel DDE, Rune Rudberg, Sie Gubba, Vassendgutane og Bobbysocks. De andre artistene er heller ikke pur unge. Det er jo da litt moro å se at disse appellerer så mye til sine unge tilhørere.

Alle de jeg nevnte nå, har flere tiår med erfaring fra trønderske scener. En kan jo i og for seg si at det er et tomrom for artister i alderen mellom publikum og de som opptrer nå. Rachel Nordtømme mente at det er et visst tilsig av nye grupper i denne kategorien «festmusikk.» Hun mente det derfor var muligheter for variasjon i artister i kommende arrangementer.

Jeg skal ikke betvile det, men akkurat denne sommeren er det omtrent de samme artistene som kommer til Tydalsfestivalen, og noen av de samme på countryfestivalen på Vinstra.

En ufattelig sangglede

Det at disse tusenvis av ungdommene lytter til musikken fra de her artistene, var allsangen et bevis på. Sangen runget over arenaen gjennom begge kveldene. Det som imponerte meg, var at publikum kunne så mange sanger, og at det var til artist etter artist. Jeg tror de unge følte et sterkt fellesskap gjennom dette. Ikke det at de kjente hverandre, men at de sang på de samme sangene. Det er tydelig at dette er noe som spilles på vorspiel, jentefester, hagefester etc. Det er bra at vi kan ha noe felles for en del unge. Det er ikke så forferdelig mye igjen av det i dagens samfunn.

Høy allsangfaktor

Noen av de som virkelig fikk opp allsangfaktoren ute på arenaen, var Vassendgutane, DDE, Sie Gubba og Staysman. Men alle artistene hadde et mer eller mindre stort publikum som støttet dem med allsang. De har refrenger som kan være såpass enkle at folk husker dem og blir med når det trengs.

Nå kan det heller ikke stikkes under stol at disse gruppene har opparbeidet seg en formidabel tilhengerskare. De har turnert rundt om i det ganske land, og mange er blitt kjente med dem. Det var tettpakket på arenaen da disse spilte.

Hva er egentlig festmusikk?

På Wikipedia står det: «Festmusikk er en sjanger innen norsk populærmusikk som kjennetegnes av et høyt energinivå, fengende melodier og drivende rytmer. Ofte er det med røtter i ulike sjangre. I Store norske leksikon står det at sjangrene ofte er country, EDM og hiphop. Personlig vil jeg også legge til at det kan være noe pop, og til dels også litt av typen ompa-pop. Som regel er det et høyt tempo, en friskhet og en trøkk i musikken.

Tekstene er enkle, lettforståelige, humoristiske og moralsk litt på kanten. De kan også inneholde noen språklige klisjéer og banaliteter. Noen eksempler kan være: «One night stand», «Jeg vil ha moren din», «Jeg vil ligge med deg», «Muggene er megasvære», «Jeg danser best når jeg er full» og «Har du lyst, har du lov.»  Det handler mye om fest, det å leve livet, fylle seg og å «ha det kost sammen.»

Fest-country

Personlig mener jeg ikke alle gruppene denne helga faller inn under begrepet festmusikk. Dette gjelder særlig Bobbysocks og folkrock-gruppen Staut, men også Sie Gubba og DDE. Disse spiller på fest og til dans, men jeg kan ikke se at de sammenfaller med Vidar Villa, Freddy Kalas og Staysman. Her er tekstene en del frekkere. Carina Dahl er vel en litt mykere variant av dette, og Vassendgutane ligger tett opptil. De er de fremste eksponentene for humor innen denne sjangeren. Det er gruppens store varemerke. De karakteriserer selv musikken sin som fest-country.

Festmusikk i skuddet

Saken er at denne musikkformen har fått et kraftig oppsving. Den har trengt gjennom i nye miljøer, og det er ikke lenger bare de som vil ha «bonfæst i by´n» som liker dette. Faktisk har også nye medier meldt seg på. På NRK mP3 spiller de denne musikken nå. Der var det nå bare elektropop tidligere. Nå hadde de faktisk folk ute på Sommerfesten som gjorde intervjuer med ungdommer.

Det er noe i dette enkle og lettforståelige som fenger ungdommen. Det var nok ikke tilfeldig at denne festivalen var helt utsolgt på lørdag. Jeg regner likevel med at denne musikken først og fremst brukes i sosiale sammenhenger. Den fordrer helst et feststemt publikum. Noe lyttemusikk er ikke dette.

Masse hyggelige mennesker

Personlig så jeg ikke noe spesielt negativt. Det var helt sikkert noen i overkant vasne blikk etc, men jeg merket ikke noe ubehag av betydning. Det eneste var en guttegjeng ved siden av meg som absolutt skulle sitte på skuldrene til hverandre. Jeg kjente at noen falt litt over meg da han ene tippet av. Ikke bra, men det var nå stort sett det jeg merket.

Inne i presseteltet var de imidlertid ikke helt enige med meg. Noen der mente at det hadde blitt klart for mye for en del, og at det også hadde vært litt bråk. De var observante på i overkant berusete når de skulle intervjue festdeltakerne på arenaen.

De fremholdt også at det drikkes like mye på denne Sommerfesten som de gjør på festivalene Neon og Festningen. Disse har til opplysning nesten dobbelt så mange besøkende. Det er klart at dette kan være en indikasjon. Personlig tror jeg at det er en del folk som er litt eldre på Sommerfesten enn hva det er på de to andre. Det var ikke de aller yngste som kjøpte ølhanker med fem pils i slengen.

Selv så jeg stort sett glade og feststemte ungdommer. Det var masse vennegjenger av begge kjønn rundt om. En del av disse holdt hverandre i hendene og gikk på rekke da de forflyttet seg. Mange av ungjentene drakk også lite.

Det var heller ikke bare lett å få kjøpt disse drikkevarene. Det var enorme køer i alle rekkene foran drikketeltet. Og sånn var det nærmest hele tida. Neste år må arrangøren gjøre noe med dette. Det må være flere utsalgstelt. Men dette er også det eneste jeg har å klage på. Jeg var storfornøyd med resten.