Stein Torleif Bjellla – Velkomen skodde

Stein Torleif Bjella gjør det igjen og gir ut et særdeles sterkt album. Det har nærmest blitt en naturlov.

Med Velkomen skodde legger han inn en skarp søknad om årets utgivelse, og føyer nok en klassiker til sin katalog. Mannen fra Øvre Ål har tidligere gitt ut sterke album som Heidersmenn (2009), Vonde visu (2011) og Øvre-Ål Toneakademi (2020).

Velkomen skodde er hans sjuende studioalbum, og han har med seg et usedvanlig sterkt knippe musikere der kanskje det mest bemerkelsesverdige er at herrene Marc Ribot og Daniel Lanois bidrar. Lanois er kjent som både produsent (U2, Peter Gabriel m.fl.) og musiker, og samarbeidet mellom ham og Bjella kom i stand via fotograf Marthe Amanda Vannebo.

Geir Sundstøl loser albumet trygt og stødig i havn som produsent. Det vil si «stødig» er ikke rett uttrykk når det gjelder Sundstøl, han gjør et eksepsjonelt stykke arbeid både på produsentsiden og som instrumentalist. Det er ikke mye skodde i lydbildet i hvert fall.

Slekt og musikervenner

Ellers får Bjella god hjelp av både slekt og musikervenner. På kor trør døtrene Bergljot og Beate til på noen låter. David Wallumrød trakterer tangentene, Kenneth Kapstad og Erland Dahlen styrer rytmen og Eirik Øien basser på flere låter. Steinar Albrigtsen stikker innom på kor på «Livet e for den som leva.»

Velkomen skodde åpner med tittellåten «Skodde» i lett latinske rytmer med melankolien fint drysset over. Daniel Lanois spiller bass og har produsert, Sundstøl trakterer nylonstrengene på utsøkt måte. En meget god inngang på albumet.

Melankolien setter sitt gode og tydelige preg på låtene. Noen ganger tenker man fado, en musikkform Bjella tidligere har ytret begeistring for. På «Kald og reservert» går tankene mot Cohen. Sjekk koringen (Karin Okkenhaug), minner ikke den litt om Cohen-låten «Dance me to the End of Love»? Apropos vokale prestasjoner: Kvedarkvintetten setter sterkt vokalt preg på «Tilbake til byen,» en av de mer lystelige låtene på plata.

Sterk låtskriver

Marc Ribot, som mange antagelig ble først kjent med på Rain Dogs-plata til Tom Waits, gir låtene han er med på et løft med sin originale spillestil på elgitar. Sjekk f.eks. gitararbeidet i «Kjell Hårspray,» det er klassisk, elektrisk Ribot-twang. Nettopp derfor er det verdt å merke seg at han også spiller nydelig akustisk gitar på «Lengte, lengte.»

Nå har vi snakket mye om de flinke medhjelperne, men uten de sterke låtene og stemmen (både i direkte og overført betydning) til Stein Torleif Bjella hadde det ikke hjulpet særlig med de gode hjelperne.

Bjella har bygd et tekstlig univers som er av høy litterær kvalitet. Hvilke andre norske artister har gitt den sårbare og lengtende mannen en like sterk stemme? Det skal han ha masse kred for, og på Velkomen skodde bare befester han sin posisjon som den kanskje sterkeste låtskriveren i norsk musikk akkurat nå.